Vil at flere unge voksne finner sin kvenske identitet

Annie Blomli begynte som leder for kvenkultursentret 1. april. Hun bruker seg sjøl om eksempel når hun snakker om å synliggjøre det kvenske bedre. Som «nyfrelst» kven vet hun at mange unge voksne ikke er klar over familiens bakgrunn.

– Jeg kaller meg sjøl for en litt fersk eller nyoppdaga kven, det er bare rundt sju år siden jeg sjøl kjente på det, sier hun.

Vil at flere kjenner sin kvenske bakgrunn

Kvenkultursentret har satt i gang et eget prosjekt der målet er å gjøre flere klar over den kvenske historien i Nordreisa og Nord-Troms. Om flere kjenner til sin kvenske bakgrunn, vil flere få interesse av at barna lærer seg litt kvensk.

– Vi har trua på at man må få unge voksne til å kjenne på sin kvenske identitet for at de skal ønske at ungene skal ha språkdusj i barnehage, sier hun.

Men hun vet også samtidig at man ikke kan påtvinge folk dette, de må sjøl oppdage sin bakgrunn.

– Jeg mener identitetsfølelsen er veldig personlig, og det er veldig mye følelser rundt den. Det er ikke noe du kan «trenge» på folk, de må sjøl bli opplyst slik at de eventuelt kan si at de er kven.

Var med på tjæremilebygging

Første halvdel av juni er en travel tid for kvenkultursentret som er arrangør av kvenkulturfestivalen. NRK Kvensk treffer Blomli fredag formiddag i festivaluka. Da har hun tatt seg tid til å steike pølser til barna som får være med å lære om tjæremiletradisjonen i Reisadalen.

– Det handler om at det er en gammel kvensk tradisjon som vi ville la dem få et innblikk i, sier hun.

Som tidligere lærer ser hun at barna lettere forstår og husker hva en tjæremile og tjærebrenning er når de får se og være med på hvordan man bygger den og brenner den.

Hun er fra Reisadalen og har tidligere jobba som lærer, undervisningsinspektør og rektor. Hun har master i skoleledelse ved NTNU i Trondheim. Hun kom inn som daglig leder i april i et vikariat.

Fornøyd med første Paaskiviikko

I år har Annie Blomli leda sin første Paaskiviikko.

– Det kjennes veldig greit, takket være at mye var planlagt i forkant, sier hun.

Hun viser til at Pål Vegard som hun vikarierer for, og Tove Rappana Reibo som fungerte som leder til hun kom inn i april, hadde gjort store deler av jobben. Store deler av programmet var allerede klart.

– Nå har Tove og jeg, hovedsakelig, holdt på med detaljplanlegging, mye logistikk og avtaler som skal gjøres fordi det er arrangement i seks forskjellige kommuner.

Ønsker å treffe unge voksne med egne produkter

Kvenkultursentret, med sine fire ansatte, jobber blant anna med språkdusj for barn i barnehager i Nordreisa.

I år har de satt i gang et prosjekt der målet er nå folk med kunnskap og inspirasjon om det kvenske. Blant anna har de laga produkter, T-skjorter og gensere, som skal treffe unge voksne, forteller prosjektleder Malin Vollstad.

De skal også videreutvikle dette slik at det blir flere produkter som markerer det kvenske og kan brukes i hverdagen.

– Litt sånne ting som vi kunne ønska oss sjøl i hverdagen for å markere at «jeg er kven» uten å trenge å bruke en dyr festdrakt, sier hun.

Det handler om å bevisstgjøre folk som ikke har et bevisst forhold til sin historie slik at de forstår at det handler om dem. På den måten håper de at flere blant anna vil velge kvensk språkdusj til barna sine.

– Vi må treffe de som skal gjøre valgene for barna.

– Det skal være ok å være kven

For Annie Blomli er det viktig at folk i Nordreisa blir klar over sin historie og kjenner på sin kvenske identitet, at de skal kunne si at de er kven.

– Det skal ikke være noe flaut eller skambelagt. Vi har lært fra de eldre at de ikke fikk lov å være kven når de forteller om deres oppvekst og om fornorskningen. De fikk ikke lov til å snakke kvensk. Det har vi lyst til å få bort. Det skal være ok å være kven og være stolt av det.

– Også om de ikke snakker språket?

– Ja, det er jo en av de triste tingene, at språket er blitt så borte. Det er en lang vei å gå, sukker hun.

Men hun ser håp. For om den voksne generasjonen er vant til at det kvenske er tabubelagt, at man ikke skal snakke om det kvenske, så har de unge en annen holdning.

– I samfunnet er det blitt mer akseptert at man kan være hva som helst, det er ikke så mye stempling lenger. Det kjenner jeg er veldig bra for oss når vi skal jobbe med kvenske, at det er mer akseptert allerede.

Folk må vite

Det at mange har kvensk bakgrunn uten å vite om det merkes på flere måter. Blomli forteller at hun på kurs i kvensk oppdaga mange ord og uttrykk som hun har hørt i sin oppvekst.

– Ord og uttrykk som pappa har brukt, men vi visste jo ikke at det var kvensk, sier hun.

Hun håper at sentrale myndigheter vil bidra til prosessen som nå er på gang med å gjøre det kvenske mer synlig. Regjeringen jobber nå med en evaluering av Målrettet plan for kvensk språk og kultur 2017–2021. Blomli syns det er bra, men mener at slike planer betinger at folk bryr seg.

– Hvis folk ikke vet hva det er snakk om så hjelper det jo ikke å lage planer, da tenker ikke folk at det kvensk finnes og skal ivaretas.

Derfor håper hun at myndighetene blir med også i den jobben.