I juni ble det kjent at forvaltingen av den nasjonale tilskuddsordningen for kvensk språk og kultur blir flyttet fra Troms og Finnmark fylkeskommune til Kulturrådet på nyåret. Dette var en politisk avgjørelse som Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) gjorde etter en faglig vurdering.
Under Kvenseminaret i år presenterte departementet og Kulturrådet planene sine til det kvenske miljøet, og ga en tydeligere forklaring på hva endringen vil bety i praksis. Planene ble i all hovedsak positivt mottatt, men det var også flere som var skeptiske til den nye forvaltningsordningen.
Raymond Olufsen, festivalsjefen for Kvenfestivalen – Kväänifestivaali, er usikker på hvordan endringen vil påvirke festivalens muligheter til å få nok penger til drift.
– Festivalens fremtid kan stå på spill, sier Olufsen når NRK Kvensk møter ham etter seminaret.
NRK selvittää
Hvorfor blir tilskuddsordringen flyttet til Kulturrådet?
Fra KDD til fylkeskommunen
Troms og Finnmark fylkeskommune har siden 2020 hatt ansvar for å forvalte den nasjonale tilskuddsordningen for kvensk språk og kultur. Det fikk de fra Kommunal- og distriktsdepartementet (tidligere Kommunal- og moderniseringsdepartementet).
En politisk avgjørelse
I juni meldte KDD at etter en faglig vurdering vil departementet løfte ordningen tilbake til nasjonalt nivå, og gi ansvaret for Kulturrådet.
– Tanken er at det vil være fornuftig å samle alle ordringene på et sted og i et fagmiljø, sier Kristin Solbjør, avdelingsdirektør for KDD.
Er det bra at ordningen løftes tilbake til nasjonalt nivå?
5 stemmer
Skeptisk, men håper på det beste
Olufsen ble festivalsjef i 2021 og har siden arrangert den årlige festivalen i samarbeid med lokale foreninger og institusjoner i Vadsø. Festivalen kan aldri gå med overskudd, og derfor må Olufsen hvert år søke om tilskudd fra ulike støtteordninger for å kunne arrangere en av de største kvenske festivalene i Norge.
Raymond Olufsen er også daglig leder for det kvenske språksenteret i Vadsø.
Foto: Tomi Vaara / NRKEn av de viktigste ordningene har vært den nasjonale tilskuddsordningen som nå skal flytte fra fylkeskommunen til Kulturrådet. I fjor mottok festivalen 100 000 kr fra ordningen og i år tildelte fylket 50 000 kr mer.
– Vi trenger penger, rett og slett for å drive festivalen. Pengene går til utgifter som lønn, leie av lokaler, forestillinger og utstyr, forklarer Olufsen.
I tillegg til den nasjonale tilskuddsordningen har Olufsen vært nødt til å søke midler fra Kulturrådet. De har siden 2019 hatt en egen prosjektstilskuddsordning for alle nasjonale minoriteter, der også Kvenfestivalen har kunnet søke om tilskudd. I år tildelte Kulturrådet 100 000 kr i prosjekttilskudd til festivalen. I fjor var summen 80 000 kr.
På nyåret får Kulturrådet ansvaret for begge tilskuddsordningene som har vært livsviktige for å kunne drive festivalen. Derfor er festivalsjefen nå litt bekymret.
– Jeg er redd for at når begge tilskuddsordninger nå ligger på samme plass, vil det kunne begrense hvor mye penger festivalen får sammenlagt ordningene.
Om festivalen eksempelvis får 150 000 kr fra den nasjonale tilskuddsordningen for kvensk språk og kultur, er Olufsen redd for om Kulturrådet vil prioritere andre prosjekter når de behandler deres søknad til tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter.
– Jeg tror ikke at det skal være slik, men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk. Jeg vil selvfølgelig håpe på det beste, men er veldig bekymret for at endringen vil medføre at festivalen ikke vil få like mye midler fra ordningene som tidligere.
Det hadde vært et stort problem for Kvenfestivalen.
– Vi kunne ikke gjennomført årets Kvenfestivalen uten de tilskuddene vi fikk fra disse ordringene.
Ingenting hindrer dem å søke
Det var Guri Langmyr Iochev og Espen Hernes som var med på Kvenseminaret fra Kulturrådet. Hernes, spesialrådgiver for samfunn og arena, kan forstå hvorfor miljøet kan være litt skeptisk når Kulturrådet overtar den nasjonale ordningen for det kvenske formålet.
– Fylkeskommunen står selvfølgelig nærmere det kvenske miljøet, mens vi har et mer nasjonalt perspektiv i vårt arbeid med nasjonale minoriteter. Vi ser veldig positivt på å ha dette med i arbeidet som vi allerede gjør på området.
Espen Hernes, spesialrådgiver for samfunn og arena.
Foto: Ilja C. HendelHan ser det som naturlig å ha tilskuddsordninger for det kvenske formålet og de nasjonale minoritetene generelt, på samme plass. Når det gjelder Olufsens bekymring, ser ikke Hernes problemet.
– Kulturrådet har allerede i dag flere kunst- og kulturordringer som aktørene fra det kvenske miljøet kan søke om. Ingenting hindrer dem i å søke midler fra begge ordringer, sier han.
Langmyr Iochev, seksjonsleder for infrastruktur og mangfold, sier det samme. Så lenge et prosjekt har et tydelig budsjett som viser hvilke andre finansieringskilder som inngår i budsjettet, kan man godt søke begge ordringer, sier hun.
– Dette for å unngå dobbelfinansiering.
Hun forteller at alle søknader skal vurderes opp mot formålet eller hvor godt de treffer forskriften. Dette må også ses i sammenheng med hvor mange andre gode søknader som kommer inn til enhver tid.
– Jeg kan derfor selvfølgelig ikke forskuttere at det vil bli gitt tilskudd på samme nivå som tidligere til Kvenfestivalen, men det er ingenting i veien for å søke begge steder.
Ifølge henne har Kulturrådet og fylkeskommunen koordinert tilskuddsforvaltningen sammen også i den tiden hvor fylkeskommunen har hatt ansvaret for ordningen. Koordineringen var pålagt fra KDD, og i det lå det at aktørene måtte møtes, og så på søknadene som kom inn til fylkeskommunen og Kulturrådet i felleskap.
Derfor er Kulturrådet godt kjent med å jobbe med begge ordringer.
– Vi oppfordrer til gode, spesifiserte budsjetter, slik at det er lett for saksbehandlerne å se hva festivalen budsjetterer med fra de ulike finansieringskildene, sier Langmyr Iochev.
Guri Langmyr Iochev, seksjonsleder for infrastruktur og mangfold
Foto: Ilja C. HendelUtgjør en tredjedel av budsjettet
Olufsen har startet å se om det finnes andre alternative tilskuddsordninger festivalen kan søke penger fra. Summen som Kvenfestivalen har fått i Kulturrådets tilskuddsordning for nasjonale minoriteter, har vært en tredjedel av festivalens budsjett.
– Hvis man får slike signaler så tenker jeg at man må vurdere om vi skal finne på noe annet å holde på med, sier festivalsjefen.
Planen er å søke midler fra seks ulike ordringer, men siden ingen av disse er sikre pengekilder, er festivalens fremtid veldig usikker.
– De eneste to ordningene man har vært sikre på å få midler fra har vært Kulturrådet og fylkeskommunen. Hvis en av disse to sikre kildene forsvinner, så blir det nok ikke særlig mye å lage en levedyktig festival av.
–Så vi håper for all del at denne overføringen fra fylkeskommunne til kulturrådet ikke vil bety noe for vårt vedkommende