Kronprins Haakon ville lære kvensk av barnehagebarn

– Jeg gleder meg til å høre litt mer om hva dere driver med i barnehagen, og så lurer jeg på om dere kan lære meg å si «hei» på kvensk? Kan dere det? spurte kronprins Haakon da han i dag besøkte Bærtua barnehage. Og han fikk et kontant svar fra ungene: – Ja!

Barn overleverer gave til Kronprins Haakon

Barna fikk overlevere gaver til kronprinsen og de fikk også lære han noen kvenske ord..

Foto: Laila Lanes / NRK

Det var en stor dag for både barn og voksne i Bærtua barnehage i Lakselv i Porsanger, ikke minst for de på den kvenske avdelingen. For det var denne avdelingen kronprinsen hadde bedt spesielt om å få besøke.

Har øvd på kvenske sanger

I flere dager har de forberedt dagen, blant anna har barna øvd inn sanger som de skulle synge. Og de satt som tente lys og venta på kronprinsen da han kom. Kronprinsen ble ønska velkommen på tre språk av daglig leder Mona Skanke.

– Deres Kongelig Høyhet Kronprins Haakon Magnus, vi har venta på deg og vi er veldig beæra av ditt besøk og alle de andre gjestene, innleda hun.

Hun fortalte at barnehagen er et lite speilbilde av Porsanger kommune, for her er det tre kulturer og tre språk.

– Det som er så fantastisk med Porsanger er at her har man levd i mange hundre år i en treenighet, der kvener, samer og nordmenn har skapt et samfunn. Og sånn er det i alle Finnmarkskommunene.

Barn synger til kronprins Haakon

Barna sang flere sanger på kvensk og en av sangene fikk kronprinsen være med å synge.

Foto: Laila Lanes / NRK

I barnehagen er de opptatt av at alle barn får lære om sin egen identitet, om den er norsk, samisk eller kvensk fra barnehagen av, fortalte hun.

De ansatte i barnehagen fikk god tid til å presentere barnehagen og arbeidet de gjør, hvordan de arbeider med kvensk språk og kultur.

Bærtua barnehage er ideologisk basert barnehage og eies av Saarela Barnehage AS. Barnehagen ble historisk da den i høst oppretta egen avdeling med kvensk som hovedspråk for både barna og de ansatte, den ble dermed den første i landet med egen kvensk avdeling. Fra før har den en samisk avdeling.

Og det er arbeidet med kvensk språkreir som er den direkte foranledningen til den kvenske avdelingen. De har samarbeida med Kvensk institutt i Børselv siden 2015 med språkreir, som er en metode for språkopplæring for familier som vil gi barna tospråklighet, kvensk og norsk.

Språkforbilder med sterke historier

I dag fikk kronprinsen høre mer om dette arbeidet i barnehagen, av Anna Kaisa Räisänen som er prosjektleder for språkreiret og av pedagogisk leder for den kvenske avdelinga, Maija Lindbäck. Og de kunne fortelle at det nytter.

– Den største motivasjonen er barna, foreldre kommer stolt tilbake og forteller at ungene har begynte å bruke språket hjemme. Det gir oss håp for framtida, sier Maija.

Til stede var også språkforbildene Liv-Annie Johansen, Astrid Gjertsen, Sonja Magnhild Nyby og Svanhild Paulsen som bidrar i barnehagen.

Sonja Magnhild Nyby og Liv-Annie Johansen

En dag i uka er Liv-Annie Johansen og Sonja Magnhild Nyby i barnehagen for å bidra med å lære ungene kvensk.

Foto: Laila Lanes / NRK

Og kronprinsen hadde mange spørsmål, om kvensk og hvor mange som snakker det. Og han fikk snakke med språkforbildene.

– Kan ikke dere fortelle hvordan det var å vokse opp som kvener i Norge og hvordan det har forandret seg etter hvert, og litt om kulturen kanskje, spurte han.

Og han fikk høre historiene om de som hadde kvensk som hjemmespråk, men ikke fikk lov å snakke sitt eget morsmål da de begynte på skolen.

– Det var et hemmelig språk som de snakket seg imellom, vi fikk ikke lov å lære, fortalte Liv-Annie Johansen.

De lærte heller ikke språket til sine barn, noe som de i ettertid er blitt klandra for.

– Utrolig bra å få dette tilbudet

En av dem som ikke har fått lære språket er Trine Johansen, som har sønnen i barnehagen. Hun er svært glad for å ha fått dette tilbudet.

– Det betyr enormt mye å ha barnet mitt her så gutten min kan lære seg kvensk. Jeg har ikke selv muligheten til å lære han kvensk fordi jeg har mista språket og mine foreldre er gått bort, så det betyr utrolig mye å få dette tilbudet. Det å få det kvenske språket inn i stua mi hjemme er helt fantastisk, sier hun.

Hun mener det er flott å få en slik oppmerksomhet om barnehagen ved at kronprinsen besøker den. Kvensk står sterkt i Lakselv, mener hun, den er viktig for den eldre generasjonen.

Noen av barna fra kvensk avdeling i Lakselv

Barna på kvensk avd. i Bærtua barnehage i Lakselv som fikk synge for kronprinsen, sammen med ansatte og en av foreldrene, Trine Johansen.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Men vi har jo har mista språket og det er sårt, man føler seg utafor sin egen kultur, sier hun.

Ordfører Aina Borch får heller ikke fullrost arbeidet som legges ned. Porsanger kommune valgte tidlig å bygge identiteten på de tre stammers møte.

– Da vi fikk vite at vi fikk lov til å ta imot kronprinsen så viktig for oss å rette fokus mot et arbeid som er så marginalisert, men ekstremt viktig. Det jeg ser som ordfører er generasjoner som møtes, fra barna til språkforbildene, de eldre, foreldre, ansatte som er blitt språkressurser og kan ta det videre.

Hun mener at det møysommelige arbeidet som gjøres nå gir resultater, blant annet ved at antall barn som er med i språkreir er økt fra sju til 28.

–Dette er kanskje noe av det viktigste vi gjør, å beholde kulturskatten i den globaliserte verden, beholde identiteten vår. Jeg er stolt over å være ordfører i en kommune som har tatt dette arbeidet på ordentlig.

Ordfører Aina Borch, kronprins Haakon og fylkesmann Stian Lindgård

Ordfører i Porsanger Aina Borch og fylkesmann Stian Lindgård fulgte kronprins Haakon på hans besøk.

Foto: Allan Klo / NRK

Også daglig leder ved Kvensk institutt, Hilde Skanke, er fornøyd.

– Det har vært et stort år, vi har hatt stortingspresidenten, nå kronprinsen og på nyåret får vi Kontroll – og konstitusjonskomiteen på Stortinget på besøk, sier hun.

Hun syns det er bra at de kvenske miljøene som har slitt i motbakke får en slik oppmerksomhet og ikke minst syns hun det er bra at han tok seg tid å snakke med språkforbildene.

Daglig leder Mona Skanke er litt målløs etter besøket.

– Det er så stort, det er vanskelig å sette ord på, men samtidig er det en kjempegod følelse, sier hun.

Og hun bekrefter at kronprinsen fikk lære seg noen nye ord:

– Han lærte «hyvää aamuu», (god morgen), «beivvää» (god dag) og «hyvästi», (adjø/farvel). «Buores» kunne han fra før, han har nok vært i samiske miljøer før, flirer hun.