Første 17. mai i egensydd kvendrakt: – Det blir veldig stas

– Jeg trenger litt hjelp, sier Jeanette til samboer Tom Richard Johansen.

Hun strever med å få på mansjettknappene i ermene på blusen hun har sydd i vinter.

– Alt er sydd for hand – og det er første gang man gjør det – det gjør jo at man ikke er helt dreven, sier hun.

Har sydd på drakta gjennom vinteren

Jeanette Veibakken var en av ni som begynte på kurs i å sy kvendrakt i september i fjor. En gang for måneden har hun og de andre vært samla i Nordreisa for å lære. Og det er et nitid arbeid. Nesten alt er sydd for hand.

– Jeg har kjøpt meg en ny dyr symaskin, men det meste måtte gjøres for hand, ler hun.

– Du var motig da du gikk i gang og skulle sy den sjøl?

– Ja, jeg var nok det. Vi var et par-tre nybegynnere som alle syns at dette var vel heftig, men vi var en 8–9 deltakere og mange av dem hadde sydd drakter og bunader før så vi fikk jo kjempegod hjelp. Det har vært veldig fint å ha fått vært med flere.

Blei klar over sin kvenske bakgrunn

Jeanette er blitt mer og mer oppmerksom på sin kvenske bakgrunn.

– Jeg husker at bestemor snakka finsk på kjøkkenet, men tenkte ikke så mye over det, sier hun.

Hun husker også alle de kvenske eller finske navnene i Nordreisa, det var helt naturlig, men hun hadde aldri tenkt på hvorfor.

– Det har vært litt ullent. Jeg har nok skjønt og visst noe, men ikke helt satt ting i sammenheng.

Hun bodde i Sverige i sin barndom, fra hun var sju år i 1989 til 2001. Da var hun ikke så vant til 17. mai og bunader. Men etter hvert blei det aktuelt å skaffe bunad, og da sto det mellom reisadrakten og kvendrakten. Hun ble da mer og mer klar over den kvenske bakgrunnen til familien.

– Det er søstera mi som har gjort meg oppmerksom på at vi har den arven, så syns jeg faktisk at kvendrakten var vel så fin og kanskje enda mer spesiell for meg. Så det gjorde at jeg ønska å lage den.

Mange føler på en sårhet

– Jeg syns det er veldig artig at det er blitt en sånn oppblomstring av kvensk og tenker at det kan berike kulturen i Nord-Norge og Norge at vi har flere røtter.

Hun forteller at hun på kurset møtte eldre som har vokst opp med kvensk eller finsk, men som ikke fikk lære det og bringe det videre.

– Mange av dem som er godt over 70 og har et enda tettere forhold til det kvenske og det finske, føler på en sorg som jeg ikke føler på. Jeg føler at noe usynlig mangler, men jeg vet ikke hva det er. De føler at det ikke fikk love til å snakke finsk eller kvensk og at det er noe som er tatt fra dem.

Sølvsmykkene lagd spesielt for kvendrakten

Jeanette har fått på mansjettknappene med litt plunder og med god hjelp og trer nå sølvlenka inn i vesten. I tillegg til drakten med bluse og forkle med broderier, hører også en lue til. Hun har også anskaffa seg biekso fra Nord-Sverige og har vevd kvenske komagband som hører med til skotøyet.

Sølvet til kvendrakten lages ved Målselv sølvsmie slik det har vært gjort i årevis. Smykkene har en spesiell utforming der inspirasjonen er henta fra 1000 år gamle smykker funnet i Maursund i Nord Troms.

Det er Nordreisa husflidslag og Halti kvenkultursenter som arrangerte kurset. Anne Karin Rosengren i Nordreisa husflidslag sier de kommer til å annonsere et nytt kurs til høsten. Da håper hun det blir mange nok påmeldte til at de kan gjennomføre et kurs også neste vinter.

– Kvendrakten er så vakker, sier hun og snakker om både kvinne- og mannedrakten.

Hun sier det er mye jobb med kursene, blant anna det å få tak i materialer. Stoffet i kvinnedrakten blei tidligere håndvevd og var svært vanskelig å få tak i. Nå er det enklere.

Men det kan bli mangel på instruktørene. De har to instruktører som begge er over 70 år og som nå ønsker å trappe ned, så de er på jakt etter nye instruktører. Sjøl har hun tatt instruktørkurs nå og kan sy både kvinne og mannsdrakten.

Også Jeanette åpner for å bli instruktør med litt mer erfaring. Og mer erfaring får hun til vinteren. Hun har allerede bestilt stoff til en drakt til mora som de sammen skal sy vinteren.