Nordkalottfolket vil løfte kvensk språk og kultur i fylkestinget

– Vi har bestandig vært et parti som har hatt tre stammers møte og kulturen vi har i lag i fokus. Nordmenn, samer og kvener har bestandig vært viktig for Nordkalottfolket, sier Romsdal.

Med en oppslutning på 19 prosent blei Nordkalottfolket det nest største parti i Finnmark, etter Arbeiderpartiet som fikk 22,7.

– De har gjort et valgskred, sa valgforsker Jonas Stein til NRK valgnatta.

Kom overraskende inn på fylkestinget

Det betyr at de får inn sju representanter i det nye fylkestinget i Finnmark. I Troms får de inn en representant.

Kjetil Romsdal fra Alta er en av de nye representantene i Finnmark. Med sin femteplass på lista hadde han ikke regna med å komme inn på fast plass.

– Jeg hadde satsa på at jeg skulle bli «supervara», men nå ser det ut til at jeg kommer inn på fast plass. Når man har stilt til valg så må man jo ta den utfordringen og den jobben som det vil medføre. Det er jeg forberedt på selv om jeg har nådd å være pensjonist en god uke, ler han.

Likeverd og tre stammers møte

Nordkalottfolket stilte til valg til fylkestinget for første gang for fire år siden, da Troms og Finnmark nylig var slått sammen. Den gang fikk de en person inn, det var Toril Bakken Kåven fra Alteidet.

Partiet har sitt utspring i Finnmarkslista som i starten var Alta-dominert. I 2009 skifta de navn til Nordkalottfolket. De har stilt liste ved sametingsvalget og gjorde for to år siden et brakvalg også her. Nå har de representanter fra store deler av Finnmark.

For partiet er likeverd mellom alle som bor i nord det viktigste fokuset. Leder den gang, Toril Bakken Kåven, sa da at Sametinget ikke var en arena for kvenenes kamp.

Romsdal har sittet i Sametinget og sier de har prøvd å trekke inn det kvenske når det har vært naturlig i enkelte saker.

– Samer og kvener har jo mange felles utfordringer, sier han.

Men om det ikke har vært mulig å ta opp kvenske saker i Sametinget, ser han nå muligheter for å ta de opp på fylkestinget i Finnmark.

– Der skal alle minoriteter, for å si det sånn, være representert, sier han.

– Så det blir lettere å kjempe den kampen på fylkestinget enn det har vært på Sametinget?

– Ja, jeg tror det blir mye lettere.

Kvenske saker skal løftes

For partiet blir det nå viktig å også løfte kvenske saker.

– Vi har jo programfesta at spesielt kvensk kultur og levemåte og kvensk språk må få et løft for nå, og det tror jeg vi har en mulighet for på fylkestinget.

En av sakene de har programfesta er at det må bli mulig å velge bort nynorsk som sidemål i skolen og i stedet velge samisk eller kvensk.

Det er fortsatt litt uklart hvem som kommer inn av de på lista. Romsdal sier de venter på at alle personstemmer skal være talt opp. Det kan skje endringer når det har skjedd.

Det skal være klart i løpet av fredagen har de fått beskjed om.

– Vi er ikke sikker på hvilken side vi blir å samarbeide med eller om vi blir å samarbeide. Det er ting vi skal ta stilling til straks vi får alle navnene på blokka. Vi må bruke helga på å sondere litt, det blir nok sikkert samtaler og forhandlinger med andre parti. Og kvener er det jo i alle parti vil jeg tro, så det skal ikke være noen konfliktsak.

Ikke like stor i Troms

I Troms fikk Nordkalottfolket bare 2,8 prosent av stemmene. Her er Toril Bakken Kåven, som har sittet som eneste representant i dagens fylkesting for Troms og Finnmark, valgt inn. Hun har tidligere vært leder i Nordkalottfolket.

Romsdal sier de kommer til å samarbeide på tvert av fylkesgrensen i de to nye fylkestingene.

– Vi kommer til å fremme samme politikken i begge fylkene.

– Hvorfor tror du dere har fått så liten oppslutning i Troms?

– Vi er nok rett og slett ukjent i Troms, svarer han og sier de vil jobbe med å få enda bedre fotfeste i nord.