I et åpent brev til Kirkerådet tar Norske kveners forbund og dets organ Kvensk kulturutvalg opp forholdet mellom Den norske kirke og den kvenske nasjonale minoriteten.
– Det er tid for forsoning, skriver de i et åpent brev til Kirkerådet.
«Vi ønsker ro og tillit i relasjonen mellom kvenene og kirken og ber om dialog med Den norske kirke om opprettelse av Kvensk kirkeråd. Det er tid for medbestemmelse, synliggjøring og likeverd», heter det i det åpne brevet.
Les brevet her:
Stridens kjerne i to saker
Det er to saker de siste årene som er bakgrunn for brevet og ønsket om forsoning.
For det første er det Kirkerådets avslag på ønsket om et eget kvensk kirkeråd. Den andre saken gjelder et kvensk salmehefte som var nærmest på vei i trykken da det oppsto bråk. .
Ønsket om kvensk kirkeråd var oppe sist ved Kirkemøtet i 2019. I stedet for å oppfylle ønsket fra kvenene, delegerte Kirkemøtet ansvaret for kvensk kirkeliv til Nord-Hålogaland bispedømmeråd.
De kvenske miljøene er lite fornøyd med måten saken blei avgjort på, der de ikke fikk komme det sitt.
«Det vakte oppsikt at de kvenske miljøene ikke ble tatt med på råd i forbindelse med denne prosessen», skriver kvenforbundet i det åpne brevet.
Ønsker et eget kvensk kirkeråd
Norske kveners forbund ønsker nå å løfte denne saken ut av hendene til Nord-Hålogaland bispedømme som de mener ikke har fulgt opp saken godt nok. De mener at et eget kvensk kirkeråd er veien å gå, på lik linje med at det finnes et samisk kirkeråd.
Medlem av Kvensk kulturutvalg, Egil Sundelin, som var leder av Den norske kirkes Utvalg for kvensk kirkeliv inntil nylig, mener kvensk kirkeliv er et nasjonalt ansvar som Kirkerådet bør ha og ta.
– I stedet har Kirkerådet skjøvet ansvaret over til Nord-Hålogaland bispedømmeråd, sier han.
Kirkas begrunnelse for at det finnes et samisk kirkeråd har vært at samene er et urfolk. Men Sundelin sier FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 gjelder både for samer og kvener. Konvensjonen omhandler retten til språklige, religiøse og etniske minoriteter.
– Dette er en av tre menneskerettskonvensjoner som er inkorporert i norsk rett. Om det skulle oppstå tvil, skal konvensjonen gå foran norske loverregler. Å henvise til urfolksstatus for ikke å opprette kvensk kirkeråd, er et «prokuratorknep» fra Kirkerådets side.
Og han får støtte i kravet om eget kvensk kirkeråd av dagens leder i Utvalg for kvensk kirkeliv, Egil Borch.
Borch sier Den norske kirke i flere handlingsplaner har vedtatt at kvensk kirkeliv, inkludert kvensk gudstjeneste og trosopplæring, er et nasjonalt ansvar.
– Det er Kirkerådet som er problemet som ikke følger opp dette, de fraskriver seg ansvaret og skyver det over på Nord-Hålogaland bispedømmeråd, sier han.
Blant anna innebærer det at det ikke bevilges penger til kvensk kirkeliv, mener han. Han synes det er bra at saken om kvensk kirkeliv løftes til Kirkerådet. Tilliten til at bispedømmerådet tar dette på alvor er ikke stor, heller ikke hos han.
Kirkerådet åpner for dialog
Både direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen og biskop Olav Øygard lover «å komme til grinda». De ønsker en dialog med Norske kveners forbund og kvenene.
Direktør Vad Nilsen svarer NRK Kvensk i en e-post:
«Norske kveners forbund spør i en pressemelding om Den norske kirke vil komme kvenene i møte. Det er krevende å få til en fortrolig dialog gjennom pressemeldinger og medieoppslag».
Både hun og biskop Olav Øygard ønsker å få til et møte.
Men på spørsmålet om et kvensk kirkeråd viser hun til at Kirkerådet har et overordna ansvar. Men oppfølgingsansvaret for fordeles de enheter de mener er best i stand til å ivareta oppgaven.
«Kvensk kirkeliv har sin hovedtyngde i Nord-Hålogaland. Derfor er det naturlig at bispedømmet har et særlig ansvar for oppfølging av kvensk kirkeliv. Derfor er også ansvaret for å ha et kvensk kirkeutvalg lagt hit. Bispedømmerådet følger opp dette arbeidet og Kirkerådet følger det opp i årlige samtaler med bispedømmet», skriver hun.
Salmeheftet som blei stoppa
Komitéen har foreløpig ikke fått komme nye innspill eller avslutte sitt arbeid. Mellem sier hun ikke har hørt noe om det videre arbeidet siden hun blei orientert om bispedømmerådets vedtak i et ekstraordinært møte i juni i fjor.
Biskop Øygard gikk da ut og beklaga det som hadde skjedd
Hun viser til at vedtaket der rådet beklaga usikkerheten som oppsto rundt salmebokprosjektet. Av vedtaket gikk det fram at rådet ønska å arbeide videre med det. Og medlemmer fra komitéen skulle få være med.
Mellem sier hun er overraska over at vedtaket ikke er fulgt opp og at man ikke ser verdien av å invitere til dialog eller involvere kvensk fagkunnskap. Det skulle blant anna arrangeres et seminar i høst for å følge opp arbeidet. Hun etterlyser dialog.
– En dialog hadde jo likevel vært mulig. Det hjelper ikke at biskopen sier han vil ha dialog, når de i praksis ikke engang iverksetter det bispedømmerådet har gitt pålegg om. Det har nå gått et helt år. Tillit og troverdighet er en slags ferskvare, sier hun.
Men biskop Øygard forsikrer at vedtaket skal følges opp. Medlemmer i komitéen skal bli tilbudt å fortsette for å sluttføre arbeidet.
– Både komitéens medlemmer og bispedømmets utvalg for kvensk kirkeliv vil få anledning til å uttale seg før trykking og publisering. Det er veldig beklagelig at det ikke har vært mulig å gjennomføre salmeseminaret. Men dette blir gjennomført når pandemisituasjonen gjør det mulig, sier han.
Både Vad Nilsen og Øygard håper å kunne bygge opp igjen tilliten mellom bispedømmerådet og Norske kveners forbund. Øygard sier han sammen med Kirkerådet skal finne ut hvordan de tar saken videre.