Hopp til innhold

Lokale råvarer fra naturen må tas mer i bruk

Viltvoksende karve og gressløk fra Langfjorden, det er noen av ingrediensene når Åshild Karlstrøm Rundhaug lager tradisjonell kvensk mat. Vi må lære oss å bruke de lokale vekstene igjen, mener hun.

Åshild Karlstrøm Rundhaug

Åshild Karlstrøm Rundhaug har alltid vært interessert i matlaging, og det har hun fra den kvenske familien i Langfjordbotn.

Foto: Laila Lanes / NRK

Lokale tradisjoner og lokale varer er viktig når ekte kvensk mat serveres, som på Langfjorddagan.

Nylig varta Åshild opp med kjøttsuppe, kokt på godt gammeldags vis. Det er andre året Åshild Karlstrøm Rundhaug har laga kvenske retter til arrangementet.

– Vi begynte å snakke om hvilken mat som er tradisjonsbærere når det gjelder kvensk, og kjøttsuppe var noe alle kjente til, sier hun.

Viktig å spe på maten

Åshild er født og oppvokst på Kvenlandet i Langfjordbotn, der det var mange kvenske innvandrere. Derfor er de kvenske tradisjonene viktig.

Servering av kjøttsuppe

Kjøttsuppa som Åshild Karlstrøm Rundhaug serverte falt i smak, det tok ikke lang tid før kasserollen var tom.

Foto: Laila Lanes / NRK

I fjor laga hun sildgrynsuppa, men da var det noen som rynka på nesen og spurte om hun måtte ha sild i suppa. Dermed blei det vanlig kjøttsuppe i år.

Det å spe på maten på våren når tørkakjøttet begynte å ta slutt og det bare var beinet igjen, var vanlig. Da tilsatte man ofte ting som byggryn eller sild. I flere bygder i Nord-Troms var også torskerogn med i suppa, og det blei rognbollesuppe.

Åshild er opptatt av mat som tradisjonsbærer og hun vil gjerne vise den kvenske historien, med sine kvenske aner.

– Vi er oppvokst med at vi var kvener, men det var ingen som laga noe nummer av det, det var bare sånn det var. Men vi lærte ikke språket, vi som de fleste andre. Det hadde nok med fornorskningsprosessen å gjøre at man skulle være så norsk som mulig. Den samme historia forteller de fleste, og det er sårt, sier hun.

Da er kanskje de gamle mattradisjonene ekstra gode å ha.

Vokst opp med matglede

På Langfjorddagan serverte hun også ost hun lager selv, av yoghurt.

– Jeg kaller det «opphengt yoghurt», du kjøper den yoghurten du liker naturell og så skviser du mysen ut av den og blander den med det du liker. Og dette er gressløk fra Langfjorden og karve som vokser vilt.

Her er Åshilds oppskriften på «opphengt yoghurt»:

Kvensk ost

Osten til Åshild er lagd av yoghurt og tilsatt lokale råvarer som smakstilsetning.

Foto: Laila Lanes / NRK

Åshild har en matglede som hun har arva fra familien, der matlaging og matprat sto sentralt. Blant annet var hennes grandonkel Einar, som bodde i Langfjorden til sin død og var kokk av yrke, til stor inspirasjon.

Allerede i tenårene begynte hun å interessere seg i matlaging.

– Jeg er født i 1955 og i –74 kjøpte jeg det første matbladet. Det het «alt om mat» og den første artikkelen var skrevet at Anne Martha Borgen som var gift med Johan Borgen. Fra det bladet og fram til i dag så er det bra mange oppskrifter jeg har lest og lært om. Så det starta kanskje da.

Samme bruk av siken og silda

Åshilds søster Liv Grete har samme engasjementet for tradisjonsmat. De har begge studert mat og matkultur på Høyskolen i Nesna.

Liv Grete skrev en oppgave der hun sammenligna de lokale mattradisjonene med tradisjonene de har i Tornedalen.

Liv Grete Karlstrøm

Åshilds søster, Liv Grete Karlstrøm, sammenligna bruken av silda i Nord-Norge og bruken av siken i Tornedalen, og fant mange likhetstrekk.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg sammenligna siken og silda og fant at man behandla det så samme vis, siken i elva og silda i havet. Den blei salta kraftig. Og sildgrynsuppe har man grunn til å tro at de lagde den like godt i Pajala med sik som i Langfjordbotn.

Hun drar også fram bakstetradisjonene som viktig kvensk tradisjon og ikke minst klappkaka.

– Når mamma bakte brød så stekte vi klappkaka på ovn. Den har nok lang, lang tradisjon og har overlevd mer i Nord-Finland og Nord-Sverige enn i Finnmark og Nord-Troms.

Begge søstrene mener det er viktig å ta i bruk de gamle tradisjonene, og ikke minst bruke av naturens vekster.

– Det er all mulig grunn til å tro at de hadde mye mer kunnskap til å gå ut i marka å hente de urtene som er spiselig enn vi har i dag.

– Burde vi tatt fram disse tradisjonene igjen i større grad enn vi gjør?

– Ja, i et miljøperspektiv burde vi absolutt det. Helse er jo en ting, men ressursene er jo rett utafor stuedøra, så ja, det burde vi, sier Liv Grete.

Og hun får støtte av Åshild.

– Jeg prøver å lage den maten jeg husker fra gammelt av. Vi kunne jo lagd fine franske kaker her, men det er ikke det dreier seg om, det er det du husker fra barndommen med lukt og smak. Og spesielt det at vi har plukka karve og sånn, jeg mener vi burde lære oss mer av dette.

Og at kjøttsuppa falt i smak var det ingen tvil om, kasserollen blei fort tømt.