Filip vil at skolen skal ha kvener på timeplan

Kjærligheten fikk Filip Stenstuen Marthinsen (18) fra Oslo til å lære flytende finsk på noen få år, og så oppdaget han kvenene. Men hvorfor lærer man ikke noe på skolen om kvenene og andre nasjonale minoriteter? spør han.

Filip med venner på Stortingssalen

Filip Stenstuen Marthinsen med medelevene Camilla Hansen Andersen og Ragna Elisabeth Værnes i Stortingssalen der viktige beslutninger som har berørt kvener er blitt og blir fattet. Ingen av elevene på klassen hadde hørt om kvenene før Filip sin presentasjon.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Bak Filips interesse for kvener, ligger en usedvanlig spennende historie. I åttende klasse så han tilfeldigvis japanske tegneserier og bestemte seg å lære japansk. Et par år senere dro han på språkreise til Japan hvor han møtte en finsk jente ved navn Minna som han ble kjæreste med.

Filip Stenstuen Marthinsen og Minna

Norske Filip og finske Minna møtte hverandre på et språkkurs i Japan. De ble kjærester og da bestemte Filip om å lære seg finsk.

Foto: Privat

Dette førte til at Filip bestemte seg for å lære finsk, og etter 2,5 år snakker han flytende finsk som han selv beskjedent kaller for «ganske greit finsk». Han ønsket å lære kjæresten sitt språk og bli bedre kjent med familien hennes og den finske kulturen.

Faren til Filip tipset han om kvener når han skulle finne tema for en fordypningsoppgave. Og slik kom Filip på sporet på kvener og kvenen Jan Daleng fra Røyken som han intervjuet i forbindelse med oppgaven.

Skrev om hvordan Norge har behandlet kvener

Filip kom i kontakt med Daleng via noen av sine venner. Daleng stilte gjerne opp og fortalte hvordan livet hans i kvenbygda Børselv (Pyssyjoki) i Finnmark artet seg. Filip fikk vite blant annet om hvordan kvensk som hjelpespråk på skolen ble ulovlig og fjernet fra 1936. Dette gjorde ugjenkallelig skade både på enkeltmennesker og hele det kvenske språket og kulturen deres, fortalte Daleng.

Filip Stenstuen Marthinsen

NRK Kvensk møtte Filip og hans medelever fra Otto Treider private gymnaset i Oslo. Ungdommene syntes at den norske skolen burde fortelle om hva både kvener og samer ble utsatt for under fornorskningsperioden. De vil også ha kvensk språk som et fremmedspråk på skolen slik at alle elever i Norge kan velge kvensk hvis de ønsker det.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Å få høre om fornorskningsperioden og hvordan foreldrene sluttet å snakke kvensk for sine barn, ga skikkelig inntrykk. Og det at barna ble sendt på internatskoler milevis unna hjemmene. Det var viktig å få informasjon og bekreftelse, en slags «inside opinion» fra Daleng som faktisk var en kven, sier Filip.

I sin presentasjon «Hvordan behandlet staten Norge kvenene gjennom historien?», skriver Filip at de kvenske elevene etter hvert hadde svært lite forbindelser til det kvenske språket. Det ble knyttet stor skam rundt begrepet «kven» og språket. Det ble stadig færre foreldre som lærte barna sine kvensk. Folk ble kastet i en stor identitetskrise og det ble få nye brukere av språket.

Visste ingenting om kvener

Ingen av elevene i klassen hadde hørt om kvener før Filips presentasjon.

– Nei, jeg visste at det i Finnmark bodde samer, men ikke noe om kvener! Det kommer ny læreplan om ikke så lenge. Skolen bør definitivt gi mer informasjon om de nasjonale minoritetene. Både kvenenes og samenes historie bør prioriteres mer på skolen, sier Ragna Elisabeth Værnes (18).

Filip Stenstuen Marthinsen med medelever

Ragna Elisabeth Værnes, Filip Stenstuen Marthinsen og Camilla Hansen Andersen har tro på åpen debatt og rettferdighet.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Mange av elevene ble opprørt over fornorskningspolitikken over kvener og samer som Filip fortalte om.

– Grunnen til at man ikke får vite så mye om kvener og samer, er den norske stats dårlige behandling av disse minoritetene. Man liker å fremme det som er bra i landet, de prøver å legge skjul på hva som faktisk skjedde, sier Camilla Hansen Andersen (18).

– Jeg synes det er viktig at man får vite om det. At man kan både tenke over det og prøve hindre at noe sånt skjer i fremtiden, sier Andersen.

Jan Daleng er imponert over Filips språkegenskaper og synes det var hyggelig at han ønsket å skrive om kvener. Og det at ungdommene ble interessert i kvenenes situasjon.

Jan Daleng er opptatt av sine kvenske røtter.

Jan Daleng er glad Filip skrev om kvener. Kunnskapen om kvener er veldig lav på skolen den dag i dag, sier Daleng.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Ja, kunnskapen om kvener både i norsk skole og blant folk flest er sørgelig liten. Jeg tittet litt i skolebøkene til sønnen min som er 18 år. Informasjon om kvensk språk, historie og kvenenes betydning på Nordkalotten er så å si fraværende, nevnt nærmest kuriøst. Ikke rart kunnskapen er lav. Noen med faglig tyngde burde ta en evaluering av skolematerialet med henhold til stoff om det kvenske, sier Daleng.

Filip flytter til Finland

Filip har allerede blitt godt kjent med den finske kulturen. Det er et par ting som han er veldig glad i med Finland, i tillegg til ho Minna da.

Filip Stenstuen Marthinsen

Filip Stenstuen Marthinsen skal flytte til Helsinki i Finland i sommer. Der skal han begynne på AMK-utdanning innen IT-sikkerhet. Han håper å komme inn på den finske linjen slik at han kan lære å bruke finsk som arbeidsspråk. Hvis ikke, tar han skolen på engelsk.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Det å bade i badstu og å spise karelske piroger med eggesmør, er helt fantastisk. Den finske kulturen er bare helt herlig. Det tar tid å lære språket, men det er skikkelig verdt det. Man kan da forstå hele Norden. Finland er ofte det puslespillstykket som mangler hos flest nordmenn, men jeg føler jeg har den på plass. Jeg er blitt kjent med et helt nytt land!

– Du skal flytte til Finland?

– Ja, jeg skal flytte til Malmi i Helsinki om seks måneder og begynne på AMK-utdanning innen IT-sikkerhet. Og så kommer jeg meg nærmere kjæresten min.