Kvenske språksentre blir sterkere sammen

De nyetablerte kvenske språksentrene søker støtte og kunnskap hos hverandre. Arbeidet som tar til sikte på å revitalisere det truede kvenske språket, skal styrkes med tett nettverk og felles målsetting.

Språksenterdamene

Disse damene tilhører til verdenselite når det gjelder det kvenske. Flere av disse snakker flytende kvensk og behersker flere varianter av språket. Fra venstre Mari Keränen, Hilde Skanke, Katriina Pedersen, Silja Skjelnes-Mattila og Riinakaisa Laitila

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Det er som en julaften for meg at vi alle skal møtes, sier Silja Skjelnes–Mattila med stor entusiasme i stemmen.

Det var en spent, men svært glad gjeng som møtte hverandre i Tromsø på kontorlokalene til Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF). Værgudene var sånn akkurat nådige og alle kom seg frem til Tromsø, tross mye turbulens og snøkov.

Hilde Skanke er leder for Kvensk institutt og kom fra Børselv (Pyssyjoki), hun organiserer arbeidet for det kvenske språksenternettverk. Silja SkjelnesMattila kom fra Storfjord (Omasvuono) språksenter, Mari Keränen fra Vadsø (Vesisaari) språksenter, Katriina Pedersen fra Kvænangen (Naavuono) språksenter og Riinakaisa Laitila fra Porsanger (Porsanki) der språksenter er på planleggingsstadiet.

Riinakaisa Laitila

Porsanger kommune skal også etablere et kvensk språksenter. Museumskonservator Riinakaisa Laitila er prosjektleder frem til sommer, og forteller at de lokale kvenene er svært glade for å få et eget språksenter.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Unik spisskompetanse på kvensk

Ved møtebordet sitter det fem damer som alle innehar unik språk – og kulturkompetanse. De tilhører faktisk til verdenselite når det gjelder det kvenske. Flere av disse snakker flytende kvensk og behersker flere varianter av det sjeldne språket. Fremtiden for det kvenske språket er på mange måter i deres hender. De kan utgjøre en stor forskjell.

Det flerspråklige språksenteret i Storfjord (Omasvuono) har jobbet siden 2010 for å fremme både samisk og kvensk/finsk i kommunen. Leder Silja Skjelnes-Mattila har ni års erfaring med dette arbeidet, og er dermed en viktig ressurs for de andre som nylig har begynt å bygge opp sine språksentre.

Hva betyr dagens møte for deg?

– Det er som en julaften for meg! Bare tanken på at vi har kolleger rundt omkring i Troms og Finnmark, føles supert. Vi ønsket oss hele tiden flere språksentre, fordi de arbeider lokalt i sitt nærmiljø. Nå kan vi fremme kvensk språk på et større felt der ute, sier Skjelnes-Mattila.

Les også denne: Kvensk språksenter i Porsanger har fått sin plassering

Flere treffpunkt

Hilde Skanke er leder for Kvensk institutt/Kainun institutti som jobber med kvensk språk både nasjonalt og lokalt. Hun er veldig glad for at antallet språksentre har steget til fire. Tett samarbeid vil gagne alle.

– Ja, samhandling mellom sentrene er viktig. Vi skal ikke sitte på hvert vårt nes og gjøre de samme tingene. Vi kan dele våre erfaringer om metodebruk og kunnskap om dialektvarianter, utvikle aktiviteter og læremidler som passer for ulike aldersgrupper, og dermed slippe mye dobbeltarbeid.

– Hva betyr kvenske språksentrene for distriktet?

– Utrolig mye, særlig for de kvenske kjerneområder. Å ha møteplasser der det ikke stilles krav på hva man kan, men hvor man kan lære språk sammen, helst fra noen som kan litt fra før. Å ha et sted hvor man kan praktisere språket og kulturen er alfa og omega. Vi bør også få de lokale kvenforeningene med. Hvis vi alle jobber sammen, kommer dette til å bli veldig bra, spår Skanke.

Språkmektige damer

Her løftes kvensk språk til nye høyder. Optimisme, solidaritet, kompetansedeling, økonomisk kontinuitet, var ord som ble flittig brukt i det første møte til språksenternettverk.

Foto: Anne mari rahkonen Berg / NRK

– Er økonomien rundt driften til språksentrene på plass nå?

– Ikke helt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt etableringstilskudd som vi er fryktelig glade for, og KMD gir også et lite driftstilskudd. Men språksentrene er kommunalt eide, og kommunene sliter økonomisk fra før. Det er ment at både staten, fylket og kommunene skal bidra til driften, så nå må vi bare få fylket på banen! Jeg håper språksentrene får stabil økonomi slik at de slipper å bruke mye ressurser på å søke penger til driften hvert eneste år. Men jeg tror dette kommer til å ordne seg, sier Skanke.

– Ubeskrivelig god solidaritet

Mari Keränen leder Kvensk språksenter i Vadsø (Vesisaari), som ble offisielt åpnet på Kvenfolkets dag den 16. mars i år. Hun vet hvor mye arbeid det er få et språksenter i gang fra «0 til 100» og higer etter nyttige tips fra sine kolleger.

Les også denne: – Denne jobben er utrolig spennende!

– Du ønsker å lære av andres erfaringer?

– Ja, absolutt. Silja Skjelnes-Mattila er den som er kommet lengst i sitt arbeid, og hun har utført flere kartlegginger og spørreundersøkelser. Disse metodene vet jeg selv ikke så mye om enda, siden jeg er så fersk og prøver å bli kjent med infrastrukturen til kommunen, fylket og de mer lokale forhold. Katriina Pedersen ga meg praktiske råd hvordan jeg kan bli kjent med det lokale språkmiljø. Denne solidariteten oss «språkarbeiderne» mellom er ubeskrivelig god, og jeg håper samarbeidet vårt fortsetter, sier Keränen.