Fylte bukta med kvensk språk

I Telegrafbukta i Tromsø varmet kveldssolen godt hvor den lokale kvenforeningen hadde samlet seg ved fjæra.

Piknikbordet var dekket med kaffekopper og grillmat, og noen hadde også tatt med seg den tradisjonelle kvenske retten, kaffijuusto (n. kaffeost)

Det var ingen tvil at Tromsø kvenforenings første språkkafé var på gang.

Møteplass for alle

Språkkafé, eller kielikafea på kvensk, er et uformelt lavterskeltilbud for å bli bedre i et nytt språk. Kafeen er ikke et språkkurs, men mer en møteplass for de som vil praktisere et språk og møte andre i samme situasjon.

I tillegg er det alltid en eller flere personer som kan språket tilstede.

Også i bukta var det en god blanding av språkkompetansen blant de som hadde møtte opp. Siden det kun er et fåtall som kan mer enn et par ord på kvensk, er målet til Tromsø kvenforening at alle deltakerne lærer noe nytt hver gang samlingen arrangeres.

– Aurinko meni alle, sola gikk ned, det er slike korte setninger vi ønsker å lære de som deltar på våre uhøytidelige samlinger, sier styremedlem Helge Huru som selv er kvensktalende..

Da språkkafeen var i gang, var det øyeblikk hvor kvensk var det eneste språket man hørte rundt bordet. Det er ikke mange som kan kvensk, men når de som er kvensktalende endelig kan snakke sitt truede morsmål sammen med andre, da glemmes norsk fort.

Derfor er kvensk språkkafe også et viktig møtested for de som har kvensk som morsmål.

Det synes også styremedlem Wenche-Lovise Larsen. Selv om hun selv ikke kan kvensk, mener hun det er viktig at de som vil snakke kvensk sammen, får gjøre dette.

– Det er helt fantastisk for meg å kunne høre kvensk rundt meg. Da kjenner jeg at jeg er en del av denne folkegruppen, selv om jeg ikke kan språket.

Naturlig plass for kvensk språkkafe

Troms og Finnmark er betegnet som et tradisjonelt bosted for kvenfolket på grunn av fylkets historie og stor kvensk befolkningsandel. Vadsø er ofte kalt kvenenes hovedsted i Norge, men Nord-Norges største by sin rolle for kvenfolket er ikke kjent.

Er det mange kvener i Tromsø og er byen en naturlig plass for kvensk språkkafe?

– I Tromsø er det veldig mange kvener da folk har flyttet hit fra hele Nord-Norge. Tromsø er nok den største kvenbyen i Norge i dag, svarer Reino Ollila, styremedlem i TKF.

Kvenfolket har ikke kommet til Tromsø bare i moderne tid. Det finnes dokumentasjon som viser at byen har hatt en sterk kvensk bosetting siden 1800. Ifølge byens historie var det vanlig å høre finsk tungemål i bydelen like sør for sentrum.

I 1865 var nemlig 20–25 prosent av husholdningene i denne bydelen kvenske, eller hadde kvensk innslag.

Helge Huru mener at ishavsfisket var en av de årsakene til at Tromsø fikk så stor finsk-/kvensktalende bosetning.

– Hvalfangsten var veldig stor i Tromsø og veldig mange hvalfangere kom fra de kvenske områdene på Nordkalotten og landet her i Tromsø.

Huru understreker at kvenene hadde en stor rolle i Tromsøs ishavsfisking og at dette er bevist datidens fiskejournaler. Mange av dem var nemlig skrevetpå kvensk.

– Disse journalene er fortsatt tilgjengelig i arkivet.

Tromsø kvenforening mener disse dokumentene bør kunne gjøres tilgjengelig digitalt.

Trivelig måte å lære språk på

Da solen begynte å gå ned, begynte de rundt bordet å reise seg og pakke tingene sine. «Met näjemä» og «Näjettelemä!» ropte deltakerne til hverandre da en etter en forlot fjæra.

Dagens språkkafe var en suksess, mener Huru. Foreningen fikk holde årets første språkkafe under en fin kveldssol, og folk kunne samtidig nyte varmen fra bålet. Neste gang språkkafeen arrangeres er i oktober, men foreningen tror at den blir holdt innendørs.

– Det var en fin dag. Se oli mukava olla ulkona. Sää oli kaunis, aurinko paisto ja paljon ihmisii, oppsummerer Huru.