Gjenskapte kvensk bakerovn – får ekstra god pizza

Lisa Vangen mener det er viktig å ta vare på den kvenske kulturen i Manndalen, derfor laga hun et kventun og gjenskapte en bakerovnen – som gir ekstra god pizza.

Per Steinar Isaksen og Lisa Vangen

Søskenparet Per Steinar Isaksen og Lisa Vangen har sammen med familien bygd opp et kventun på hjemgården, inkludert en bakerovn.

Foto: Laila Lanes / NRK

En liten kilometer opp i Manndalen i Kåfjord finner du det lille «kventunet» som Lisa Vangen kaller det. Her, på hjemgården hennes, står det en stor gapahuk, og ved siden av den en bakerovn bygd slik om kvenene gjorde det, og like i nærheten en røykbadstue også bygd etter kvensk skikk. Alt er gjenskapt av Lisa med god hjelp fra familien.

Fantes flere gamle bakerovner

Nå ryker det av bakerovnspipa som stikker opp over gapahuken, og det kommer røyk også fra røykbadstua. Lisa og broren Per Steinar Isaksen har fyrt opp i begge og gjør klart til å ta imot elevene fra Manndalen skole som lærer seg kvensk.

For Lisa begynte dette for noen år siden.

Kventunet på Løkvoll i Manndalen

Lisa Vangen og familien tok fatt i den gamle kvenske historien og laga et kventun på hjemgården.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg begynte å interesser meg for det kvenske her i Manndalen og fikk høre at det har stått gamle bakerovner i stein rundt omkring i bygda.

Lisa fikk vite om fem-seks slike som sto rundt på flere gårder.

– Samtidig fikk vi høre at det hadde stått en røykbadstue rett ved gården her, forteller hun.

Dermed starta et prosjekt der det å få dokumentert den kvenske historien i bygda blei viktig. Hun intervjua de eldre som huska og kunne forklare hvordan det hadde vært. Det resulterte i en gapahuk med bakerovn og ei røykbadstu som familien lafta opp like ved.

Viktig å dokumentere før de gamle går bort

Lisa er glad for at hun begynte med prosjektet den gang mens folk som kunne fortelle enda levde.

– Det var viktig å få gjort det da fordi det kvenske dør ut og kunnskapen om det forsvinner. Av alle de jeg intervjua for få år siden, så er det bare en som lever i dag og han er over nitti år. Alle de andre er gått ut av tida, så dette er hastearbeid, sier hun.

Det har vært mye kvensk i Manndalen tidligere, men det er en stund siden, sier Lisa. Tradisjonen med bakerovn besto helt til etter krigen, etter det var det slutt.

– Siste bakerovn sto her i bygda etter andre verdenskrig, og var fortsatt i bruk da, men da de kom hjem etter at alt var brent ned så brukte de steinene til å bygge opp fundamentet til andre ting.

Per Steinar Isaksen

Per Steinar Isaksen kan ikke si hvor varmt det blir inne i ovnen, – Vi burde kanskje målt, sier han.

Foto: Laila Lanes / NRK

Arrangerer kulturdager

Lisa forteller at de har et veldig kulturelt nabolag her hvor kventunet står. De arrangerer kulturdager og slektstreff og andre ting.

– Når det høver fyrer vi opp, og når naboene ser at det er røyk her vet de at det er noe på gang og da kommer de, forteller hun.

Ovnen de har gjenskapt er nokså stor, rundt to ganger to meter og det tar sin tid å få den rette temperaturen.

– Den er bygd opp av mye stein og man må fyre i hvert fall fire–fem timer.

Derfor blei ovnene brukt av hele nabolaget og slekta til å bake brød og anna når de blei fyrt opp.

Når ovnen er fyrt lenge nok og steinene er blitt gode og varme, må alt brenne ned og glørne må fjernes. Og da er det godt og varmt der inne.

Fyrbøter er bror til Lisa, Per Steinar Isaken, han fjerner glørne, men han kan ikke si hvor varmt det er.

– Det er vanskelig å si, vi har aldri målt temperaturen, egentlig burde kanskje gjort det, sier han.

Og nå er det klart for å putte inn pizzaene.

– Vi pleier å steike pizza først fordi ovnen da er varmest, etter det kan man steike brød eller kjøtt, sier Lisa.

Lisa Vangen
Foto: Laila Lanes / NRK

– Viktig å vite hvem vi er

For Lisa Vangen er det viktig å ta fram denne historien fordi det er en del av «hvem vi er», som hun sier.

– Ikke bare hvem jeg er, og familien og slekta, men det er en del av den felleskulturen vi har, ellers forsvinner den. Sammen med det samiske, som jeg også tenker at det er viktig å ha med seg.

Manndalen er kjent for å være ei samisk bygd, ikke minst har urfolksfestivalen Riddu Riđđu sørga for det. Men også det kvenske har altså vært sentral her. Lisa ser ingen motsetninger i at begge deler får sin plass.

– Samspillet med det samiske tenker ikke jeg på som noe konkurranseforhold, dette er vår felles kulturarv, som vi drar i lag og vi kan spille på hverandre. Så at det samiske er kommet sterkt fram er veldig bra.

Hun syns også det er viktig at ungene får lære om denne felleskulturen, det er de som skal videreføre den. Derfor er det fint å ha kvenelevene her.

Pizzaspisere i Manndalen

Pizza stekt i bakerovn smaker godt, mener elevene på Manndalen barne- og ungdomsskole som tar kvensk.

Foto: Laila Lanes / NRK

At bakerovnen passer godt til pizzasteiking er det ingen tvil om, etter fem minutter er de ferdige og kan tas ut, gode og med ekstra sprø bunn. Kommentarene fra elevene bekrefter dette:

– Det er altfor godt!

– «Se oon» veldig godt, sier en spøkefullt og blander litt kvensk inn i det norske – eller motsatt.