Skal holde nyttårstale på TV på et språk han ikke behersker helt

– Tule, tyttö, tälle maalle…

På gamle Kjækan skole i Kvænangen øves det ivrig, teksten er fra Olav Beddaris bok Niin saapi sanoa og fra det finske nasjonaleposet Kalevala.

Kai Petter Johansen sitter sammen med samboer Katriina Pedersen i lokalene til Norske Kveners Forbund/Ruijan Kvääniliitto. Det er viktig å lære riktig uttale av de kvenske og finske ordene. Han skal nemlig om vel en måned holde nyttårstale på kvensk. Han skal snakke til hele det norske publikummet, talen skal nemlig sendes på NRK2 i beste sendetid. Det vil si nyttårsaften kl. 1850.

– …vaikka joka ilta…., leser Katriina. Kai Petter gjentar og Katriina instruerer han.

– Det er viktig å uttale hver eneste bokstav, sier hun.

Kai Petter nikker, han skal forsøke.

Kvensk nyttårstale for andre gang

Det er andre gang NRK skal sende den kvenske nyttårstalen. Første gang dette skjedde var da forrige leder Hilja Huru holdt sin tale i fjor.

• Her kan du se fjorårets tale

Som representant for den største kvenske/norskfinske organisasjonen er det Johansens oppgave å holde talen.

Heldigvis snakker samboer Katriina flytende kvensk så han har noen han kan øve på å snakke kvensk med, for det er ikke et lett språk å lære.

– Jeg må trene litt, det merker jeg, sier han.

Men han trøster seg med at Kalevala er en litt vanskelig tekst.

– Det er ikke sånn vi bruker i dagligtale akkurat.

Kai Petter har tatt kurs i kvensk. Men han kan ikke si at han behersker språket fullt og helt.

– Det som er vanskelig er å prate kvensk og uttale kvensk når man ikke snakker det så mye. Jeg forstår jo en del av det andre sier.

• Les også: Retten til land og vann og lærermangel blir kampsaker

God hjelp av samboeren

– Kai Petter er ivrig og flink, sier samboer Katriina.

Og det hjelper godt å ha en samboer som snakker språket slik at han kan bruke det i det daglige. Dessverre blir litt for lett å ty til norsk i hverdagen, sier Katriina.

– Han prøver å minne meg på at jeg skal lære bort i de ulike situasjonene, det hender at jeg glemmer det. Man lever i et norskspråklig samfunn så man glemmer.

Så det er med vekslende hell, sier hun. Hun tror likevel at han skal klare det helt fint å holde talen på kvensk. Han må bare forberede seg og øve. Og det er en grunn til at han må lese så mye høyt for henne.

– For voksne språkbrukere er det viktig å terpe på det med uttale, for da føler man seg tryggere, sier hun.

Bratt læringskurve

Kai Petter Johansen har vært leder i Norske Kveners Forbund i et halvt år snart, han har lært mye.

– Det har vært en bratt læringskurve, det har vært veldig mange saker å sette seg inn i.

Han er glad for at han har folk med i styret og organisasjonen som har vært med i flere år. Det har vært møter med myndighetene, rapporter å skrive og mye arbeid som krever forkunnskap.

– Er det blitt mer arbeidsomt enn du tenkte?

– Det er ingen problem å fylle en 50 prosent stilling som leder i Norske Kveners Forbund. Men jeg håper at når vi får ting på plass og det roer seg, så er det nok å jobbe halve dager og ikke hele.

Han innrømmer at han har god hjelp i samboeren som jobber i Kvænangen språksenter.

– Ja, sjølsagt, hun snakker jo flytende kvensk. Hun lærer både elevene i skolen og andre voksne i kommunen kvensk. Hun er en kjemperessurs for både meg og alle andre som ønsker å lære kvensk i Kvænangen.

Viktig å tale på kvensk

Litt mer øving, for Kai Petter er det viktig at han kan holde i hvert fall deler av talen på kvensk. Han ønsker å synliggjøre det kvenske språket, ikke minst når det skal på norsk TV. Han vil vise at kvensk språk er en del av den norske kulturen.

– Det er viktig å synliggjøre det i media og nyttårstalen er en fantastisk mulighet til å gjøre det, sier han.

Han syns også det er viktig å holde talen på kvensk av respekt for alle de som snakker kvensk og lærer seg kvensk og legger ned mye arbeid.

– Det viktig at jeg som leder i Norske Kveners Forbund lærer det og synliggjør språket.

Han har begynt å skrive på talen, og Katriina hjelper han med å oversette. Men han vil skrive litt på kvensk også. Han innrømmer at det er en stor oppgave han har fått.

– Ja dette er kanskje det som man bør grue seg mest til, fallhøyden er ikke så stor for meg siden jeg ikke snakker kvensk, men det er viktig å representere de som snakker kvensk.

• Les også: En skjebnesvanger underskrift