Mener kunnskapen om kvener og samer må økes: – Universitetet har en stor jobb å gjøre

I går kveld inviterte Tromsø domkirke og Senter for samisk helseforskning til panelsamtale i kirken.

Dette skjedde på bakgrunn av rapporten som Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem for en uke siden.

Målet var å diskutere veien videre og finne ut hva må til at forsoningsprosessen skal føre til en god fremtid for nye generasjoner samer og kvener.

Kathrine Tveiterås, prorektor ved UiT Norges arktiske universitet, sier at kvelden var sterk og personlig, men også utfordrende og tung.

– Åpenbart fordi det er mange spørsmål om veien videre. Og vi er bare i begynnelsen av samtalen.

Helsevesenets rolle i forsoningen

I løpet av kvelden ble det blant annet diskutert hva utfordringene og hindringene som må overvinnes for å oppnå forsoning.

Helsevesenets kunnskap om samisk og kvensk språk og kultur var en av temaene som ble tatt opp.

Det var nemlig en enstemmig mening om at alle i helse- og sosialfeltet bør ha en viss samisk og kvensk språk- og kulturkompetanse.

Inger Dagsvold, forsker og prosjektleder ved Senter for samisk helseforsking, sier at de har fått mange fortellinger fra pasienter som både er samisk- og kvenskspråklige, og ikke har fått tjenester på sitt morsmål.

– Helsepersonell forstår ikke at de har pasienter som kanskje har annerledes kulturell og språklig bakgrunn, og at man kanskje må jobbe litt annerledes med disse pasientene, sier hun.

Derfor mener hun at kunnskapen om disse folkegruppene og deres behov må styrkes.

– Universitetet har en stor jobb å gjøre.

Prorektoren sier at det nå er viktig at kunnskapen om samer og kvener styrkes i alle fagområdene ved UiT.

– Det må være noe som alle kan uavhengig av hva de studerer. At det blir levende i alle fagområdene våre, må være vårt primæransvar.

Når det gjelder helse- og sosialutdanning, sier Tveiterås at UiT allerede har bidratt med å lage en nasjonal læringsressurs om samisk språk og kultur som i dag brukes i hele landet i helse- og sosialfagutdanningen.

– Men jeg skal ikke si at det er tilstrekkelig. Det er viktig å starte på et sted at vi får til å snu de virkelige dårlige sporene som har satt seg.

Ellers vil UiT fortsette å bidra med revitaliseringen av språkene. Tveiterås mener det også er viktig at universitetet også bidrar til samfunnsdebatten.

– Vi må tør å diskutere rundt dilemmaer som kanskje kan bli krevende fremover, men som også er diskusjoner som må til. Det er kjempeviktig med en god ytringskultur.

– Vi må begynne på et sted. Vi skal også legge stein på stein og fortsette på den veien vi allerede har begynt med språkene.