Mer og mer nysgjerrig på sin finnmarksidentitet etter 25 år på Østlandet

– Jeg er finnmarking, sier Rolf Aikio.

Til tross for 25 år i Sarpsborg holder han på sin identitet som finnmarking. Han er født i Nesseby i 1958 og flytta som femåring til Rafsbotn i Alta. Her bodde han det meste av tida til han flytta til Sarpsborg. Gjennom oppveksten hadde han en sterk tilknytning til bygda Gandvik i Nesseby.

Rolf Aikio har fotografert i 45 år og forholdet til Finnmark ser man i bildene. Nylig blei en del av hans bilder vist på en utstilling i Horten i forbindelse med et åpent møte som Norske Kvener Ytre Oslofjord ved leder Unni Elisabeth Huru arrangerte.

– Bildene sier litt om finnmarkingen som berges i naturen man er gitt.

Blikkboks med negativer ga han fotointeresse

På utstillingen blei også bilder av Rolf Aikios to onkler, Jon og Ole, vist. De er et resultat av at Rolf som ungdom kom over en blikkboks med negativer og bilder som egentlig var kassert. Etter hvert fikk han større og større interesse for bildene og negativene som lå i boksen.

– Jeg har tatt vare på de bildene, for mange av dem har stor fotografisk verdi og det er også kulturhistorie som er viktig å ta vare på. Der begynte min fotohistorie, tror jeg, jeg ble inspirert av onkel Jon og onkel Ole sine bilder, sier han.

Bildene til onklene viste hverdagslivet slik de opplevde det. De var begge ivrige amatørfotografer. Rolf mener bildene holder god kvalitet og at onklene må ha fått inspirasjon av fotografier de hadde sett andre steder.

– Hva har det betydd for deg å finne disse bildene?

– Det er jo viktig for min identitet. Jeg føler litt stolthet over det de to onklene klarte å dokumentere, og de har gjort det på en glimrende måte, syns jeg.

Både deres og Rolfs bilder kan ses på bildenettstedet Flickr.

Sjøsamisk og kvensk

På utstillingen i Horten blei Rolfs bilder vist under tittelen «Finnmarksnatur» og onklenes under tittelen «Bilder fra en blikkboks».

– I forbindelse med utstillinga er det sjøsamisk, kvensk og norsk måte å leve på som ses på bildene. Man ser også kvensk arkitektur, veldig spennende syns jeg, sier han.

Rolf trivdes godt i Gandvik i Nesseby der de fleste av bildene er tatt.

– Det blei et sted der de sto med åpne armer og tok meg imot og det var bare godt å være der.

Altasaken vekket hans etniske bevissthet

Han vokste opp på 60-tallet uten å kjenne til sin flerkulturelle bakgrunn, den var det ingen som snakka om. I forbindelse med Altasaken på slutten av 70-tallet blei han klar over sin kvenske og samiske bakgrunn,

I 2006 tok han slektsnavnet Aikio, som var mora sin families navn. Slekten kom til Nesseby fra Enare via Karasjok. Her fant han flere finske navn som han syns var spennende.

– Den nysgjerrigheten på identiteten har vært spennende. Jeg har oppdaga Nesseby- og Polmak-slekta i Gandvik og alle de finske spennende navnene.

Aikio-slekta kom til Nesseby via Karasjok. Alle som heter Aikio er i slekt via denne linken, sier han.

– Hva tenker du om interessen og kunnskapen her i sør for bakgrunnen vi har i nord med «tre stammers møte», er den god nok?

– Nei, den er ikke god nok, selvfølgelig ikke. Men det er gryende interesse for identitet.

Selv merker han det mer og mer etter hvert som han blir eldre.

– Nå når jeg er blitt 64 år, så blir jeg mer og mer interessert i hvem jeg er og hvor jeg kommer fra.

Og etter 25 år på Østlandet så er Rolf Aikio fortsatt finnmarking god som noen.

– Som du hører så har jeg ikke endra dialekten som mange andre gjør. Jeg mener at dialekten er en veldig viktig del av identiteten. Så jeg er finnmarking, ja.