Har venta i fire år – nå kan de endelig gifte seg

Etter å ha vært forlova i fire år kan Vilde Christoffersen Walsø og Erlend Skjetne endelig begynne å planlegge bryllup. Nå kan de nemlig vies på kvensk, og for henne er det svært viktig.

Vilde Christofferen Walsø og Erlend Skjetne

Vilde Christoffersen Walsø og Erling Skjetne har fått seg en ekstra grunn for å få ut fingeren og gifte seg.

Foto: privat

– Det var jo litt flaks at vi var litt treg med ekteskapet. Men nå har vi en ekstra motivasjon og vi må rett og slett få ut fingeren, ler hun.

For etter at ordførere 1. januar 2018 overtok ansvaret for borgerlige vigsler, har det ikke vært mulig å vie seg på kvensk. Men det blei det den 1. januar i år. Det borgerlige vigselsformularet er oversatt til kvensk, og skal nå kunne brukes i kommunene.

– En anerkjennelse av språket

De skulle egentlig gifte seg med det samme etter forlovelsen, men så blei det ikke sånn. I stedet blei det en datter. Og så blei det engasjement i kvensaken der hun nå sitter som nestleder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto og som leder av lokallaget Norske Kvener Midt-Norge.

Vilde Christoffersen Walsø har sine kvenske røtter fra Vadsø på morssiden. Og selv om samboeren Erlend Skjetne ikke er kvensk, er han en støttespiller i kvensaken, sier hun. Nå er hun glad for at ikke bare hun, men også andre som ønsker det kan bli vidd på kvensk. Det er et godt og viktig skritt i riktig retning for arbeidet med det kvenske språket, sier hun.

– Det innebærer en anerkjennelse av språket og den historien vi kvener har med oss. Det er enda en liten ting som kommer på plass og gjør at vi føler at vår historie, språk og kultur blir anerkjent av majoritetssamfunnet.

Erlend Skjetne og Vilde Christoffersen Walsø

Erling Skjetne og Vilde Christoffersen Walsø har vært forlova i fire år og etablert seg med en datter, men giftemål har det ikke blitt enda. Men kanskje nå.

Foto: privat

Kvænangen får skryt

Det var Kvænangen kommune som tok initiativet til dette. De gjorde et vedtak i formannskapet om å legge til rette for borgerlig vigsel på kvensk i tillegg til samisk. Et brev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barne- og familiedepartementet satte igang prosessen. Nå er vigselsformularet oversatt og godkjent av kvensk språkting.

Ordfører Eirik Losnegaard Mevik sier det er veldig gledelig at de som ønsker det nå kan gifte seg på kvensk.

Eirik Losnegaard Mevik

Ordfører Eirik Losnegaard Mevik sier språk er viktig, ikke minst når man skal gjøre noe som å inngå ekteskap.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Språk vet vi er viktig. Jeg tror nok at for de som har ønske om å gifte seg på kvensk så betyr det veldig mye. Det vil gi seremonien den høytida og den viktigheten det er for de som ønsker å inngå ekteskap at de kan gjøre det på kvensk.

Losnegaard Mevik har lagt merke til at de i brevet fra Bufdir får skryt for initiativet.

– Det er morsomt at vi som en liten kommune som ikke så ofte setter nasjonalt fokus på saker, klarer å gjøre det i denne saken, sier han.

Oversettelsen er publisert på Bufdirs hjemmeside sammen med andre språk som formularet er oversatt til, det vil si lulesamisk, nordsamisk, engelsk, fransk, russisk, spansk og tysk.

Flere kommuner er interessert

Christoffersen Walsø sier at hun ikke har registrert at mange ønsker seg dette.

– Det er jo noe med at når man ikke tenker at det er en mulighet så tenker man ikke så mye over det.

NRK Kvensk spurte i fjor flere kommuner med kvenske innbyggere om de kommer til å gi folk muligheten til å bli vidd på kvensk når det blei klart.

Ordfører i Kåfjord, Bernt Lyngstad Isaksen (Ap), sier at de har fått på plass en person som kan foreta vigsler på både samisk og kvensk.

Vadsøs ordfører Wenche Pedersen (Ap) svarte ifjor at det vil være naturlig at de ser på saken når departementet har fått på plass et vigselsformular.

For ordfører i Storfjord, Geir Varvik (H), var det et spørsmål han ikke hadde tenkt på.

– Men i og med at vi er en samisk/norsk/kvensk/finsk kommune, vil det kanskje være veldig naturlig at vi følger opp det Kvænangen gjør. Skal ta saken videre i kommunen, skrev han. .

I Nordreisa sa ordfører Hilde Anita Nyvoll (Ap) at de ønsker å kunne tilby vigsel på både norsk, kvensk og samisk, og også andre språk.

Rådhuset i Kvænangen kommune

Rådhuset i Burfjord kan stedet der det blir mulig å få en borgerlig vigsel på kvensk, i tillegg til norsk, samisk og flere andre språk.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Hvem skal si rakas hääpari?

Nå lurer Vilde Christoffersen Walsø på hvordan dette skal skje i praksis, hvem skal si rakas hääpari/kjære brudepar og holde vigselen. Den som skal vie må jo kunne kvensk.

Ifølge et rundskriv om kommunale vigsler fra Barne- og likestillingsdepartementet så finnes det flere måter for kommunene å organisere dette på.

Blant anna kan ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet gjør det.

Losnegaard Mevik sier de ikke har bestemt enda hvem som skal foreta vielsene på kvensk, men de skal finne noen. Han regner med at kommunene klarer det.

Vilde Christoffersen Walsø håper folk nå benytter seg av muligheten og at det kommer på plass en praktisk løsning i kommunene slik at noen som behersker kvensk kan vie folk.