NRK Meny
Normal

Lærerutdanning = revitalisering

Lærerutdanning er nøkkelen til revitaliseringen av tornedalsfinsk og kvensk, sier professor Jarmo Lainio fra Stockholm Universitet. På et møte i Tromsø nylig ble felles utfordringer med språkopplæring diskutert.

Jarmo Lainio

Jarmo Lainio, professor i finsk ved Stockholm universitet, la frem sin rapport i Tromsø. Til stedet var også Sari Pesonen (i midten), universitetsadjunkt i finsk og utredningssekretær for rapporten og Leena Niiranen, professor i finsk ved UiT.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Lainio deltok på et møte i Tromsø, og mange var nysgjerrig på hvordan tornedalsfinsk (meänkieli) klarer seg i Sverige. Lainio er professor i finsk, og har skrevet en omfattende rapport om minoritetsspråkopplæring i Sverige, på oppdrag fra den svenske regjeringen.

Han har levert en rekke forslag til den svenske utdanningsministeren Gustav Fridolin, om måter man kunne forbedre opplæringen av Sveriges nasjonale minoritetsspråk i alle nivåer. Lainio er også Sveriges representant for Europarådets ekspertkomite, for den såkalte Minoritetskonvensjonen.

Massiv kritikk mot Sverige fra Europarådet

I over 15 år har Europarådet påpekt mangler ved opplæring i nasjonale minoritetsspråk i Sverige. Når den svenske regjeringen nå har fått Lainios rapport på bordet, har de som mål å komme i gang med forbedringer allerede høsten 2019. Nye tiltak vil koste cirka 100 millioner svenske kroner – det meste i form av utgifter for kommunene som staten forventes å erstatte.

Meänkieli (tornedalsfinsk) er et minoritetsspråk i Sverige slik som kvensk i Norge. Utfordringene er ganske like: Begge språkene har forholdsvis nylig fått minoritetsspråkstatus, begge lider av prekær mangel av lærere i skolen i alle nivåer, og elevtallet stuper.

Både Sverige og Norge mangler lærerutdanning for faget på nåværende tidspunkt, det finnes ikke kompetanse for å lære opp lærere. Lærermangelen gjør undervisningen dårligere, og mindre tilgjengelig. Det vanskeliggjør også vurderingsarbeidet for elevprestasjoner, og gjør faget mindre interessant for elevene.

Nesten ingen elever på gymnaset

I Sverige har man siden 2015 gitt morsmålsundervisning i meänkieli i grunnskolen, uten at det stilles krav på at språket brukes hjemme som talemål eller krav om elevantall. 82 elever i grunnskolen i skoleåret 2016/2017 fikk undervisning i faget som morsmål, men færre enn fem fullførte språkfaget i gymnaset, altså 1 – 5 % av elevene. 13 elever gjennomførte undervisningen i meänkieli som et valgfag i grunnskolen i 7 – 9. klasse. Færre enn fem fullførte dette i gymnaset.

På grunn av lærermangel og dårlig informasjon om faget, er det kun cirka halvparten av rapporterte berettigede elever i Sverige som får undervisning i meänkieli som et nasjonalt minoritetsspråk. Antallet for elever som har krav på undervisning er enda større, men kommer ikke frem på grunn av manglende rapportering på mange kommuner og skoler.

I Norge og i Sverige sliter man med å få ungdom til å bli kvalifisert til disse språkfag i høyskole- og universitetsnivå. Lainio mener at det er særdeles viktig å utvikle opplæringsopplegg for gymnasnivå slik at man får kvalifiserte søkere til høyere utdanning. Dessuten mener han det må satses mer på tospråklig opplæring av meänkieli, det vil si at undervisningen foregår på svensk og meänkieli 50/50 av tiden i grunnskolen.

Trenger minst 3 timer i uken

Nasjonale minoritetsspråk trenger minst tre undervisningstimer i uken for å kunne gi basisforutsetninger for å sikre språkets fremtid og revitalisering, sier Lainio. Derfor foreslår han minst 960 timer i garantert undervisningstid i grunnskolen fra 1. til 9. klassetrinn. Optimalt burde timeantallet vært enda høyere, men det kan rent praktisk bli vanskelig å gjennomføre. Undervisning bør også gis i hele landet, og ikke bare på noen få steder i landet.

Lainio mener også videre at nasjonale minoritetsspråk må bli eget skolefag. Språkopplæring må være godt integrert i skolens annen planlegging, slik at faget ikke faller utenfor timeplanen. Undervisningen på gymnasnivå må utvikles, og faget skal sikres livsløp helt fra barnehagen til høgskolestudier, understreker Lainio.

Første møte for felles fremtid

Behovet til å samarbeide over landegrensene er stort. Resursene for undervisning av nasjonale minoritetsspråk er svært begrenset på begge sider av grensen. Sverige og Norge jobber parallelt med mange felles problemstillinger. Ønsket er etter hvert å kunne høste av hverandres erfaringer og kompetanse.

Verena Schall

Verena Schall jobber som seniorrådgiver for minoritetsspråk i Språkrådet. Hun håper på snarlige, kraftige tiltak for å utdanne kvensklærere.

Foto: Språkrådet

Møte i Tromsø samlet de fleste instansene som jobber med nasjonale minoritetsspråk i begge land. I oktober skal mer konkrete samarbeidsplaner formes i Vadsø, i forbindelse med 10-årsjubileum til Kvensk språkting.

Verena Schall, seniorrådgiver for minoritetsspråk ved Norsk språkråd, deltok også på samarbeidsmøte i Tromsø. Lærermangelen er et av de største problemene for kvensk språk.

– I dag er det mangel på kvensklærere, og problemet kommer bare til å øke i årene som kommer. Det er viktig å utdanne flere kvensklærere. Derfor må vi se på rekrutteringsstrategiene. Vi må ikke glemme at lærere med utdanning i kvensk vil være etterspurt også i andre deler av arbeidsmarkedet.

I Norge får ikke enkelt elever kvenskundervisning, slik som i Sverige. Hos oss kreves det tre elever på samme skole med kvensk-finsk bakgrunn for å få undervisning. Og denne retten gjelder kun i Troms og Finnmark. Hva bør Norge gjøre for å sikre kvenskundervisningen bedre?

– Retten til kvenskundervisning både i grunnskolen og videregående opplæring bør få en tydelig plass i opplæringsloven. I den sammenhengen må også elevenes individuelle rett til opplæring diskuteres. Det bør dessuten opprettes et velfungerende fjernundervisningstilbud på alle nivåer for å sikre opplæring. Det gjelder særlig i de tilfellene vanlig klasseromsundervisning ikke er mulig. Videre må det utarbeides mer læremateriell til kvensk som andrespråk, slik at vi kan dekke hele skoleløpet, sier Schall.

Anna-Kaisa Räisänen og Leena Niiranen

Kvenskundervisning i gang ved Universitetet i Tromsø. Anna-Kaisa Räisänen studerer nærmere kvenske ord, sammen med professor Leena Niiranen.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Lærerutdanning startes i Norge

Europarådet har også kommet med kraftig kritikk mot Norge på skolesektoren. Det er blant annet prekær mangel på lærere, undervisningsmateriell og voksenopplæring her i landet. Men nå er det litt håp i sikte. Høsten 2018 starter UiT Norges arktiske universitet et grunnkurs i kvensk som et ledd i den ordinære lærerutdanninga. Samme grunnkurs vil gå i Alta etter jul. Søknadsfristen for grunnkurs er 1. juni 2018. Leena Niiranen, professor i finsk, håper på mange studenter for dette nye faget.

– Ja, jeg håper flest mulig melder sin interesse nå! Den kvenske lærerutdanninga vil gi 60 studiepoeng fordelt på tre år, altså 15+15+30, og den vil gå inn som en del av den ordinære lærerutdanninga som består av 300 studiepoeng. Tilbudet skal bli fleksibel slik at både lærerstudenter og utdanna lærere som er på jobb, kan ta videreutdanning for å få kompetanse som kvensklærere, sier Niiranen.