Får ikke ha veiadresse på samisk eller kvensk i tillegg til norsk

Nå setter Kåfjord kommune i gang et arbeid for å endre loven som ikke tillater veiadressenavn på flere språk. Men det kan bli en langvarig prosess.

Manndalen, skilt på tre språk

Manndalen er skilta på tre språk, men veiadressene i bygda kan ikke få navnene sine på tre språk, eller to, enten må de ha norsk, samisk eller kvensk navn.

Foto: privat foto

– Jeg syns det er trist at vi ikke får anledning til å ha to navn. Det har med identitet å gjøre, å synliggjøre språket og de stedene i kommunen som har navn på kvensk og samisk, så det ville vært viktig, sier ordfører Bernt Isaksen Lyngstad.

En langdryg sak

Kåfjord er en del av samisk språkforvaltningsområde. I tillegg har de kvenske miljøene i kommunen for alvor blitt synlig de siste årene, og kommunen har trådt mer og mer fram som en trespråklig kommune.

Derfor er det et ønske å få bruke både samiske og kvenske navn på veiadressene i tillegg til de norske når kommunen skal gi alle veier og parseller offisielle navn.

Det er en prosess som har gått over mange år. Den starta da det i 2015 blei sendt ut forslag på navn på alle navnløse veier og parseller i kommunen. I forslaget hadde alle veier fått enten samisk, norsk eller kvensk navn. Forslaget skapte stort engasjement i befolkningen, med innsigelser og underskriftskampanjer.

Blant anna blei det hevda at dette ville være livsfarlig fordi ambulansene ikke ville fram hvis veier fikk samiske navn.

– Et historisk vedtak

I 2017 gjorde kommunestyret et vedtak om skilting på norsk, samisk eller kvensk. Noen navn var en blanding av for eksempel norsk og samisk fordi dette var det navnet som brukes blant folk. Men alle veier skulle ha navn på et av de tre språkene.

– Vi gjorde et historisk enstemmig vedtak på kommunestyremøtet denne uka. Det var en stor dag og det ble applaus i møtelokalet, sa ordfører den gang, Svein O. Leiros (Sp) til Framtid i nord.

Bernt Lyngstad

Om ordfører Bernt Isaksen Lyngstad skulle få oppfylt ønsket om både norsk og samisk navn, vil hans veiadresse bli Kjerringdalveien /Áhkáváhbálggis

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Beslutningen den gang om at det bare skulle skiltes på ett språk blei tatt med hjemmel i matrikkelforskriften § 51. Her står det at adressenavn skal være «entydig innenfor kommunen».

Hvordan dette skal tolkes i praksis har det vært en debatt rundt. I et brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kåfjord kommune blir det vist til at «entydighet tolkes som et språk per adressenavn».

Vil ha navn på flere språk

Men Samepolitisk utvalg har hele tiden vært uenig i dette. I deres vedtak fra 2016 heter det:

«Stedsnavn eksisterer og er entydige navn selv om de er på flere språk. Vi har en plikt til å ivareta og synliggjøre slike navn.»

De har foreslått skilt med navn på tre språk der hvor det finnes tre navn på veien, alternativt to språk der det finnes to.

I desember 2019 gjorde kommunestyret nytt vedtak, også da basert på at det ikke er mulig å ha flere navn.

– Vi fikk landa den og mente vi var kommet godt ned på beina, men vi fikk ikke anledning til å bruke veiadressenavn på to språk, sier ordfører Bernt Isaksen Lyngstad.

I stedet fant kommunen ut at det gikk an å ha et adressetilleggsnavn som en del av den offisielle bosteds- og postadressen. Dette gikk det brev ut til innbyggerne om i mars i år. Man kan da ha et stedsnavn på samisk eller kvensk i sin adresse som et adressetilleggsnavn. Det har roa gemyttene noe, men ikke alle er likevel fornøyd, sier ordføreren.

Skardalen i Kåfjord på tre språk
Foto: privat foto

– Mange hadde ønska at de kunne ha veiadresse på kvensk eller samisk i tillegg til norsk. Vi har fått en del klager inn til kommunen det siste året.

Vil endre loven

Og på nytt har Samepolitisk utvalg tatt saken opp og gjort nytt vedtak:

«Samepolitisk utvalg ser utfordringer ved at befolkningen ikke får mulighet til å bruke flerspråklige veiadressenavn på flere språk. Stedsnavn eksisterer og er entydige navn selv om de er på flere språk. Vi har en plikt til å ivareta og synliggjøre slike navn.»

Samepolitisk utvalg foreslo allerede i 2016 at Kåfjord kommune skulle starte en prosess for å få endra lovverket ovenfor Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet slik at det skal være anledning å ha veiadressenavn på flere språk.

Og nå starter kommunen denne jobben, sier Isaksen Lyngstad.

Elling Vatne - Riddu Riđđu

Leder av Kåfjord Kvenforening, Elling Vatne, mener det er viktig å også synliggjøre det kvenske.

Foto: Laila Lanes/NRK

– Kommunestyret har vedtatt tidligere at det skal settes i gang et prosjekt for å få endra den loven, det er et arbeid vi må prioritere og komme i gang med, så får vi se om vi kan bruke parallelle navn i framtida.

Også leder i Kåfjord kvenforening Elling Vatne syns det er fint om det kommer kvenske veiadressenavn. Alt som kan synliggjøre den kvenske kulturen i kommunen er viktig, sier han.

Kan bli vanskelig og dyrt

Men en enkel jobb blir det ikke for kommunen å nå igjennom med dette.

Av kommunens sakspapirer går det fram at det også er en teknologisk forklaring på at dette kan bli vanskelig. Administrasjonene hadde fått en forklaring på at doble adressenavn «ikke mulig å føre inn i matrikkelen, men vil bli lagt inn så snart Kartverket endrer databasene sine så det blir mulig», heter det.

Dette syns ordføreren er rart.

– Det stiller jeg meg undrende til. At vi i dagens samfunn i 2020 ikke har systemer, teknologi, som klarer å ivareta det, hvis det er det som er årsaken.

Men ifølge stedsnavnansvarlig for Nord-Norge i Kartverket, Aud-Kirsti Pedersen, takler ikke systemer som blant anna folkeregisteret flere adressenavn. Dagens system tillater bare 25 tegn i adressen og derfor må man velge om man vil ha norsk, samisk eller kvensk navn.

Hun mener det vil medføre store kostnader å bygge ut en ny datateknologi som vil ta høyde for dette, så det vil bli en langvarig prosess for å få dette til.

Hun informerer om ordningen med adressetilleggsnavn, slik Kåfjord har innført som en midlertidig ordning. Dette har også Tana kommune tatt i bruk, sier hun. Her har kommunen vedtatt samiske, kvenske og norske navn på ulike grender, og folk kan selv velge hvilket språk grendenavnet skal være på i funksjon som adressetilleggsnavn.

– Men denne måten å gjøre det på er ikke hjemla i noen lov eller regelverk, sier hun.