Dilemma for kvenforening: Kvensk kulturminne eller arbeidsplasser?

Den gamle Hottigården i Skibotn i Storfjord skal fredes, men naustet i fjæra og fiskehjellet, som er en del av den opprinnelige eiendommen, blir ikke freda – fordi kommunen trenger arbeidsplasser.

Hottigården i Skibotn

Hottigården har stått slik i over hundre år, huset er bygd i 1910. Nå skal den fredes, men naustet og fiskehjellet som står i fjæra må flyttes fordi den kommer i konflikt med kommunens industriområde.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Vi vil jo ikke komme på kant med bygdefolket, industriarbeidsplasser er jo viktig. Det sier leder i Skibotn kven- og finneforening, Leif-Bjørnar Seppola.

De må fire på ønsker om fredning av heile eiendommen Hottigården for å ikke bli upopulær i bygda.

Mye historie i huset

Det knirker i døra på Hottigården når Leif Bjørnar Seppola åpner den. Vi har grynna noen meter gjennom snøen for å komme til det lille gule huset som ligger en kilometer nord for Skibotn på oversiden av E6. Det er Skibotn kven- og finneforening som eier gården og tunet der det i tillegg står noen røde buer.

Denne gården ønsker både de, Riksantikvaren og kulturmyndighetene i Troms skal fredes.

Leif Bjørnar Seppola utenfor Hottigården

Det knirker godt i døra når man går inn i Hottigården, gården eies av Skibotn Kven- og finneforening som ledes av Leif Bjørnar Seppola.

Foto: Laila Lanes / NRK

Seppola forteller at det har bodd kvensktalene folk her fra gammel tid.

– Bosettinga går tilbake til 1800-tallet i hvert fall, selve huset ble bygd like etter århundreskiftet, i 1910. Her bodde det en stor søskenflokk med sju søsken før 2. verdenskrig.

Reverserer tida i bygget

Gården er beholdt uforandra fram til i dag, det er ikke gjort mye med den. Inne på kjøkkenet er den gamle byggeskikken tydelig, det er tømmervegger i lokal stil, bygd av trær fra Skibotn. Hver stokk er av ulik størrelse og de er tilpassa hverandre, føyd fint sammen for å få veggen tett.

Det vil si: Den ble kjøpt opp av eiere fra Tromsø som gjorde noen mindre endringer, og nå har kven- og finneforeningen gjort om på de endringene.

– Det siste vi har gjort her er at vi har satt inn en original ovn, og vi har prøvd å omgjøre tilbake til det opprinnelige, det har vært om å gjøre å reversere tida, der de har prøvd på nymotens endringer så har vi gått tilbake til det gamle, sier Seppola.

Det er mye historie i bygget. I kjelleren finnes en tømra matkjeller, en tømmerkasse som har veldig tydelige kvenske særtrekk, har de fått vite av kulturmyndighetene.

Komager i Hottigården

Skibotn kven- og finneforening tar vare på møbler og gjenstander som vitner om fordums tid, her komager som var vanlig i bruk før i tida.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er viktig fordi den følelsen du får her er en annen enn i andre hus, det er en følelse av den gamle tida som er forbi, det som var livet for alle før og som nå er borte, det kan vi gjenskape her inne.

Og nede i fjæra ligger det et naust og en fiskehjell. De skulle gjerne vært en del av fredningsvedtaket fordi de skaper en helhet for hele gården.

Møtte på kvist

Men det går ikke. For her holder kommunen på å utvide industriområdet, og da ønsker de også å ta fjæra der naustet og fiskehjellen ligger.

Ordfører Knut Jentoft i Storfjord sier de ble «rimelig forfær», som han uttrykker det, da de så at fredningsforslaget også omfatta området ved naustet og skråningen opp mot veien.

På sitt kontor i kommunehuset på Hatteng tar han opp kartet over området på dataskjermen, og viser hva fredningsforslaget omfatter. Det var et ganske stort område.

Problemet er at kommunen forsøker å gjøre seg lekker for eventuelle bedrifter som vil etablere seg i Skibotn fordi arbeidsplasser er sårt tiltrengt i en fraflyttingskommune. Blant anna har Norway Royal Salmon sett på Skibotn som mulig lokalitet for et stort lakseslakteri som vil innebære 50–70 arbeidsplasser.

Strandsonen nedenfor Hottigården

Her slutter industriområdet foreløpig, men kommunen vil utvide helt til naustet som da må flyttes til andre siden av Lásságammi.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Vi folder hendene, men vi kjemper mot Tromsø kommune, sier Jentoft.

Men han føyer til at området må utvides uansett om de får lakseslakteriet eller ikke.

– Vi må ha industriområdet klart, det kan ikke være slik at om noen vil starte næring så skal vi si at vi lager et industriområde, det tar flere år. Vi har allerede mista en bedrift fordi det gikk for trengt.

For å få utvida industriområdet ville de utvide grensen nordover mot Lásságammi, hjemmet til den nå avdøde samiske kunstneren Nils Aslak Valkeapaa. De måtte imidlertid trekke grensen litt tilbake, men unngår ikke å ta området der naustet og fiskehjellen ligger, mener han.

Derfor har de foreslått å flytte naustet og fiskehjellen til like nord for Lásságammi.

– Vi må tenke ja takk begge deler, for folk skal jo bo her, sier han og tenker på arbeidsplassene industriområdet skaper.

Viktig med tre stammers møte

Han er helt enig i at Hottigården skal fredes.

– Det er virkelig bra at det blir freda fotefar etter kvensk kultur her i Storfjord. Storfjord er «tre stammers møte» og vi har som motto «Mangfold stryker». Det er noe vi bruker i undervisningsopplegg når vi jobber med identitet i skolen, sier han.

Han mener det er viktig å ta vare på alle de tre kulturene i Nord-Troms og viser til den sjøsamiske Holmen gård i Birtavarre, til den kvenske Tørrfoss gård i Reisadalen og til den norske Maursund gård i Maursund i Skjervøy.

Ordfører i Storfjord Knut Jentoft

Ordfører i Storfjord, Knut Jentoft, vil gjerne verne kvenske kulturminner, men hans kommune trenger også sårt arbeidsplasser.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det er de store sammenhengene vi er en del av, Nordkattcocktailen som Bente Pedersen (forfatter fra Skibotn: red. anm.) snakker om, det er et flott begrep, syns jeg, sier han.

For å få til begge deler, har Skibotn kven- og finneforening inngått avtale med kommunen om at naustet og fiskehjellen som hører til gården skal flyttes. Seppola viser til arbeidsplassene og forstår at det ikke ville være populært om de skulle stanse det.

Men helt fornøyd er han ikke.

– Føler dere dere overkjørt?

– Man blir jo litt overkjørt når vi har planer for gården og vil frede den så skal de lage et industriområde som fjerner dette kulturmiljøet, sier han.

Hør radioreportasjen:

Kvensk musikktreff

Kompromisset med flytting av gården innebærer at Hottigården blir freda, men ikke naustet og fiskehjellet, bekrefter fylkeskonservator Anne Karine Sandmo til NRK.

– Det er synd at den delen er borte fra fredningen, sier hun, men syns det er greit at alle parter er fornøyd.

Og aktiviteten på Hottigården skal fortsette, forsikrer Seppola.

– Vi bestemte oss for noen år siden å bruke den til alt vi gjør i stedet for å leie lokaler. Når det er kaldt fyrer vi i ovnen. Noen gamle mente det bare var spindelvev, at vi bare burde selge denne, men de yngre mente at dette er det egentlige kvenske kulturstedet i Skibotn.

Tunet på Hottigården

Tunet på Hottigården består av flere mindre buer, slik det var vanlig på kvenske gårdstun. Her arrangeres det musikktreff hver sommer i juni.

Foto: Laila Lanes / NRK

Nå har de arrangert Kvensk musikktreff flere år her, og det er bygd opp en liten scene utendørs. Alle arrangementer og møter Skibotn kven- og finneforening har, skjer her i huset.

– Fredningsvedtaket betyr også at vi kanskje kan få penger til å tilbakeføre huset enda mer og vedlikeholdt på gammelt vis, sier Seppola.