Suksessforfatter Bente Pedersen har tro på de unge

– Romanserier kommer jeg nok aldri mer til å skrive, det blir for mye pes for et voksent menneske, sier Bente Pedersen når NRK Kvensk møter henne hjemme i Abaja i Skibotn.

Hun husker godt perioden da hun jobba med Raija serien. Da måtte hun levere seks bøker i året.

– Det blir 60 000 ord ganger seks. Det syns jeg er for slitsomt og så blei jeg vel litt trøtt på å skrive om unge damer rundt 20, sier hun.

Nybrottsarbeid på 1980-tallet

Hjemme i stua står serien med Raijabøker på en hylle på veggen. 40 bind blei det til sammen før hun ga seg.

Bøkene kom ut i perioden 1986 til 1993 og ble en stor suksess i hele Norden. Ifølge Wikipedia kom de ut i et opplag på til sammen 5 millioner eksemplarer i de nordiske landene.

Den kvenske våren starta allerede den gang for henne, vokst opp som hun var i en familie der det blei snakka kvensk – eller gammelfinsk som hun kaller det. Sjøl fikk hun ikke lære språket.

Seriens utgangspunkt var hennes oldefars fostermor som kom med flyttsamer alene som femåring til Malangen. Hun var en av mange barn som blei frakta bort fra uår og sult og fattigdom i Tornedalen og over til det som skulle være et bedre liv.

Pedersen var forut sin tid. Da romanserien kom, fantes det ikke mye litteratur om det kvenske folket. Og det var ikke mange som kjente begrepet kven den gang.

– Det var jo nybrottsarbeid jeg følte at jeg gjorde. Jeg kunne jo komme til Oslo og folk spurte meg om hva slags same er en kven.

Hun registrerer at mange først i dag oppdager sine kvenske røtter, ting hun sjøl skrev og snakka om for tretti år siden.

– Vi var vel noen på 80-tallet som omfavna det vi kom fra. Jeg syns det er rart at ikke flere fulgte med den gangen. Men det må kanskje gjentas gang på gang før folk forstår at dette angår faktisk meg.

Fant på begrepet nordkalottcocktail

Bente Pedersen lanserte begrepet nordkalottcocktail om tre stammers møte, møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Det skjedde på et kvenkvinneseminar i Alta i 1990, forteller hun.

En del av de eldre damene som var født på 1930- og 40-tallet, var ikke komfortabel med kvenbegrepet fordi de følte det var skambefengt.

– Da sa jeg: Kanskje vi kan kalle oss for nordkalottcocktail, og det slo veldig an blant dem. Og siden er det jo blitt et ord, ler hun.

Fint om nye generasjoner kan lære

Hele Raija-serien relanseres nå i ny innpakning fra forlaget Bladkompaniet. Sjøl føler Pedersen seg litt ferdig med bøkene.

– Det er en litt absurd situasjon. Jeg skrev bøkene da jeg var mellom 23 og 32 og nå fyller jeg snart 62. Det føles veldig merkelig å promotere en over 30 år gammel serie.

Hun sa da hun var ferdig med serien at hun håpa at det ikke var Raija hun skulle bli huska for.

– Men nå står jeg vel i fare for at hun kommer til bli ettermælet mitt, ler hun.

Men samtidig ser hun at romanene kan gjøre nytte også i dag, at de kanskje kan lære folk litt om historien.

– Hvis det kan skape identitetsfølelsen hos nye unge generasjoner, da er det helt nydelig. Da har jeg oppnådd mye mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre da satt og skrev dem for 30 år siden.

Har tro på de unge

Hun syns de unge er i ferd med å finne en fin vei i sin egen kvenske identitet.

– De står i det kvenske og så spør de: hva kan jeg bruke det til nå, hvordan kan jeg bruke det i min moderne virkelighet? Det er det mest positive jeg ser i den nye kvenske våren.

For det er vel og bra at de eldre husker bestemor og oldemor som brakte med seg alt det autentiske fra Tornedalen. Men de unge må se framover.

– Det kan ikke bli bare på museum. Jeg har kjempetro på ungdommen, sier Bente Pedersen som kan røpe at hun jobber med et nytt prosjekt.

Men det kan hun ikke si så mye om nå.

– Jeg har ikke lov å si noe om det foreløpig, men det er ett eller annet som handler om damer nordpå, sier hun hemmelighetsfullt.