Kvensk språk et lite skritt nærmere høyere status

En lang kamp for å heve statusen til kvensk språk har fått seg et lite løft. Regjeringen har omsider starta et arbeid for å finne ut hva som må til for å løfte språket til nivå III i det europeiske språkcharteret.

Tromsø skilt på kvensk og samisk

Kvensk språk opp til nivå III i språkcharteret vil blant anna bety at administrative myndigheter må gi et tilbud på kvensk, kanskje innebærer det flere skilt med kvenske navn.

Foto: Knut Magne Stormo

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har satt i gang en utredning der de skal gå gjennom kravene som må oppfylles for å løfte kvensk til nivå III i det europeiske språkcharteret.

Det var i et møte mellom statssekretær Raymond Robertsen (H) og de kvenske/norskfinske organisasjonene denne uka dette kom fram.

– Jeg tror det er viktig at vi nå gjør de riktige tingene sånn at vi i framtida kommer på et nivå at vi kan si at kvensk kan ha nivå III, sier Robertsen.

Kvenske lærebøker

Mangelen på kvenske lærebøker har vært et av argumentene for å ikke heve kvensk til nivå III i Det europeiske språkcharteret. Nå er det kommet det lærebøker, blant anna skrevet av Agnes Eriksen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Kvensk Finsk Riksforbund vil ha også finsk som minoritetsspråk i Norge opp til nivå III.

Vil gi bedre rettigheter

Å løfte kvensk til nivå III i det europeiske språkcharteret, eller Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk – ETS nr. 148 som er det formelle navnet i henhold til lovdata.no, er ikke et nytt krav.

Nivå III vil gi helt andre rettigheter til de kvenske språkbrukerne. Det gjelder utdanning, domsmyndigheter, administrative myndigheter og offentlige tjenester, media og kultur.

De kvenske organisasjonene har i en årrekke kjempa for å få dette til fordi det vil føre til at myndighetene vil måtte satse mer på språket enn det som gjøres i dag.

Skepsis hos sentrale myndigheter

Men sentrale myndigheter har vært skeptiske. Da kvensk blei anerkjent som eget språk i 2005 blei det vurdert. Konklusjonen var da at man ikke ville være i stand til å oppfylle forpliktelsene det medfører.

Så blei saka aktuell igjen i 2013, da gjennom et såkalt innbyggerinitiativ. Det førte til at Kvensk samarbeidsråd i et brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet anmoda departementet om å sette i verk tiltak for å heve språket. De skrev blant anna:

«Det kvenske språket er svært truet, og er den viktigste markøren for vår kultur og identitet.Vi har. svært få morsmålsbrukere igjen, og opplæring av nye språkbrukere er av høyesteprioritet for å ivareta kulturen. Ved å heve det kvenske språkets status til nivå3 i Det Europeiske språkcharteret, vil man få i gang opplæring som kan snu den dramatiske utviklingen for det kvenske språket.»

De fikk mye støtte. I oktober 2014 gjorde Finnmark fylkesting vedtak der de støtta kravet. Det samme gjorde Troms fylkesting i desember samme år. Også Nord-Hålogaland bispedømmeråd og andre har vedtatt støtteerklæringer.

Men også den gang svarte Fornyings- og administrasjonsdepartementet at det ikke var aktuelt å løfte kvensk til nivå III. I et brev til Kvensk samarbeidsråd i oktober 2014 skrev Fornyings- og administrasjonsdepartementet:

Raymond Robertsen, statssekretær Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kai Petter Johansen, leder Norske Kveners Forbund

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (H), Raymond Robertsen, og leder av Norske Kveners Forbund, Kai Petter Johansen, hadde mye å snakke om. Endelig føler forbundet de får gehør for et langvarig krav.

Foto: Laila Lanes / NRK

Lysning i sikte?

Men nå kan det være lysning i den mørke skogen. I mars i fjor skrev Kommunal- og moderniseringsdepartementet i et brev til Norske Kveners Forbund at de er i gang med en utredning om saken.

«Departementet er i gang med en gjennomgang av kravene i minoritetsspråkpakten del III opp mot kvensk, sørsamisk og lulesamisk. Gjennomgangen reiser en rekke problemstillinger, og det vil ta noe tid før utredningen blir ferdigstilt. Departementet vil involvere både kvenske og samiske organisasjoner, kvenske og samiske språkfaglige miljøer og Sametinget på et hensiktsmessig tidspunkt i arbeidet med gjennomgangen.»

Og på et møte denne uka mellom de kvenske organisasjonene og statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Raymond Robertsen, ville Robertsen snakke om saka. Det var Robertsens første møte med organisasjonene som statssekretær.

– Jeg har lært mye, og samtidig har vi fått diskutert veldig konkrete ting, sier han.

Regjeringa legger mot slutten av året fram en stortingsmelding om nasjonale minoriteter. Robertsen sier han da håper at de og de kvenske/norskfinske organisasjonene kan være enig om ståstedet.

– Hvor står vi, hvilken retning bør vi gå og hva er de neste utfordringene vi bør sette trykket på. Forbundene har spilt inn det med utdanning, opplæringsløpet er jo kjempeviktig. Ut fra det kan vi planlegge neste steg der det endelige målet, tror jeg, er nivå III, sier han.

For nyvalgt leder i Norske Kveners Forbund, Kai Petter Johansen, er dette som musikk i ørene. Han er glad for at Robertsen var på samarbeidslinja.

– Jeg liker veldig godt at de har ambisjoner og forplikter seg litt for å nå nivå III, sier han.

– Også finsk må med

Også Kvensk Finsk Riksforbund, tidligere Kvenlandsforbundet, var til stedet på møtet. De vil imidlertid ha både kvensk og finsk som minoritetsspråk i Norge opp på nivå III, sier Ivar Dervo.

– Så vi kan komme i gang med egne barnehager og egne skoleklasser. Og egne kurs for foreldre som velger enten kvensk eller finsk. Det må jo være opp til foreldrene å velge, sier han.

Ivar Dervo og Bjørnar Seppola fra Kvensk-finsk riksforbund (tidligere Kvenlandsforbundet)

Ivar Dervo og Bjørnar Seppola fra Kvensk-finsk Riksforbund vil at også finsk som minoritetsspråk i Norge skal heves til nivå III i språkcharteret.

Foto: Laila Lanes / NRK

Dervo mener man kan gjøre unntak for domsmyndighetene og andre deler som nivå III vil forplikte på i en overgangsfase. Han mener departementet vil bedrive splitt og hersk-politikk hvis de bare satser på kvensk.

– I store deler av kvenbevegelsen er det flere som vil velge finsk, sier han.

For Kvensk Finsk Riksforbund er finsk viktig fordi ordforrådet er mye større, det finnes moderne ord på finsk som ikke finnes på kvensk i dag. Langvarig leder i Kvensk Finsk Riksforbund, tidligere Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola, kjemper også for statusen til finsk i Norge. Han viser til at finsk er minoritetsspråk i Sverige, ved siden av meänkieli, tidligere tornedalsfinsk.

– Sånn vil vi ha det i Norge og, sier han.