Forsoningssamtaler starter i Tromsø domkirke

Kan 120 års fornorskning, undertrykkelse, uforstand og direkte maktovergrep forsones?

Det er et av spørsmålene som stilles når Tromsø domkirke og Senter for samisk helseforskning inviterer til samtaler.

«Begynnelsen på en samtale» heter arrangementet på onsdag kveld 7. juni. Den er en oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjons rapport som blei overlevert Stortinget i går.

Trist at kirka hadde en så sterk del

Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen forteller blant anna om kirkas negative rolle under forskningsprosessen.

Kommisjonen skriver at:

• «kirken var lenge tilbakeholden med å gi plass til samiske, kvenske og skogfinske virkelighetsforståelser og uttrykk»
• og «inntil nylig har kirken vært lite imøtekommende overfor kvenenes ønsker».

Den viser også til at tidligere biskop i Hålogaland, Eivind Berggrav, drev etterretning mot kvener på 1930-tallet.

Domprost Stig Lægdene beklager kirkas rolle.

– Det er med sorg vi vet dette at kirka var en så sterk del av fornorskninga, det er trist, det er vondt og noe vi er nødt til å ta inn over oss, erkjenne og se i øynene, sier han.

Han sier de som jobber i kirka i nord kjenner en god del til dette. Den norske kirke støtta også forslaget om å nedsette en sannhetskommisjon om fornorskningspolitikken da det var debatt rundt dette i 2017.

– Samtidig er bildet ikke entydig, det var også motkrefter. Så det gjelder å få det hele og sanne bildet.

Bør komme med en unnskyldning

Han mener kirka etter hvert må komme med unnskyldning, men tror ikke det er riktig å komme med det med det samme.

– En kraftig unnskyldning gjerne i en av hovedkirkene, og med biskopene. Men først må vi lytte først må vi erkjenne, sørge, komme med tiltak. Så dette kan ikke skje i morgen, men at det ender med det håper jeg virkelig, sier han.

Kirka har satt i gang kursing av sine prester og andre i forsoningsarbeid. Det skjer gjennom VID (Vitenskapelig høgskole) som har utarbeida og kjørt flere kurs.

Kurset gir grunnleggende kunnskaper om fornorskningspolitikken og – prosessene, og kommer også med ideer til hvordan kirka kan jobbe med sannhet og forsoning. Lægdene sier at alle prester i Den norske kirke skal gå gjennom kurset.

Ny forskning på helse skal bidra til forsoning

At kirka og Senter for samisk helseforskning er gått i samarbeid om dette er egentlig noe nytt. For sentret er samtalene viktig, sier prosjektleder Inger Dagsvold.

Sentret har gjennomført to helse- og levekårsundersøkelser om den samiske befolkningen, Saminor 1 og 2. I oktober starter de med undersøkelse nr. 3 der det settes ekstra fokus på hva fornorskningen har betydd for folks helse.

Undersøkelsen vil også gjelde den kvenske befolkningen.

– Denne gangen så utvikler vi spørsmål om fornorskningserfaringer basert på intervjuer jeg har gjort med folk flest i området fra Sør-Varanger til Røros, sier Dagsvold.

De har jobba parallelt med Sannhets- og forsoningskommisjonen og ser de samme fortellingene som kommisjonens rapport beskriver.

– Ord fra rapporten, sånn som fornorskningssår og livssorg det er veldig gjenkjennbart for det folk forteller.

Dagsvold tror at rapporten får stor betydning i det videre arbeidet. Hun syns det ser ut som en solid rapport som kan bli et oppslagsverk i framtida.

– Den dokumenterer veldig mye og det gjør veldig stort inntrykk å se alt dette samla i et dokument. Jeg tenker at den i seg sjøl er med på å skape en slags forsoning.

Hun tror også at høylesinga som pågår fra Nationaltheatret er viktig.

– Det gir folk en anerkjennelse, at det blir tatt på alvor og mottatt av nasjonen som helhet.