Rognbollesuppe – fra hverdagsmat til festmat

I Skibotn er rognbollesuppe en viktig del av kulturen. Slike mattradisjoner ønsker man å ta godt vare på – både på kvensk og på samisk.

– I gamle dager spiste man «fesk» seks dager i uka. Når tilgangen på kjøtt var dårlig og man ønsket litt variasjon i kosten, kokte man en kraftsuppe med rognboller, forteller språkmedarbeider Sven Mannela fra Storfjord språksenter (Omasvuonon kielikeskus).

Selv snakker han flytende kvensk, finsk, samisk, svensk og norsk, og er opptatt av at de gamle tradisjonene på Nordkalotten (Pohjoiskalotti) tas vare på. Matkulturen er en viktig del av dette. For å lære skibotnværinger kvensk eller samisk, er det best å lage kurs der man gjør noe i lag. Matkursene har falt i smak hos alle folkegruppene, sier språkarbeider Sven Mannela stolt.

– Eldre folk orker ikke å sette seg på pulten med en bok foran seg. De vil heller lage mat og lære språk samtidig. Vi snakker kvensk og samisk, og slik lærer de ord knyttet til matlaging. De kan bruke denne terminologien hjemme og lære det videre til andre. Slik kan språket bli mer levende, forteller Sven Mannela på kvensk.

– Sven, si det på samisk også, oppfordrer én av kursdeltakerne. Og slik blir det.

• Her kan du høre Sven Mannela på kvensk

Viktig lokal mattradisjon

Mens kursdeltakerne vrimler rundt omkring på skolekjøkkenet og prøver å få best mulig oversikt over det som skjer på komfyren, har kokken Ann Kristin Hansen alt under kontroll. Hun kom fra Manndalen til Skibotn for 22 år siden da hun begynte som kokk i «Senter for nordlige folk». Der måtte hun lære å lage den sjøsamiske rognbollesuppen på «røde rappen», for retten var nemlig svært populær. Folk som kom til seminar og kurs på stedet, var veldig interessert i å smake denne lokale suppevarianten som det gikk gjetord om.

– Tidligere var rognbollesuppe hverdagsmat, men nå har det blitt festmat. Det er tidkrevende å koke suppen. Det tar cirka tre til fire timer, og folk flest i dag orker ikke å bruke så lang tid på å lage mat. Gammel mattradisjon går dessverre tapt, sukker Hansen.

Men heldigvis har en håndfull vitebegjærlige kursdeltakere funnet veien til skolekjøkkenet på Skibotn skole. De følger ivrig med hva kokken forteller og gjør.

– Først koker man kraft av tørket kjøtt av sau. Imens lager man rognbolledeigen som består av rogn, egg, melk, grovbakstmel og hvetemel, og salt og pepper. Alt eltes grundig for hånd og så blander vi rikelig med biter av tørket kjøtt i deigen, forteller Ann Kristin Hansen til sitt publikum.

Etterpå skal alle få koke rognboller i krafta slik at de lærer hvordan det skal gjøres. Krafta må være på kokepunktet, men ikke «mollkoke», minner kokken. I den siste halvtimen av koketiden tilsettes terninger av poteter, gulrøtter og kålrøtter.

• Les også denne: Kvensk, samisk og norsk tradisjonsmat i ny kokebok

Suppekoking er gøy

Sven Mannela vil blåse liv i kvensk og samisk språk. Samboeren Ann Kristin Hansen ønsker å blåse liv i gamle lokale mattradisjoner. Det er første gang de arrangerer i lag et kurs med alle disse ingrediensene. De samarbeider på en smidig måte og ler ofte.

– Vi har en klar arbeidsfordeling. Hun tilbereder maten, jeg skaffer og foredler råvarene. Jeg er vokst opp i Keinovuopio på den svenske siden, cirka 2 mil fra Kilpisjärvi. Der lærte jeg tidlig alle nordkalottspråk, og var en ivrig fisker allerede fra seksårsalderen. Man lærte tidlig å høste av naturen. Jeg elsker å foredle naturens gaver, forteller Sven entusiastisk.

– Matlagning er gøy! Det er jo nesten ingenting sosialt lenger, jeg synes det er viktig å gjøre noe i lag. Slike kurs er også en viktig møtearena for bygdas befolkning. En av kursdeltakerne her er opprinnelig fra Filippinene. Det er veldig fint at andre er interessert i vår matkultur og at vi kan gjøre noe hyggelig sammen, sier Ann Kristin Hansen.

– Og husk! På kvensk heter rognbollesuppe «mätipullat lihavellissä», og« guoppar maalis» på samisk, skyter Sven inn.

• Her kan du høre om suppekoking på norsk

– Helt nydelig!

Bordet er dekket og alle har funnet sin plass. Stillheten har senket seg. Det er noe andektig som svever i suppedampen over matbordet. Folk har jobbet sammen i flere timer og kan nå smake på maten.

Kun kokken er enda i vigør. Det er tydelig at hun er vant til å tilrettelegge for et godt måltid. Hun serverer hjemmebakte brød og sørger for at alle blir forsynt. Det slurpes og tygges, og en salig velvære senker seg over middagsbordet. Noen sier at rognbollene smaker som saftige kjøttboller.

– Hvordan smakte det?

– Helt nydelig! Virkelig godt, sier Ruth Slettvold henrykt.

Hun er selv fra Kitdalen i Storfjord og hadde bare hørt om at rognbollesuppen skulle være så god. Nå har hun fått smake selv, og hun vet også hvordan suppen skal lages.

Marie Angelsen har også tenkt å lage denne suppen hjemme.

– Slik blir gammel, lokal matkultur formidlet til flere, håper Sven Mannela.