Hopp til innhold

Glede over kjølen over at Sverige setter ned en sannhetskommisjon

– Jeg håper at arbeidet skal føre til at vi i den yngre generasjonen får en bedre forståelse til hvorfor så mange av oss har mista vårt språk, sier leder i ungdomsorganisasjonen Met Nuoret, Hanna Aili.

Tärendö hembygdsgård

Hembygdsgårder i Tornedalen, som denne i Tärendö, forteller mye om historien over grensen i nord, nå skal også historien rundt assimileringen, eller forsvensksingspolitikken, granskes.

Foto: Laila Lanes / NRK

I Tornedalen er det glede over den svenske regjeringens beslutning om å sette ned en sannhets- og forsoningskommisjon. Dette blei kunngjort for en uke siden:

«Den svenske regjeringen har bestemt at en kommisjon skal utrede krenkelser og overgrep begått mot tornedalingar, kvener og såkalte landsbygdsbeboere (lantalaiset) i Norrbotten i Sverige som en følge av assimilseringspolitikken på 1800- og 1900-tallet.»

Folket det er snakk om, er det folket på svensk side i Norrbotten som snakka det som før blei kalt «tornedalsfinsk», i dag kalt «meänkieli».

– Nå blir Sveriges historie komplett

Leder i Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset (STR-T), Kerstin Salomonsson, er glad for dette.

Kerstin Salomonsson

Leder i Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset (STR-T), Kerstin Salomonsson, er glad for at historien til den finskspråklige minoriteten i Sverige skal fram.

Foto: Arctic Minds

– Vi är glada och tacksamma för att Regeringen beslutat att inrätta en sannings- och försoningskommission för övergrepp mot tornedalingar, kväner och lantalaiset, skriver hun i en e-post til NRK Kvensk.

Hun sier det er bra at denne mørke delen av deres historie blir en del av Sveriges historie. Uten deres bidrag kan aldri historien være komplett.

«För vår minoritet innebär det ett steg mot försoning och förståelse för följderna av de övergrepp som människor utsattes för».

Salomonssen sier de aller fleste i majoritetssamfunnet i Sverige, og også mange i egen minoritet, ikke kjenner til denne historien.

Hanna Aili, leder Metnuoret

Hanna Aili, leder i Metnuoret, håper en svensk sannhetskommisjon skal skape forståelse blant unge om hvorfor de har mista språket.

Foto: André Larsson

Mange ungdommer har mista sitt eget språk

Også Hanna Aili i Met Nuoret, ungdomsorganisasjonen til STR-T, er glad over at assimileringspolitikken mot den tornedalske minoriteten endelig «får den genomlysning och erkännande det förtjänar.»

Og hun håper at de yngre skal få en forståelse til hvorfor så mange av dem har mista språket meänkieli.

En av dem er Wilma-Saga Persson i Met Nuoret, hun beskriver det slik i en Instagram-post.

Kravet om en sannhets- og forsoningskommisjon i Sverige lik den vi har fått i Norge blei lagt fram fra STR-T og Met Nuoret høsten 2018.

Alice Bah Kuhnke, Bengt Niska och Hanna Aili

Hanna Aili fra Met Nuoret (til hø.) var med da Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, mottok forstudien «Då var jag som en fånge» i april 2018 av den gang styreleder Bengt Niska i STR-T.

Foto: Curt Persson

I 2018 blei det lagt fra en rapport som viser at tornedalinger blei utsatt for overgrep på lik linje med det som skjedde i Norge med blant anna kvener/norskfinner og samer. Blant anna blei de utsatt for hodeskallemålinger i større grad enn man tidligere har visst, viste rapporten.

Kommisjonen skal ledes av Elisabet Fura, tidigere sivilombudsmann og dommer ved Europadomstolen for menneskerettigheter. Både Salomonsson og Aili har stor tiltro til henne. Resten av kommisjonen er ikke pekt ut foreløpig.