Skuffelse over at kvenske kulturminner knapt er nevnt i ny stortingsmelding

De hadde håp om bedre vern av kvenske kulturminner i den nye stortingsmeldinga om kulturminnepolitikk. Skuffelsen er derfor stor i Norske Kveners Forbund når deres kulturminner knapt er nevnt.

Fjøs i Pollen

Samisk og kvensk kultur har gått hånd i hånd mange steder i nord og er ofte vanskelig å skille, som dette fjøset i Pollen som er registrert som samisk kulturminne, men med kvenske trekk.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Hvordan kan Klima- og miljødepartementet elegant hoppe over et vedtak i Stortinget? spør Trygg Jakola.

Han har lenge, sammen med Norske Kveners Forbund der han var nestleder, kjempa for at kvenske kulturminner skal få samme beskyttelse som samiske.

Nå sitter han i forbundets kulturminneutvalg. De har venta på den nye stortingsmeldingen om norsk kulturminnepolitikk. Fredag kom den, «Nye mål i kulturpolitikken», og det var en skuffelse for kvenene.

Kampen om tjæremila

Debatten om kvenske kulturminner og deres beskyttelse starta for alvor da en tjæremile fra 1700-tallet i Alta blei ødelagt fordi det skulle bygges en trafostasjon akkurat der den lå.

– Det er et overgrep mot den kvenske kulturen, sa leder i Kvensk råd den gang, Anne Gerd Jonassen.

Tjæremila var mer enn 300 år gammelt. Mange mente at den burde tas vare på som et unikt minne om kvenene som kom til Alta og bosatte seg der den gang. Men fordi det var et kvensk kulturminne, hadde tjæremila ingen beskyttelse i lovverket. Det ville den hatt om den var et samisk kulturminne.

Befaring til tjæremila i Alta

Fra befaringen av tjæremila i Alta i 2015 før den blei ødelagt.

Foto: Alf Harald Martinsen / NRK

I 2018 la regjeringen fram forslag til en endring i kulturminneloven. Et av endringsforslagene var at samiske kulturminner fra før 1917 skulle få automatisk fredning. Tidligere hadde det vært en grense på 100 år. I de kvenske miljøene var skuffelsen stor fordi kvenske kulturminner ikke fikk samme grense.

Kvensk og samisk levd side ved side

Årsaken til at man vil ha samme vern er at det er vanskelig å skille mellom kvenske og samiske kulturminner.

– Kvenske og samiske kulturminner går veldig mye om hverandre, de kan stå ved siden av hverandre og det kan være noen kulturminner som er både samiske og kvenske, sier Jakola.

Dette mener også Sametinget i et enstemmig vedtak, og tidligere Finnmark fylkesting har støtta dette.

Mange hevder også det er ekstra viktig å sørge for bevaring av kvenske kulturminner fordi så mye allerede er tapt, blant anna på grunn av nedbrenninga under krigen.

Under stortingsbehandlingen i 2018 ba Stortingets familie og kulturkomité om at saken om fredning av kvenske kulturminner «tas opp til drøfting i den kommende stortingsmeldingen om kulturmeldingen og legges frem for Stortinget på en passende måte».

Trygg Jakola

Trygg Jakola sitter i Norske Kveners Forbunds kulturminneutvalg som vil kjempe videre for at kvenske kulturminner skal få samme vern som samiske.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Ikke hørt i ny stortingsmelding

Så da regjeringa i november 2018 starta arbeidet med en ny kulturminnepolitikk fikk kvenene nytt håp. Departementet har blant anna gjennomført innspillsrunder der Norske Kveners Forbund har vært til stede. Argumentene for å likestille samisk og kvensk blei lagt fram igjen.

Men heller ikke nå er de hørt. Da meldingen blei lagt fram sist fredag var dette ikke tema. Faktisk var kvenske kulturminner bare nevnt en gang i meldinga og det var i en oppsummering av hva som finnes i dag.

Jakola lurer på hvorfor.

– Når det har vært så mange runder mot departementet, Stortinget og politikere så begynner man begynner å lure på om det er bevisst handling. Man ønsker ikke det at man skal ha den samme fredningsgrensen.

Forsiktig med lovnader

Og svaret fra statssekretær Maren Holsen Hersleth (V) i Klima- og miljødepartementet levner ikke mye håp. Hun sier de er klar over at det er et tema, men de har ikke tatt stilling til dette i denne meldinga.

– Det vi sier er at kvenske kulturminner og kulturmiljøer er godt ivaretatt i dag sidestilt med andre nasjonale minoritet, og så er samiske kulturminner i en særstilling fordi de er et urfolk, sier hun.

Maren Hersleth Holsen (V), statssekretær i klima- og miljødepartementet

Statssekretær Maren Holsen Hersleth (V) kan ikke love at kvenske og samiske kulturminner sidestilles, men sier de skal diskutere hvordan nasjonale minoriteters kulturminner skal tas vare på.

Foto: Even Lusæter / NRK

Hun viser til at kvenske kulturminner er verna på samme måte som andre kulturminner. Det vil si at de har automatisk vern hvis de er eldre enn 1537. I tillegg kan Riksantikvaren kan foreta enkeltvedtak.

Hun mener de er opptatt av å verne også kvenske kulturminner og skal jobbe videre med dette en helt ny kulturminnelov.

– I denne meldinga sier vi at vi ønsker å lage en helt ny lov. Da er det spesielt nevnt hvordan ivaretagelse av nasjonale minoriteter skal skje, er det godt nok i dag eller trenger vi å gjøre endringer?

– Betyr det at dere i denne jobben vil vurdere om det er en aktuell strategi å sidestille kvensk og samisk?

– Vi skal i hvert fall diskutere hvordan vi skal ivareta de nasjonale minoriteters kulturminner og kulturmiljøer, svarer hun.

Vil jobbe videre med saken

Trygg Jakola har ikke gitt opp. Når Stortingets familie- og kulturkomitéen skal behandle saken på nytt, kommer de til å ta kontakt.

I denne komitéen sitter tidligere statssekretær for samiske- og kvenske saker, Anne Karin Olli (H). Hun vil foreløpig ikke kommentere saken.

– Vi har ikke starta arbeidet med meldingen, og jeg har ikke satt meg inn i saken. Derfor er det for tidlig å uttale seg, skriver hun i en e-post til NRK Kvensk.

Det hører med til historien at Ola Elvestuen, som var klima- og miljøstatsråd inntil nylig, tok saka om tjæremila opp i 2015 da han var stortingsrepresentant. Det gjorde han i et skriftlig spørsmål til daværende statsråd.

Han uttalte den gang til NRK:

– Jeg synes dette er en sak som aktualiserer forskjellsbehandlingen av kvenske og samiske kulturminner, noe vi bør gjøre en vurdering av å endre.

Han var ikke like klar som statsråd i 2018, da forslag til ny kulturminnelov blei lagt fram. Han forsikra da overfor NRK Kvensk at regjeringen skal kartlegge kvenske kulturminner bedre og sikre, ivareta og frede flere. Om automatisk fredning, slik samiske kulturminner har fått, henviste han til denne nye stortingsmeldingen og behandlingen av den. Der altså fredning av kvenske kulturminner ikke nevnes.