Kvenenes situasjon i Norge oppe i FN denne uka

Denne uka er Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliittoo i FN og legger fram kvenenes situasjon i Norge – det skjer når Norge skal forsvare sin diskriminerings – og likestillingspolitikk for FN.

Hilja Huru

Mandag holdt leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru, innlegg der hun tok opp bekymringer når det gjelder kvenenes situasjon i Norge.

Foto: Norske Kveners Forbund

Hvert fjerde år møtes FNs rasediskrimineringskomité, også kalt CERD for å gjøre opp status for diskriminering og likestillingsarbeid, sett opp mot menneskerettighetene som er nedfelt i FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Til dette møtet har Norge avlevert en rapport om hvordan de har fulgt opp anbefalingene fra komitéen etter det forrige møtet, som var i 2015.

Alternativ rapport fra 23 organisasjoner

I tillegg har Antirasistisk Senter på vegne av 23 organisasjoner, også kalt NGO-er, «non-govermental organisations», laga en alternativ rapport. Denne rapporten ble lagt fram i forrige uke og heter «Sivilsamfunnets alternative rapport til CERD 2018».

Med i den rapporten er også Norske Kveners Forbund, og denne uka møter leder i forbundet Hilja Huru for å si hva organisasjonen tenker om kvenenes situasjon i Norge.
Mandag holdt hun sitt innlegg der hun blant anna tok opp bekymringen for de kvenske eiendomssakene i Nord-Troms, saker som NRK tidligere har skrevet om.

Andre temaer hun tok opp var behovet for beskyttelse av kvenenes rett til kystfiske og annen bruk og høsting fra naturen og kvensk medbestemmelse i fordeling av naturresurser, og mangel på kvenskspråklig helsepersonell og behov for tolketjenester.

Mener rapporten var for svak

Også Kvenlandsforbundet har kommet med innspill til dette møtet. Bjørnar Seppola i organisasjonen sier de har sendt en egen rapport fordi de mente rapporten fra Antirasistisk Senter ikke var sterk nok.

Bjørnar Seppola

Bjørnar Seppola fra Kvenlandsforbundet har bidratt til den alternative rapporten flere ganger.

Foto: Laila Lanes / NRK

Kvenlandsforbundet har lagt fram åtte krav, der de peker på at situasjonen for det kvenske folket er svært kritisk. Blant kravene er å heve kvensk til nivå III i det europeiske språkchartret, at den kvenske avisen Ruijan Kaiku må komme ut ukentlig og at NRK må ha sende kvenske programmer i både radio og tv, og også daglige sendinger.

De tar også opp situasjonen i skolen og mener blant anna at rapporten viser et galt bilde av situasjonen for barn og unge i den kvenske befolkningen. Rapporten gir inntrykk av at det finnes et godt tilbud i barnehager, skoler og høyere utdanning for kvener i Norge, og dette samsvarer ikke med virkeligheten, skriver de i sin uttalelse og peker på at det ikke er mulig å bruke kvensk i undervisning i barnehager eller skoler i Norge. Det er heller ikke mulig å velge kvensk som førstespråk, poengterer de.

– Vi har imidlertid ikke penger til å sende noen nedover til Genève, sier Seppola til NRK Kvensk/kvääni.

Onsdag legger Norge fram sin rapport og etter det skal komitéen stille spørsmål til den norske delegasjonen. Torsdag formiddag skal så delegasjonen svare på spørsmålene fra komitéen.

Etter hvert vil det komme en ny rapport fra komitéen der Norge får anbefalinger om hva de vil gjøre det de temaene som komitéen er opptatt av.

Huru sier hun foreløpig ikke vet om komitéen kommer til å kommentere de kvenske sakene.

– Jeg håper saker som er viktig for kvenene også er viktig for komitéen, sier hun.