To av fem innbyggere i nord har samisk eller kvensk bakgrunn

Rundt 22 000 innbyggere deltok i undersøkelsen som også viser at to av tre samer/kvener/norskfinner har tro på at språket deres vil bli like mye eller mer brukt om ti år.

– At det finnes så stor positivitet rundt språkene gleder meg. Språket spiller en stor rolle i folks liv og kan både være med å styrke identitet og selvfølelse, sier fylkesråd for plan, økonomi og kultur i Troms fylkeskommune, Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

• Her kan du leser rapporten

Del av folkehelseundersøkelsen

Hovedrapporten etter den første folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark blei lansert i fjor. Den er gjort i regi av Folkehelseinstituttet og fylkeskommunen. Fylkeskommunen ønska å gjøre en tilleggsundersøkelse tilpassa den fleretniske befolkningen i Nord-Norge.

– Vi ønska å få mer kunnskap om den multietniske befolkningen i vår region som en del av fylkeskommunens folkehelseansvar, sier Eriksen Balto.

8 339 svarte altså at de har en samisk, kvensk eller norskfinsk familiebakgrunn. Rapporten konkludere også med at 5 645 kan defineres som samisk eller kvensk/norskfinsk fordi de kryssa av for at et av språkene blei brukt som hjemmespråk, for etnisk bakgrunn eller for hva de selv regner seg som.

Hjemmespråk

Det er Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet som har gjennomført undersøkelsen.

Et av spørsmålene var om språkene blei brukt som hjemmespråk.

Her svarte 252 personer de bruker kvensk som hjemmespråk, mens det tilsvarende tallet for samisk var 1049.

Det går også fram at 1753 personer har kvensk/norskfinsk bakgrunn, men forstår ikke språket i det hele tatt, men 29 personer som forstår kvensk svært godt ikke bruker språket som hjemmespråk.

Faglig leder for Senter for samisk helseforskning Ann Ragnhild Broderstad ser positivt på at 252 fortsatt bruker kvensk/norskfinsk som hjemmespråk.

– Det viser at det finnes levende språkmiljøer for det kvenske språket fremdeles. Det må vi bygge videre på, vi må ta tak i det som er positivt, sier hun.

Det går også fram at 1753 personer har kvensk/norskfinsk bakgrunn, men forstår ikke språket i det hele tatt, men 29 personer som forstår kvensk/norskfinsk ikke bruker språket som hjemmespråk.

– Det forteller noe om marginaliseringa av språkbruk. Både kvensk og samisk er jo språk som ikke har vært løfta i skoleverket gjennom historia. Selvfølgelig er det språk som står svakt rett og slett på grunn av tidligere historisk politikk, sier Broderstad.

Rapporten viser også at en av tre samer i Troms og Finnmark opplever diskriminering, mens det blant kvener er én av ti som rapportere om det samme.

Tilhørighet viktig

Av undersøkelsen går det fram at nærmere halvparten av de samiske/kvensk/norskfinske deltakerne oppgir å ha sterk tilhørighet til sin oppvekstkommune.

– Følelsen av tilhørighet kan kobles sammen med fellesskap, noe som er viktig for trivsel og livskvalitet, sier Anne Toril Eriksen Balto.

Fylkeskommunen skal nå bruke rapporten i det videre arbeidet med folkehelsen i fylket.

– Funnene i undersøkelsen er med på å styrke tidligere forskningsresultater, og kan bidra til at vi utvikler mer målrettede tiltak. En slik utvikling må skje i samarbeid med våre samarbeidsparter og nasjonale myndigheter, sier hun.