Puslespill viser sammenhengen mellom kvener og jøder

Sporene av den kvenske og jødiske historien i Tromsø er nå blitt litt mer synlig. Ved å vandre fra Perspektivet Museum, via Kystens hus, rådhuset og flere andre steder til Nerstranda får man litt etter litt vite mer om de to minoritetene.

Det er Perspektivet Museum som står bak prosjektet Palapeli, som er kvensk for puslespill. Prosjektleder Lise Rebekka Paltiel ved muséet har sammen med kunstner Åsne Kummeneje Mellem lett etter ting de to minoritetene har felles.

– Vi har sett på Tromsø og forsøkt å finne ut om det er reelle krysningspunkter mellom de to, og det er det, sier Kummeneje Mellem.

Fiske og ishavsfangst er en fellesnevner

Utstillingen består av elleve punkter på ulike steder. På hvert punkt finnes plakater og plansjer der man får vite mer om kvener og jøder som har bodd i byen eller hatt næringsvirksomhet, eller på andre måter har satt spor etter seg.

De to har i prosjektet vært på jakt etter hva de to minoritetene har felles. Ved å spørre seg: Hvorfor kom folk til Tromsø? har de funnet i hvert fall en fellesnevner: Fiske og ishavsfangst.

Jødene kom til byen som handelsmenn, omreisende, og solgte varer til fiskere i fiskevær rundt omkring, sier Lise Paltiel.

– Når de henvendte seg ut til folk gjennom avisene var det ofte rettet mot fiskere og ishavsfarere, og mange av dem var kvener, forteller hun.

Kummeneje Mellem supplerer med at mange av ishavsfolket bodde i Hammerfest, men noen bodde også i Tromsø.

– Vi har funnet et par ishavsfarere med kvensk bakgrunn, blant annet Hans Kristian.

Historien om han fortelles i den biten av utstillingen som kan ses på Kystens hus.

Lite forskning på kvener og jøder

Prosjektet kom i gang fordi Lise Paltiel ville finne ut hva som var gjort av forskning på jøder i Tromsø og fant da også den andre minoriteten, kvenene. Men det var lite å finne om de to minoritetene.

I museets arkiver fant hun et bilde av jødisk familie som bodde i byen. Nå har de gjort en møysommelig jobb med å finne ut mer om begge minoritetene.

– Det er det ikke så mange som har forsket på før, sier Kummeneje Mellem.

Det har tatt lang tid og de har brukt mange metoder.

– Vi har vært hjemme hos folk og pratet med dem. Vi har hatt referansegrupper og vi har vært mange timer i Nasjonalbiblioteket sine arkiver og sett i folketellinger. Og da har vi funnet ut at det var godt over 300 kvener som bodde her på slutten av 1800-tallet, mange rundt Nerstrandaområdet.

Kvensk og jødisk bakgrunn

De har begge en bakgrunn som gjør at de har en interesse for dette temaet. Lise er fra Trondheim og har jødisk bakgrunn. Hun har jobbet med tematikken tidligere og syns det var interessant å fortsette med det i Tromsø. Hun har også slektninger blant jødene som bodde i Tromsø.

Åsne kaller seg for Tromsø-kven. Hun er født og oppvokst i Tromsø, hennes besteforeldre med kvensk bakgrunn flyttet til byen. Hun syns det er interessant å se hvor lite det har vært skrevet og sagt om kvenene i Tromsø.

De to takker samarbeidspartnerne Tromsø kommune og Unesco og ikke minst de stedene der de har fått satt opp sine utstillinger.

Og til slutt vil Kummeneje Mellem gjøre oppmerksom på det hun kaller for bonuspunktet i prosjektet, utstillingen Tuulessa som nå står på Tromsø Museum.