Hopp til innhold

Norsk språkbragd hedret med gjev pris i Finland

– Dette er en stor ære, jeg er målløs og veldig rørt, sier Mikael Holmberg. På selveste Kalevaladagen ble den norskboende finlandssvensken Mikael Holmberg hedret for sin innsats med å gjendikte det finske nasjonaleposet til bokmål.

KALEVALA PÅ BOKMÅL

Mikael Holmberg har gjendiktet Finlands nasjonalepos Kalevala til bokmål. Boken ble utgitt i forbindelse med feiring av Finlands 100-årsjubileum i Oslo. Ambassadør Erik Lundberg til venstre, Mikael Holmberg og Elisabeth Johansen fra Orkana Forlag.

Foto: Lars-Petter Prestmoen

Holmberg ble meget overrasket over prisen på 5000 euro fra Kalevalaseura. Og kanskje litt ekstra stolt siden tippoldemora hans kjente Lönnrot. Festlighetene fortsetter til langt ut på kvelden.

Utdeling av Kalevala eposprisen

Her får Mikael Holmberg prisen på Kerava Kunstmuseum

Foto: Privat

Kalevala på bokmål

Mikael Holmberg sin gjendiktning av Kalevala på bokmål ble utgitt av Orkana Forlag i 2017. Dette er den første komplette gjendiktningen av eposet på norsk. Barnebokforfatter og illustratør Mikael Holmberg ga i 2006 ut barneboken Kampen om Sampo historier fra Kalevala gjendiktet etter Elias Lönnrot. Dette ga mersmak og Holmberg ønsket å jobbe videre med Kalevala. Fremstøtet til å oversette hele Kalevala kom for 5–6 år siden da foretaket Lemminkäinen Norge ønsket å gi Kalevala-tekster i gave til sine ansatte i forbindelse med et jubileum. Holmberg lot seg ikke stoppe der, men fullførte til slutt hele verket på 4 år! Spesielt er også det at Holmbergs morsmål er hverken finsk eller norsk, men svensk.

Kalevala på bokmål

Slik ser Kalevalas gjendiktning på bokmål ut. Mystisk og mytisk. Design/illustrasjon Gunhild Vegge og Lars Kolsrud.

Foto: Lars-Petter Prestmoen

Ønsker å nå flest mulig

Bokmål-versjonen er helt klart lettere å lese enn Fliflets versjon på midlandsmål fra 1967, selv om Holmberg har måttet bruke en god del eldre ord og uttrykk. Holmberg har valgt å forenkle metrikken fordi «estetikken i våre dager er helt annen enn for 100–150 år siden». Slik «løsrivelse» gir han også større muligheter til å bruke ord friere i sin gjendiktning, man blir ikke så fastlåst av trykkplassering i ordene.

Versene er også delt opp i kortere sekvenser og fontene er større slik at teksten er visuelt enklere å lese, og verket egner seg utmerket til skolebruk.

Kalevala inspirerer fremdeles

Ulla Piela

Ulla Piela, daglig leder i Kalevalaseura, har hendene fulle når Finland feirer Kalevaladagen. Dagen markeres bredt i hele landet.

Foto: Privat

Kalevala høres i dag i finsk språk, musikk, Suomi-rock, kunst og kultur; Kalevala gjennomsyrer kort og godt hele vår kultur, konstaterer Ulla Piela. På nettstedet Kalevala maailmalla (Kalevala i verden) kan man finne informasjon om oversettelsene og oversetterne, og sidene blir oppdatert fortløpende.

Suomeksi/ på finsk fra 2017: Her forteller Mikael Holmberg om gjendiktningen sin, og Ulla Piela om Kalevalas betydning i dag. Per Kristian Olsen leser det første snittet av bokmålsutgaven.

Kalevala på norsk – en bragd uavhengig av målform

Når Fliflet i sin tid på 1960-tallet valgte å oversette den finske Kalevala til midlandsmål (nynorsk), valgte han dette av dyp respekt for den finske originalen. Kalevala bygger på eldre folkediktning, derfor ønsket Fliflet å knytte bånd til norsk folkevisetradisjon og deres klassiske miljø i Vest-Telemark.

Språket i det finske Kalevala var så rikt at Fliflet selv måtte ut på ordsanking i Telemark for å finne tilsvarende gamle ord og uttrykk for gjøremål og redskap på vesttelemål. Slik som Lönnrot, vandret han i lange tider blant folk og reddet språklige skatter som beriket også det norske språket. For dette arbeidet ble han hedret med Norsk Språkdyrkningslags heidersgåve i 1967. Arbeidet med Kalevala tok 13 år, men den ferdige gjendiktningen ga Fliflet fra seg til forlaget vederlagsfritt.

Hør forhenværende Fliflet å lese det første avsnittet av Kalevala på midlandsmål, og hvordan han ble interessert i eposet (på finsk/suomeksi)