Fylkesmannen vil bidra i bevaring av kvensk

Fylkesmannen i Troms og Finnmark kaster seg inn i kampen for å bevare kvensk språk og kultur. Embetet har som den eneste i landet fått navn på tre språk: norsk, kvensk og nordsamisk.

Fylkesmannen i Troms og Finnmarks nye logo

Det nye fylkesmannsembetet i Troms og Finnmark vil bidra til å løfte det kvenske språket og kulturen og har, som det eneste i landet, fått navn på tre språk.

Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

«Fylkesmannen i Troms og Finnmark» eller «Romssa ja Finnmárkku fylkkamánni» eller «Tromssan ja Finmarkun maaherra», det er de tre navnene på det nye fylkesmannsembetet som fra 1. januar omfatter Troms og Finnmark.

Og det nye navnet forplikter, sier fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker.

– Når vi har fått navn også på kvensk, så forplikter det, det er en erkjennelse av at kvensk språk og kultur er en viktig del av kulturmangfoldet i vårt embetsområde og da må vi også se på hvilken rolle eller hva slags pådriver fylkesmannen man være på dette området, sier hun.

Skal lage strategisk plan

Aspaker sier at den nye logoen den nye regionen reflekterer at vi har et språklig mangfold her nord, ikke bare det norske og det samiske, men også det kvenske.

– Og vi mener at vi som fylkesmannsembete bør ha et øye for hvordan vi kan bidra til å fremme det språklige mangfoldet vi har i vårt embetsområde.

Elisabeth Aspaker

Fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker sier det nye kvenske navnet på embetet forplikter dem. – Vi må se på hvilken rolle eller hva slags pådriver fylkesmannen man være på dette området, sier hun.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Fylkesmannsembetet skal i løpet av 2019 lage en ny strategisk plan der de skal avklare hvordan embetet best kan arbeide for å fremme det språklige mangfoldet der også kvensk er en del.

Aspaker sier hun ikke kan si noe detaljert om hva dette kan være foreløpig,

Blant annet får fylkesmannen penger fra Kunnskapsdepartementet for å stimulere til at flere tar lærerutdanning i kvensk og har en dialog med UiT Norges arktiske universitet om hvilke tiltak som kan settes inn i den sammenhengen. Lærermangel er et stort problem når det gjelder jobben med å redde det utryddingstrua språket.

– Og vi kan kanskje hjelpe kommunene med å ha noen strategier for hvordan man kan rekruttere lærerkrefter, sier hun.

Vil hjelpe språksentrene

15. mars åpner det nye språksentret for kvensk i Vadsø. Dette er et av tre nye kvenske språksentre.

I Kvænangen åpna det nye språksentret 20. september i fjor.

Aspaker er invitert til åpningen av språksentret i Vadsø og vil gjerne gjøre en innsats for dem.

– Vi må se på om det er mer vi kan gjøre for å gjøre de sentrene kjent slik at skoler og barnehager kan dra nytte av dem, at vi kan være en formidler av informasjon om språksentrene, sier hun.

Aspaker har ikke oversikt over hvilken kompetanse de har om kvensk språk og kultur i det nye Troms og Finnmark fylkesmannsembete. Men hun har hatt møte med styreleder i det nye språksenteret i Vadsø, Trygg Jakola, for å se på muligheten for å få mer kunnskap.

– Og hvor vi kan vi gå når vi trenger råd og veiledning med hensyn til den kvenske, sier hun.

Leder i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto; Hilja Huru, er glad for dette.

– Denne anerkjennelsen er viktig og føyer seg inn i trenden vi har sett på fylkesnivå i Troms og Finnmark de siste årene der man for alvor begynner å ta ansvar for å også ivareta behovene til den kvenske befolkningen – som jo utgjør en betydelig andel av befolkningen som helhet. Det er flott og på sin plass at Fylkesmannen også får et kvensk navn og en logo som et synlig symbol på denne anerkjennelsen, skriver hun i en e-post til NRK Kvensk.