Lennart (12) lever og ånder for kvensk språk og kultur

Lennart Jenssen er en litt uvanlig ungdom. Han lever og ånder for det kvenske språket og den kvenske historien i Kvænangen.

Lennart Jenssen, kvensk elev i Kvænangen

For Lennart Jenssen (snart 13) er det helt naturlig at det kvenske flagget har en plass i hjemmet.

Foto: Laila Lanes / NRK

Snart 13 år gamle Lennart Jenssen er fra Burfjorddalen i Kvænangen.

Etter at han hørte en historie om sin oldefar Johan Jeremias, som snakka kvensk, eller finsk som de kalte det den gang, blei han nysgjerrig på det kvenske språket og kulturen i hjemkommunen.

– Oldefar hadde ingen å prate finsk med så da stoppa han finske busser for å snakke med sjåførene, forteller han.

Kvenskelev Lennart Jenssen sammen med far og mor, Ronald Jenssen og Siv Ragnhild Jenssen

Lennart sammen med faren Ronald og mora Siv, begge med kvenske aner.

Foto: Laila Lanes / NRK

Men det var da Lennart fikk besøke den flerkulturelle språkbussen i Nord-Troms, bussen som reiser rundt med kvenske, samiske og norske bøker, at han bestemte seg.

– Da fant jeg ut at jeg skulle lære kvensk.

Den gang var det ikke tilbud om kvensk i skolen i Kvænangen, så det blei finsk i starten. Men så fikk de tilbud om kvensk.

– Grunnen til at jeg vil ha kvensk og ikke finsk er at det kan være forskjell på finsk og kvensk kultur. Språket er jo nesten det samme så lærer du kvensk så lærer du finsk, men kulturen er annerledes, sier han.

Nå er det fjerde året Lennart lærer seg kvensk på Kvænangen barne- og ungdomsskole. I tillegg er han aktiv på tilbudene som Kvensk språksenter i Sørstraumen har.

Vakte familiens kvenske identitet

Lennarts interesse for det kvenske førte til at også faren og mora blei interessert i å ta tilbake familienes historie. Brosjyren Lennart fikk på språkbussen bærer preg av å være flittig brukt og faren Ronald bedyrer at han har sett på den og lært noen av ordene.

Og noen ord kjenner han igjen fra sin barndom. For både i hans familie og i kona Siv sin familie blei det snakka kvensk før i tida.

Brosjyre fra kvensk-samisk språkbuss

Det var denne brosjyren fra den kvenske og samiske språkbussen som vakte Lennart sin interesse for det kvenske.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det var jo bestemora mi og søstera henne og oldemor som snakka kvensk da jeg var liten. Så blei språket borte, og vi har ikke brydd oss om det. Men da Lennart begynte med kvensk merka vi jo at noe var blitt borte på veien, at vi hadde mista det. sier Ronald Jenssen.

Han syns det er artig at Lennart tar språket opp igjen.

– Jeg husker ord jeg har hørt før, jeg lærer litt sjøl. Men det å snakke kvensk blir vanskelig, men jeg håper han kan lære det, sier han.

Vekker gamle minner

Også mora Siv syns det er fint at Lennart lærer seg kvensk. Hun minnes bestefaren så vidt, han døde mens hun var liten. Han bodde i nabohuset. Han snakka kvensk når han fikk besøk av andre som kunne språket.

Kvenelev Lennart Jenssen i Kvænangen med bilde av bestefaren

Lennart syns det er interessant å høre om de gamle i familien og deres liv, og verdsetter bildene av dem.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg syns det er artig at Lennart har interesse ikke bare for språket, men også kulturen, sier hun.

Hun beskriver hvor interessert han blir når hun forteller fra sin barndom, om ting hun kjenner til som tjæremile og andre ting. Lennart vil høre og vite. Og da kommer minner tilbake til henne også.

– Det kommer tilbake det som var da jeg var liten og som jeg ikke har fortalt til de eldre søsknene om, han har to søstre, sier hun.

Eneste kvenelev i ungdomsskolen

Lennart er alene om å ta kvensk i sin klasse på ungdomsskolen i Kvænangen, i barneskolen er det en. Han syns det er synd at så får velger kvensk. Inntil nylig har det vært dårlig informasjon om muligheten fordi det i forskriften om dette har stått at det bare var mulig å velge finsk. Nå er forskriften endra og informasjon om kvensk skal være med.

Ronald Jenssen, som er Høyrepolitiker i Kvænangen, syns det ville være naturlig at flere, velger språket i skolen.

Da Lennart skulle ha OD-dag og arbeidsuke var språksentret et naturlig valg. Det hadde han bestemt seg for lenge før det var aktuelt. Og han var veldig fornøyd med å ha OD-dagen på sentret. Blant anna fikk han undervise eleven i 1. klasse som har kvensk.

– Det var artig, sier han.

Men om han vil bli lærer i kvensk kan han ikke svare på foreløpig. Sjøl om han har kvensk for fjerde året, vet han ikke riktig enda hva han skal bruke det kvenske språket til. Men han har allerede sett at det er lurt å kunne, blant anna i Finland.

Der måtte han hjelpe faren å kjøpe en Lewis-bukse, ekspeditøren kunne hverken norsk, svensk eller engelsk, så da kom Lennart telleegenskaper på finsk til god nytt.

– Vil du fortsette med kvensk på videregående skole?

– Hvis det er mulig så ja.