Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig

Kvenske og samiske organisasjoner bør kreve bedre tilgang til dokumenter om deres egen historie. Det sier historiker Harald Lindbach som har tatt doktorgrad i dokumentasjonsvitenskap – i nettopp gamle dokumenter.

Harald Lindbach, historiker og statsarkivar

Harald Lindbach er opptatt av at gamle dokumenter fra 1700-tallet blir transkribert og gjort forståelig for folk. – Slik at ikke historia begynner når materialet blir lett å lese for å si det sånn.

Foto: Laila Lanes / NRK

Tenker du: «Gamle, støvete dokumenter av liten interesse» når du leser dette? Det gjør ikke historiker Harald Lindbach som fredag disputerte for doktorgrad i dokumentasjonsvitenskap.

Lindbach er vant til støvete dokumenter, han jobber som statsarkivar ved Statsarkivet i Tromsø. Men der andre kanskje snur i døra, der tar Lindbach los. Og doktorgrad.

Forteller samisk og kvensk liv på 1700-tallet

I sitt doktorgradsarbeid ville Lindbach finne ut hvor samer og kvener opptrer i arkivene på 1700-tallet. Han har gått igjennom rettsbøker, tingbøker, misjonsarkiver og bispearkivene fra Nord-Troms, Jukkasjärvi i Sverige og Enontekis i Finland.

Resultatet kan leses i hans avhandling «Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet:»

Her finnes og en lenke til avhandlingen.

Lindbach har gjennom tidligere arbeid sett at det finnes mye materiale i arkivene. Allerede i 2014 sa han til NRK Troms at det finnes mange skatter i arkivene og at det bør forskes mer på dette.

Men materialet er ikke lett å finne.

– Det finnes her og der. Vi trenger å vite mer om hvor materialet manifesterer seg og hvor mye det er. Og rett og slett finne gode metoder for hvordan vi skal komme inn i arkivene.

Han mener det er viktig at samer og kvener skal kunne få tilgang til materiale som omhandler dem og som er viktig i deres historie.

– Det har i altfor stor grad vært en tendens til at historia til samer og kvener på en måte begynner på 1800-tallet. 1700-tallet er et utrolig interessant århundre, det er på en måte da samfunnene våre blir til, det er da bygdene fylles med folk, før det er det fryktelig lite folk mange steder.

Det var på 1700-tallet at dalene og fjordbotnene i Nord-Troms blir befolka, der hadde det i liten grad bodd folk før. Og det er samer og kvener fra Tornedalsområdet som i veldig stor grad som utgjør denne befolkningen.

– Sesongfiskeriet har vært viktig for både den samiske og den kvenske befolkningen langt tilbake.

Men hans gjennomgang viser også at det var et grenseløst område den gang. I tingboka for Enontekis tidlig på 1700-tallet står det om en sak at den skjer i Kilpisjärvi i Norge.

– Så usikker var de på hvor grensa faktisk gikk, det var i liten grad fastlagt den gang, sier han.

Han ser også i sitt materiale at mange rettssaker går att og frem over grensa, det er mange som tar opp ting i Enontekis eller i Jukkasjärvi der det lokalet tinget sier: Nei denne saken får dere ta opp i Norge.

– Og dermed blir det veldig viktig for vår historie å undersøke ikke bare på en side av grensen. Det materialet som finnes i Norge vil i beste fall bare fortelle halve historia i veldig mange saker.

Harald Lindbach i magasinet på Statsarkivet i Tromsø

Harald Lindbach jobber som statsarkivar og finner mye interessant i magasinene.

Foto: Laila Lanes / NRK

Må gjøres tilgjengelig

I sitt doktorgradsarbeid konkluderer Lindbach med det noe må gjøres så dette blir lettere tilgjengelig for folk. Mye er nesten umulig å finne, ofte ligger det bak lukkede nettsider. Noe er transkribert, men mer må også transkriberes, skrives ned fra de opprinnelige dokumentene slik at de blir mulig for folk å lese.

– Det er òg et poeng at kvensk og samisk historie når ut til folk. I dag er jo det å jobbe med 1700-talls håndskrift en spesialistoppgave. Vi trenger å gjøre det mer tilgjengelig slik at studenter og forskere kan jobbe med materialet. Slik at ikke historia begynner når materialet blir lett å lese for å si det sånn, sier han.

Blant anna må det gjøres for å oppfylle de rettighetskravene samene har som urfolk, men også kvenene som nasjonal minoritet, mener han. Og han spiller ballen til de kvenske og samiske organisasjonene.

– Det må komme noe slags krav fra samer og kvener om at de vil ha bedre tilgang til historisk materiale.

Han mener dette bør skje gjennom et samarbeid mellom arkivverket og arkivene i Norge, Sverige og Finland og gjerne Russland.

– Det er ikke uoverkommelig, med forholdsvis små midler kan vi få til veldig mye. Jeg har tro på at vi kan gjøre noe, det er bare viktig at det kommer forespørsler om det og at vi kommer sammen og snakker om hvordan vi skal løse dette.

Viktig også for slektsforskere

I dette materialet finnes også nyttig informasjon for slektsforskere. Blant anna nevnes mange ulike personer som Lindbach har funnet i arkivene og bruker som eksempler. I avhandlingen vil folk finne hvilke arkiv som er brukt. Mange av arkivene er forholdsvis vanskelig tilgjengelig fordi at store deler av det materialet som gjelder Tornedalen ligger i landsarkivet i Härnösand.

– Det norske materialet er lettere tilgjengelig. Men blant anna må man til bispearkivet i Trondheim og arkivet til misjonskollegiet i Oslo for finne.

En god del ligger i Statsarkivet i Tromsø. Der finnes blant anna transkriberte tingbøker fra Torne lappmark. Lindbach sier de også vil kunne være behjelpelig med tilgang til materialet.