Det er Meänraatio som har lagt ut podkastene på sin nettside. Serien Vår historia/Meän histuuria kommer som et resultat av arbeidet til den svenske sannings- og försoningskommissionen för tornedalinger, kväner och lantalaset. Kommisjonen har jobba siden 2020 og skal levere sin rapport i november i år.
Gjennom 10 programmer på svensk og 14 på meänkieli kan du høre mer om hvordan assimileringspolitikken i Sverige, forsvenskningsprosessen, påvirka livet til tornedalinger, kvener og lantalaiset.
Du kan høre de her.
En lite fortalt historie
Podkastserien er laga av journalist i Meänraatio, Ahti Aasa. Med seg har han blant andre utredningssekretær for den svenske kommisjonen Stefan Aro. Sammen forteller de om de historiske prosessene.
Ahti Aasa sier han ville fortelle om deres historie, gjøre den tilgjengelig for alle på en enkel måte.
– Vår historie har jo hverken vært fortalt om eller blitt vist fram. Tornedalinger, kvener og lantalaiset er for stor del usynliggjort i den historien som undervises i skolene. Kunnskapen om oss som minoritet og vår historie er veldig dårlig, ikke bare blant svensker i alminnelighet, men også blant oss selv, sier han.
Reporter og programleder Ahti Aasa i Meänraatio følte det var en viktig oppgave å fortelle om historien til tornedalinger, kvener og lantalaiset i Sverige.
Foto: Kim Kangas KimmegrenHan føyer til at det å løfte fram historien føltes som et oppdrag Meänraatio som en public service-radio. Og også for han selv.
Viktige hendelser blir presentert
Den svenske Sannings- och försoningskommissionen för tornedalinger, kväner och lantalaiset er satt ned av den svenske regjeringen. Det var den tornedalske minoriteten, gjennom Svenska tornedalingars riksförbund STR-T, som tok initiativ til arbeidet.
Kommisjonen skal blant anna granske hendelser på 18- og 1900-tallet, hva hendte, hvorfor hendte det og hvem var ansvarlig.
Kommisjonen har identifisert en rekke årstall som har hatt betydning for folket i Tornedalen.
En rapport fra 2021 fra Forum för levande historia bekrefter at kunnskapen blant svensker om de meänkielitalende er liten. Også innom minoriteten selv er det begrensa kunnskap om egen historie.
– Vi presenterer avgjørende hendelser og beslutninger som på forskjellig måte har påvirka utviklingen for meänkieli og dermed også for mennesker, sier Stefan Aro.
Stefan Aro er utredningssekretær for den svenske sannhets- og forsoningskommisjonen.
Foto: Övertorneå kommuneHan mener de på denne måten får spredt informasjon om kommisjonens arbeid.
Programmene har tatt utgangspunkt i disse årstallene og starter i 1809. Da blei Finland et russisk storfyrstedømme etter å ha vært under Sverige siden 1200-tallet. Det var en del av fredsslutningen etter Finskekrigen.
Det som hadde vært ett folk i Tornedalen, langs elvene Torneelva, Muonioelva og Könkämäelva, blir delt i to. Folket, familier og slekter blei splitta. Språket på finsk side blei en del av det finske språket, mens meänkieli blei minoritetsspråk i Sverige.
Blir berørt av historiene
Folket i Tornedalen fikk snakke sitt finske språk lenge. Men i siste halvdel av 1800-tallet kom en endring i språkpolitikken.
I 1888 blei det bestemt at svensk skulle være undervisningsspråket i Sverige. Dermed starta undertrykkingen av det finske og det samiske språket, forteller Aro i serien.
En forstudie gjort på oppdrag fra STR-T før kommisjonen blei satt ned, viste at tornedalinger blei utsatt for overgrep slik også folk i Norge blei. De blei også utsatt for hodeskallemålinger – og det i større grad enn man tidligere har visst.
Aro sier han gjennom arbeidet har blitt berørt av konsekvensene av assimileringspolitikken.
– Mange mener at konsekvensene fortsetter i nåtid. Assimileringspolitikken gjør at minoritetens spor forsvinner i snøen, som noen forklarer det, sier han.
Han forteller også at kunnskapen og forståelsen om hvordan politikken påvirker det enkelte mennesket varierer innen minoriteten.
Også Aasa fikk seg overraskelser i arbeidet.
– Det som overraska meg mest er hvor dårlige kunnskaper jeg selv har hatt om min og vår egen historie. Mange av hendelsene, beslutningene og fortellingene som vi prater om i podden har jeg aldri hørt snakk om, og slett ikke lest om.
Nå er det meste av podkastene lagt ut på Meänraatios nettside, både de på svensk og de på meänkieli.
– Det kjennes som om vi fortsatt står og knytter våre vandringssko på starten av den stien som skal lede oss inn i skogen som er hele vår historie. Hittil har vi virkelig bare skrapt på overflaten. Det finnes så mye igjen å oppdage og fortelle, sier han.
