Ingen søkere, men fortsatt mulig å søke kvensk stipend

Men det er fortsatt mulig å søke, sier assisterende oppvekst- og barnevernsdirektør Katharine Jakola som mener kommunene nå må kjenne sin besøkelsestid.

– Det er en god økonomisk bistand til kommuner som har behov for lærere som underviser i finsk som andrespråk, det vil si både finsk og kvensk, sier Jakola.

Da regjeringen i januar i fjor lanserte «Målrettet plan for kvensk språk» var et av de viktigste tiltakene at Universitetet i Tromsø fikk penger til å bygge opp en lærerutdanning i kvensk.

– Kvensk er i en kritisk situasjon, sa statssekretær Anne Karin Olli den gang.

Derfor er det høyt prioritert å styrke utdanninga av kvenske lærer.

Universitetet kunne så, på Kvenfolkets dag i fjor 16. mars, gjøre kjent at det blir lærerutdanning i kvensk fra høsten 2019. Samtidig starta de et forkurs i fjor høst.

Sliter med å få lærere

Det jobbes med kvensk språkreir og språkdusj i barnehager og for småbarn. Men når barna kommer ut i skolen, har det vært vanskelig å få undervisning i kvensk.

Fra før har mange hatt finsk i skolen, men det jobbes nå fra departementshold med å endre forskriftene slik at kvensk blir likestilt med finsk. Og på grunn av den kvenske oppvåkningen og revitaliseringen får mange kommuner nå elever som ønsker undervisning i kvensk i stedet for finsk.

Men mange kommuner sliter med å få tak i kvenske lærere.

• Les også: Vil ha større fokus på kvensk i skolen

Får refundert lærerens grunnlønn

Et av tiltakene er dette stipendet som fylkesmannen har fått tilskudd til.

– De som kan søke er fast ansatte lærere i grunnskolen i Troms og Finnmark som ønsker videreutdanning i finsk eller kvensk. Det er kommunen som mottar stipendet, eller hjemmelen som det heter, sier Jakola.

I studieåret får læreren lønn utbetalt av kommunen. Kommunen får refundert et beløp som tilsvarer lærerens grunnlønn etter endt utdanning. Kommunene må dekke eventuelle alderstillegg.

Utdanningen gis ved UiT Norges arktiske universitet, campus Alta.

• Les utlysningen her.

– Vi har en modell for lærerutdanninga som vi kaller en distribuert og fleksibel modell. Det betyr at det blir en del fysiske samlinger gjennom året, det er en del praksis og en del undervisning over nett.

Folk trenger dermed ikke å flytte til Alta for å ta utdanning, de må møte opp noen ganger i året, men ellers foregår undervisningen i stor grad over nett.

– Det er vanskelig å sitte helt alene hjemme, man må møtes fysisk i disse «nettukene», men ikke nødvendigvis i Alta, da har vi Kirkenes og Storslett som alternative steder, sier Engkvist.

Til høsten starter også universitetet et tilbud der det blir mulig å ta kvensk som en del av grunnskolelærerutdanninga. Også det skjer i Alta og også det er desentralisert.

Alt dette er et ledd i regjeringens «Målrettet plan for kvensk språk og kultur».

– Viktig å få søkere

Nå ber han søkere om å komme på banen for behovet for lærere med formell kompetanse er stor.

– Vi håper at kommunene og interesserte lærere hjelper oss og at vi får mange søkere til studiene. Så det er veldig bra at fylkesmannen har et sånt stipend. Alt som kan puffe i rett retning er bra, sier Engkvist.

Jakola sier dette er et godt tilbud til kommunene.

– Det er ikke mange andre sånne gode økonomiske ordninger som finnes for kommunene som har behov for lærere i faget, sier Jakola.

– Så her bør kommunene kjenne sin besøkelsestid?

– Ja, det bør de, sier hun.

Visste ikke om stipendet

Nordreisa er en av kommunene som strever med å få tak i kvensk lærer. I fjor kunne ikke kommunen gi tilbud om kvensk, men nå er målet at de skal ha kvenskundervisning fra høsten, sier leder for oppvekst Bernt Eirik Sandtrøen.

Da får de i hvert fall rundt fem elever i 1—4. klassetrinn som skal ha kvenskundervisning.

– Dette er absolutt interessant for oss, sier

Han kjente ikke til stipendet, men kommer nå til å undersøke denne muligheten slik at kommunen kan søke på stipendet.