Gamle håndverkstradisjoner inn i en ny tid

Siste idéen til Hilde Lund er smør produsert med et kvensk varemerke, kvenrosa. Hun har fått lagd treformer, en med mønster av kvenrosa og en som symboliserer Tre stammers møte, med lyngshest, rein og laks.

– Vi lever i en materialistisk verden, så hvorfor kan man ikke lage gaver som kan spises, men så skal det ha en lokal tilknytning, sier hun.

Buntmakeren og kunsthåndverkeren har i et par tiår jobba for seg sjøl, med å lage produkter av skinn, smykker og andre ting. Smøret er siste tilskudd, i en tid der koronaen ga usikkerhet, men også tid til.

– Selv om kundene blei borte kunne jeg produsere. Så jeg blei aldri arbeidsledig, sier hun.

– Det balla på seg

I den gamle Kronebutikken i Sørkjosen holder hun til. Butikken var opprinnelig en gammel landhandel fra 1928 som blei drevet til midten av 70-tallet. Den blei flytta fra Tømmernes-krysset der den opprinnelig var plassert, til Høeghvollen i Sørkjosen da Nord-Troms museum overtok bygget i 1992. Den skulle bli en del av eldre bygningen, men det blei ikke noe av det.

I 2006 flytta Hilde Lund inn i bygget, sammen med arbeids- og inkluderingsbedriften Nordtro åpna hun en sommerbutikk.

– Og så balla det på seg, så det er 15 år siden jeg flytta inn her og siden har jeg vært her, sier hun.

Produksjon i butikken

I dag er Kronebutikken utsalgssted for en rekke ulike produkter og så er det produksjonslokaler for Hilde Lunds produksjon.

Her har hun verkstedet sitt. Bakerst i lokalet står symaskinene der hun syr skinnprodukter og produserer andre ting.

– Jeg tror det er litt artig for folk å se at tingene blir produsert her i huset. Men jeg har også noe produkter av andre, for jeg klarer jo ikke å produsere slik at jeg kan fylle opp butikken.

Mye av dette lager hun på bestilling. Godt kjent er hennes pelsluer av reveskinn, selskinn og reinskinn. De har hun produsert i 25 år.

Hun har alltid vært opptatt av at de produktene hun lager skal kunne gå tilbake til naturen.

– Så jeg bruker minst mulig kjemikalier, og når jeg garver skinn så bruker jeg naturmetoden.

Hun har fått en utfordring med av pelsdyrnæringen avvikles, så da blir det i enda større grad å bruke villrevskinn.

Vil ta gamle tradisjoner inn i en ny tid

Hilde Lund mener at vi i denne materialistiske tida vi er i har godt av å stoppe litt opp, og da er det å ta vare på gamle tradisjoner viktig. Men hun er også opptatt av å ta de gamle tradisjonene og de gamle materialene inn i en ny tid.

Blant anna produserer hun smykker av fiskeskinn.

– Det var veldig mye brukt før krigen, men etter krigen fikk jo folk bedre råd og da slutta de med det. Og så har jeg tenkt: hvordan kan jeg få det tilbake. Den blir jo veldig eksklusiv nå fordi det er veldig mye arbeid. Jeg har prøvd å putte det inn i en kvensølje, med litt av den samme forma, men så kombinere det med sølv og swarovski-krystaller og reinskinn.

• Les også: – Hvem skal overta kvensølvet etter meg?

– Og her står Tre stammers møte sentralt?

– Ja, jeg tenker jo at her i kommunen så er det jo en sammenknytning av det finske, norske og det samiske, og hvordan kan man lage en god kombinasjon av det?

Hilde Lund sier at de kvenske og samiske tradisjoner har gått hånd i hånd, og er vanskelig å skille mange ganger.

– Jeg synes ikke man skal gjøre så store forskjeller fordi mye av håndverket er egentlig det samme. Jeg synes mange ganger det er vanskelig å si at dette er kvensk og dette er samisk, for det er veldig likt.

• Les også: Nordkalottcocktail til besvær

Man lagde de samme tingene og brukte de samme metodene. Noen ganger var materiale ulik fordi man hadde tilgang på forskjellige ting.

– Når vi sydde komager var det av kuskinn, mens på innlandet var det av reinskinn, men produktet er det samme.

Hun tenker på hvordan hun kan knytte disse tradisjonene sammen på en fin måte.

– Slik jeg opplever det har det alltid vært et veldig godt samhold, så jeg føler at man ikke må splitte det.

• Les også: Første kvenske bygninger i Troms freda