Redd for at historien skal bli feil framstilt

Og hun vil ha debatten inn i Sametinget når «Melding om samiske kulturminner» skal behandles, men der møter hun motstand.

Meldingen skal behandles i Sametingets marssamling og er nå til høring. Da Troms og Finnmark fylkesting i forrige uke skulle si sitt, tok Bakken Kåven opp paradokset om samiske og kvenske kulturminner som er tett sammenvevd, men har forskjellig vern.

• Les også: Vil ikke gi automatisk vern av kvenske kulturminner

I fylkestinget sa hun at det er behov for en grensedragning.

«Som Sametinget selv påpeker så har hvert folk rett til egen historie. Sametinget har i flere tilfeller definert kvenske kulturminner som samiske, til stor forbauselse og avmakt i den kvenske befolkningen», het det.

Hun vil at det settes i gang et arbeid slik at man får klare kriterier for hvordan man skal skille disse kulturminnene. Slik at man ikke frarøver et folk kulturarven sin, heter de forslaget som ikke fikk flertall.

Mente kvenske kulturminner blei samiske

Samiske og kvenske kulturminner er i mange bygder og byer i nord tett sammenvevd. Da Sametinget for noen år siden satte i gang med registrering av samiske bygninger, starta også debatten. Noen mente Sametinget gikk for langt og nærmest «stjal» kvenske kulturminner.

– Folk der ute har jo følt at det er konfliktfylt og følelsesmessig veldig vanskelig at et kulturminne har gått fra å være kvensk til samisk eller fra samisk til kvensk, sier Bakken Kåven.

Det er ikke mange bygg i nord som er registrert som kvenske kulturminner. I fjor ble Tørfoss kvengård og Sappen internatskole freda som de første i Troms. I Finnmark finnes flere bygg som er verna.

Har ikke samme vern

Et av problemene rundt dette er at samiske kulturminner fra før 1917 er automatisk fredet, mens de kvenske ikke har samme vern, sier Bakken Kåven.

Det har blant anna ført til at en tjæremile i Alta måtte vike plass for en trafostasjon.

– Vi vet jo at samiske og kvenske kulturminner ofte henger tett sammen, kulturene er veldig sammenvevd. Og da mener vi det er på sin plass å påpeke de utfordringene det er når det ene har et mye sterkere vern enn det andre.

Men hun ser også positive ting med at samiske kulturminner har et så sterkt vern. I de tilfellene det er en blandingskultur betyr det at også det kvenske vernes.

– Men samtidig kan historien bli feil fremstilt. Man må klare å dra en klarere grense på hva som er samisk og hva som er kvensk og i alle fall få historien riktig, sier hun.

Får nei fra Sametinget

Hun mener derfor at Sametinget må ta det kvenske med når de skal behandle «Melding om samiske kulturminner». Hun varsler et forslag fra Nordkalottfolket under behandlingen der.

Dette avviser imidlertid rådsmedlem i Sametinget, Hans Ole Eira. Han har ansvaret for samiske kulturminner. Han sier Sametinget har støtta opp om det kvenske, og vil fortsette å gjøre det i en framtidig egen sak.

– Men å blande kvenske kulturminner i en kulturminnemelding om samisk kulturminner går ikke, sier han.

– Det samiske er heller ikke så stort og svært, så man må konsentrere seg om det.

Men han føyer til at de skal støtte opp om arbeidet med kvenske kulturminner.

Kvenske organisasjoner og miljøer har bedt om like sterkt vern for kvenske som for samiske kulturminner, men har så langt ikke nådd fram. Bakken Kåven vil ikke gi opp den kampen.

– Man må aldri gi opp håpet om det, sier hun.

Hun viser til at den kvenske kulturen kanskje er enda mer utsatt enn den samiske.

– Man må bare ta dette opp gang på gang med lovgiver slik at de kanskje etter hvert ser det at skal man få et godt vern av samiske kulturminner så må man også verne det kvenske, og skal man få et godt vern av det kvenske så må man også ta det samiske med.

• Les også: Skuffelse over at kvenske kulturminner knapt er nevnt i ny stortingsmelding