Tallet på kvenfestivaler og andre arrangement med kvensk fokus har økt de siste årene. Og det er betegnende for det som skjer i nord, det blir større og større interesse for å ta finne sin identitet og for å ta fram også den kvenske historien til mange av oss.
I Vadsø er det ekstra viktig at det finns en kvenfestival, sier medlem av programkomitéen for festivalen Trygg Jakola.
– Vadsø blei i sin tid kalt for «kvenhovedstaden» og det kvenske har vært viktig for Vadsø og utviklinga her. Og da er det viktig å synliggjøre det kvenske her i byen og i området, ikke minst for nye generasjoner, sier han.
Jakola bidrar sjøl til premieren med en historie fra hans egen familie.
De innvandrede kvenene og finnene som kom til Vadsø står og ser ut over «kvenhovedstaden» fra Innvandrermonumentet.
Foto: Mari Keränen / Vadsø kvenske språksenterVerdenspremiere
Kvenfestivalen i Vadsø blei arrangert for første gang i juni i fjor, og den blei en stor suksess. Et variert program gjorde publikum svært fornøyd.
- Les også: Fantastisk kvenfestival i Vadsø
Det var også Trygg Jakola som nå sitter og planlegger neste festival sammen med resten av styret.
– Vi oppsummerte med at det var vellykka og vi ønsker å gjøre flere ganger, sier han.
Årets program starter onsdag 3. juni om ettermiddagen og varer til søndag 7. juni.
Styret for Kvenfestivalen i Vadsø, Olli Jessen, Trygve Jakola, Lisbeth R. Dragnes, Tomi Vaara og Jens Pedersen er godt i gang med å planlegge neste festival.
Foto: Laila Lanes / NRKPå åpningsdagen blir det en aldri så liten verdenspremiere. Det er forestillingen «Brev fra Elmine» som nå er under planlegging.
Forestillingen er basert på fiktive brev som Trygg Jakola sjøl har skrevet på vegne av sin bestemor Elmine Harila. Hun kom til Varanger for 130–140 år siden og Trygg har tatt utgangspunkt i hennes historie når han skrev brevene som er stila til hennes slektninger i Pello på finsk side i Tornedalen. Hun gifta seg inn i Harila-familien, med Karl Harila, og Harila-familien har masse etterkommere over hele Norge.
– Det er brev som hun kunne ha skrevet. De forteller om hennes liv mens hun bodde her i Varanger. Jeg har gått inn i forskjellige tidspunkter i hennes liv og skrevet brev. Og som nå forhåpentligvis skal bli en teaterforestilling.
Det er Inger Birkelund som skal lage forestillingen, men den er fortsatt bare på planleggingsstadiet, sier hun. Men hun ønsker å bruke Jakolas tekster til å lage en universell fortelling om kvenenes vandring til ishavskysten i Ruija, Norge.
Alt fra kvensk husflid til korsang og konserter
Så går det slag i slag utover uka.
- Torsdag: Guida busstur til Vestre Jakobselv/Annijoki og «Ei se ole sorrakieli», foredrag ved Reidar Bakke i Vestre Jakobselv
- Fredag: Blant anna kvensk husflid, Sangkoret fra Varanger og musikk om kvelden
- Lørdag: Vandring i kvenenes fotspor i Indre kvenby med Einar Niemi, Trine Strand, fotballkamp og cocktailkveld, og finsk popkor og Høstorkestern fra Sverige.
- Søndag: Familiedag på Tuomainengården, busstur til Skallelv, gudstjeneste og filmvisning.
Et annet punkt på programmet blir Trine Strand som har bekrefta at hun kommer på festivalen og viser forestillingen «Mor Gustava» på lørdag.
– Det er stas å bli invitert, jeg gleder meg. Og ekstra gøy er det å komme til Vadsø dit Gustava kom sammen med sine foreldre og søsken.
Trine Strand har laga en forestilling basert på hennes tippoldemor Gustava som kom til Vadsø fra Tornedalen. – Jeg er en blanding, både samisk og kvensk, og det er mange av oss her på Nordkalotten, sier hun.
Foto: Laila Lanes / NRKDet finske koret skal også bli med, og det kom mer 25 kvinner å synge pop-kormusikk fra Sodankylä, Finland.
Takknemlig for samarbeidspartnere
Det var islandske Olli Jessen som tok initiativet til kvenfestivalen. Han har bodd i Vadsø siden 1990 og syntes det var på tide på få kvenene fram i lyset.
Han fikk gode samarbeidspartnere som Vadsø Museum – Ruija kvenmuseum, Vadsø kvenske språksenter – Vesisaaren kväänin kielisentteri, Vadsø historielag og Nord-Varanger Kvenforening og Vadsø bibliotek.
– De sitter med historien, det er de som kan det kvenske, jeg kan ikke så mye om det, sier Olli Jessen om samarbeidspartnere til festivalen.
Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRKHan takker for det gode samarbeidet.
– Hadde vi ikke det gode samarbeidet så hadde vi ikke hatt kvenfestival i år. Det er på grunn av det gode samarbeidet vi kan gjøre det. Og de sitter med historien, det er de som kan det kvenske, jeg kan ikke så mye om det, sier han.
For Trygg Jakola har det vært spesielt viktig at kvenfestivalen er kommet i gang.
– Jeg syns det er veldig flott at man er kommet så langt her i Vadsøområdet at man kan ha en kvenfestival som går over flere dager, sier han.
