Vil at Sannhetskommisjonen skal være mer åpen om sine funn

Bare en av fire kjenner til Sannhets- og forsoningskommisjonen og dens arbeid, viser en spørreundersøkelse. Kommisjonen holder kortene for tett og må være mer åpen om sine funn om vi skal få til en forsoning, sier forsker Eva Josefsen.

Sannhets- og forsoningskommisjonen på kaffemøte i Maze.

Sannhets- og forsoningskommisjonen på et kaffemøte i Maze nylig, det er en av måtene de får kontakt med folk og får inn historier.

Foto: Inger Elin Kristina Utsi

Det er på bakgrunn av en undersøkelse som UiT Norges arktiske universitet har fått gjennomført Josefsen uttaler seg.

I spørreundersøkelsen, som er gjort av Digscore ved Universitetet i Bergen, er folk over hele landet spurt. Undersøkelsen viser at en av fire ikke kjenner til kommisjonen og dens arbeid. Den viser likevel to av tre mener at det er viktig arbeid.

Undersøkelsen er gjort i forbindelse med forskningsprosjektet TruCom. Dette prosjektet skal etablere kunnskap om hvordan Sannhets- og forsoningskommisjonen, som blei oppretta av Stortinget i 2018, fortolker og iverksetter sitt mandat.

Undersøkelsen blei presentert første gang da Ruija kvenmuseum blei åpna sist i august.

– Kommisjonen har en jobb å gjøre

Og i Tromsø bekrefter en liten, tilfeldig spørrerunde denne tendensen. Av fire personer NRK Kvensk traff på, hadde to ikke hørt om kommisjonen. To hadde hørt litt, men kjente ikke mye til dens arbeid.

Forsker Eva Josefsen ved UiT mener Sannhets- og forsoningskommisjonen må bli flinkere å komme ut med informasjon.

Eva Josefsen

Forsker Eva Josefsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Kommisjonen har en jobb å gjøre med hensyn til å få ut kunnskap til folk om at de er der, kanskje spesielt når det gjelder å samle inn historier. For at folk skal kunne fortelle noe må de vite at det foregår.

Leder av kommisjonen Dagfinn Høybråten sier de er og har vært opptatt av å informere utad.

Kommisjonen har arrangert over 20 åpne møter som også strømmes, og de har deltatt på andre arenaer 88 ganger. De har fått inn nærmere 500 personlige historier.

– Det er det viktigste nå. Vi er veldig opptatt av at folk skal komme til oss og fortelle om fornorskningen og konsekvensene den har hatt på lokalsamfunn og familier og enkeltpersoners liv og det har vi lyktes med i veldig stor grad, sier han.

Han sier det er helt berettiget å peke på at kunnskapsgrunnlaget om fornorskningen er svak i majoritetsbefolkningen.

Men det er jo nettopp utgangspunktet for jobben vi skal gjøre, sier han.

Dagfinn Høybråten på kaffemøte i Maze

Dagfinn Høybråten på kaffemøte i Maze nylig der han traff en som hadde møtt Gro Harlem Brundtland.

Foto: Inger Elin Kristina Utsi

– Majoritetsbefolkningen må involveres

Josefsen etterlyser også en større involvering av majoritetsbefolkningen, altså de som ikke sjøl er berørt av fornorskingspolitikken.

Hun mener det er en viktig forutsetning for å få til forsoning, som også er kommisjonens mandat.

– Grunnlaget for forsoning er nettopp kunnskap og kjennskap. Det betyr jo at hvis kommisjonen skal ta det på på alvor så må de være i dialog også med majoritetsbefolkningen. Majoritetsbefolkningen er også en viktig del av mandatet og den jobben kommisjonen skal gjøre, forsoningsarbeidet

I Tromsø svarer de vi spør at de ønsker mer informasjon.

– Hvis de hadde fått ut med informasjon så hadde flere hørt om det og flere visst om dem, sier Monika Mortensen. Også Ragnhild Lindberg etterlyser mer informasjon.

Josefsen stiller spørsmål ved at kommisjonen holder kortene tett og ikke kommer ut med sine funn underveis.

Høybråten svarer de handler i henhold til sitt mandat.

– Vi er en granskingskommisjon og kan ikke drive og sende ut prøveballonger og foreløpige konklusjoner som kunne skapt mer debatt og oppmerksomhet, sier han.

Vil komme med funn som vil gi oppmerksomhet

Han er imidlertid overbevist om at den jobben de er godt i gang med og som vil være dokumentert i rapporten som kommer 1. juni 2023, nemlig kunnskap om konsekvenser av fornorskningspolitikken, vil være et av de viktigste forsoningstiltakene.

– Vi kommer til å fortelle en del framover om hva vi jobber med og hvilke temaer vi særlig konsentrerer oss om. Men vi kan ikke komme med konklusjoner før vi har konkludert og vi kan heller ikke komme ut med det som vi skal rapportere til Stortinget som er vår oppdragsgiver. Selv om forskere og andre gjerne skulle ønsker mer av det, sier han.

Har dere lagt noen slagplan for hvordan dere skal ut med informasjon til majoritetsbefolkningen og få dem inn i debatten?

– Det har vi.

Tom Are Jensen

Tom Are Jensen har ikke hørt om Sannhetskommisjonen.

Ragnhild Lindberg

Ragnhild Lindberg har hørt om kommisjonen, men vet ikke veldig mye.

Monika Mortensen

Monika Mortensen har hørt kommisjonen nevnt og ønsker at de var mer ute i det offentlige og fortalte om sitt arbeid.

Følger med på hendelser også i vår tid

Han viser til at de har avklart med en del av de som har fortalt sine personlige historier at de ønsker å stå offentlig fram med dem. Det materialet vil de bruke.

– Slik at vi kan synliggjøre de dramatiske hendelser og historier som folk har fortalt oss om. Det er historier som helt klart dokumenterer urett og både bevisst og indirekte fornorskning som dessverre ikke bare er historie, men som også har utslag i vår egen tid.

Høybråten sier de ikke har satt sluttstrek for granskingen sjøl om den offisielle fornorskningspolitikken for lengst er vedtatt lagt død.

– Vi følger med og ser på problemstillinger som er knytta blant annet til arealkonfliktene og til konflikter rundt næringsdrift. Ikke minst gjelder det reindrift, som kan sies å ha linjer til fornorskningen. Og vi ser også på problemstillinger som har med diskriminering og hatretorikk i våre dager, sier han.

Men kommisjonen kommer ikke til å blande seg inn i enkeltsaker som er til behandling i andre organer.

– Men å forholde oss til fenomenene i vår egen tid i de dagsaktuelle sakene, det kommer vi til å gjøre.