Er kvensk et eget språk, finsk eller bare «kebabnorsk»?

Historiker og forfatter Sanna Sarromaa, som sammenlikner kvensk med «kebabnorsk», får mye motbør i sin påstand om at kvensk ikke er et språk, bare en finsk dialekt. Sarromaa gir en oversikt over sin uvitenhet og sine utdaterte holdinger, svarer Norske Kveners Forbund.

Tove Reibo forteller eventyr

Er det riktig å undervise barn i barnehage og skole, og som her i språkdusj, kvensk? Eller bør de lære seg finsk i stedet? Det mener historiker og forfatter Sanna Sarromaa.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det var i et leserinnlegg på Nordnorsk debatt Sarromaa kom med sine påstander nylig.

I innlegget Tenk om skolen hadde undervist i kebabnorsk skriver hun blant anna:

«Kvensk er som finsk, men med dårlig ortografi og med noen ekstra h-er her og der. De ekstra-h-ene hører også til nordfinske dialekter, som kvensk er én av. Kvensk er nettopp en dialekt – eller et pidginspråk. Pidginspråk oppstår når to språk kolliderer.»

Sanna Sarromaa

Sanna Sarromaa

Foto: privat

Hun mener barna hadde hatt mer glede av å lære seg finsk:

«....et ekte og levende språk med skriftlige tradisjoner og flere millioner språkbrukere? Kan man finsk, vil man utmerket godt forstå kvensk.»

Til NRK Finnmark sier Sarromaa at de foreldre som velger kvenskundervisning til barna gjør dem en bjørnetjeneste.

– Finsk gir jo tross alt tilgang til et arbeids- og studiemarked, til en hel litterær kultur, og kvensk gir kanskje tilgang til 1800-talls Vadsø.

Får motbør

Men Sarromaa har fått mye motbør fra flere som mener hun kommer med feilaktige påstander når det gjelder det kvenske språket.

I dag kom Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto med en pressemelding der de tar avstand fra mye av det hun skriver.

De mener hun har en rekke faktafeil i sitt innlegg.

«I et debattinnlegg gir Sarromaa publikum en oversikt over sin uvitenhet og sine utdaterte holdninger rundt kvensk språk spesielt, og minoritetsspråk generelt», skriver de.

Også direktør i Språkrådet, Åse Wetås har svart på kronikken i innlegget Hvorfor kan ikke nordmenn bare skrive dansk? Her skriver hun at vi hadde dansk som skriftspråk i flere århundrer i Norge. Men da Norge blei fritt, kjempa man for at vi skulle ha et eget språk.

Direktør Åse Wetås i Språkrådet

Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Foto: Moment Studio

Hun skriver også om Sarromaas påstander om at kvensk lingvistisk sett bare er en dialekt.

«Hun legger til grunn at forskjellen på hva som er et språk, og hva som er en dialekt, er et spørsmål om gjensidig forståelse. Kan en finne lett forstå kvensk, er kvensk dermed en dialekt av finsk. De færreste lingvister vil være enig med henne i en slik definisjon av språk og dialekt. I det hele tatt inneholder kronikken flere påstander som mangler språkvitenskapelig hold, og Sarromaas karakteristikker av kvensk er dessverre en oppvisning i kjente mekanismer for undertrykking av minoritetsspråk (språket er et «barnespråk», det er «bare» en dialekt, osv.)»

Fire argumenter for eget språk

Wetås gir følgende oversikt over hva som ble lagt til grunn da kvensk blei anerkjent som eget språk i 2005.

  1. kvensk er et språk som tales utenfor Finland,
  2. det har lang historie utenfor Finland,
  3. det har utvikla seg i en annen retning enn riksfinsk, og
  4. forskjellene i ordforråd (der kvensk bruker ord av norsk opphav) kan skape problemer for gjensidig forståelse mellom kvensk og riksfinsk.»

Også Tommy Tobiassen, som var først ute med å kommentere Saaromaas innlegg drar fram i innlegget Grenseløs arroganse mot kvensk språk skriver han:

«Det å nedverdige og latterliggjøre minoriteters og urfolks språk, er en velkjent hersketaktikk i hele verden», skriver han.

Professor emeritus Einar Niemi sier at denne debatten er gammel. Den pågikk for 15 år siden.

– Det er litt merkelig å lese hennes kronikk fordi det er som et ekko fra 1980- og 1990 og især rundt 2004–2005 da kvensk blei anerkjent som eget språk, sier han.

Minoritetsspråk som hjertespråk

Han mener hennes argumentasjonen først og fremst er tufta på pragmatikk, hva er praktisk og hva er «nyttig» å gjøre i vår tid når det gjelder språk.

– Men hun veit jo veldig godt at minoritetsspråk har med veldig mange andre ting å gjøre og er en «world-wide»-problemstilling. Det dreier seg om 3–4000 språk over hele verden som er trua, men har fått status som eget språk. Det har med følelser og identitet å gjøre, og Sanna har jo selv i sin tid skrevet en flott kronikk om hjertespråket, altså morsmålet og hvor viktig det er, sier han.

Sarromaa sier til NRK Finnmark at hun etter sitt innlegg har fått både positive og negative reaksjoner. Hun har også fått mye støtte fra kvener i Norge som er enige med henne.

– Det er ikke sånn at alle i det kvenske samfunnet i Nord-Norge mener at kvensk skal være et skriftspråk, sier hun.

Hun sier mange har skrevet og sagt at det er bra at noen endelig tør å si dette.