Det er bare litt over en måned til Sannhets- og forsoningskommisjonen skal levere sin rapport til Stortinget 1. juni.
Siden 2018 har kommisjonen gransket konsekvensene av fornorskingspolitikken og urett overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner blant annet ved å invitere berørte grupper til åpne møter og å samle inn personlige historier.
Det har de blant annet gjort ved å invitere berørte grupper til åpne møter og ved å samle inn personlige historier.
Kommisjonen ble opprettet av Stortinget i juni 2018, og er ledet av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.
Den 1. juni skal kommisjonen levere sin rapport til Stortinget. Rapporten skal blant annet ta opp virkningene av fornorskingspolitikken i dag.
I tillegg vil kommisjonen foreslå tiltak som skal bidra til videre forsoning mellom minoritetene og staten.
Mens kommisjonen har gjennomført sitt arbeid, har forskingsprosjektet TRUCOM fulgt kommisjonens arbeid tett gjennom følgeforskning.
Målet har vært å etablere kunnskap om hvordan kommisjonen har fortolket og iverksatt sitt oppdrag.
Nylig kom prosjektet med noen smakebiter fra denne forskningen.
De legger blant annet fram at det er færre nå enn for halvannet år siden som tror at kommisjonen vil bidra til forsoning mellom minoritetene og staten.
Færre tror på kommisjonens arbeid
Det kom frem i løpet av foredraget som Elin Skaar, Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), holdt under seminaret forrige uke.
I samarbeid med Universitet i Bergen har CMI som en del av Medborgerpanelet gjennomført tre landsomfattende spørreundersøkelser om folk sine forventninger til kommisjonen.
Ifølge undersøkelsen kjenner flere eksempelvis til kommisjonen nå enn før.
– Undersøkelsene viser til at kjennskap til kommisjonen har økt i hele landet, men er fortsatt størst i Nord-Norge. Dette er en positiv utvikling, forteller Skaar under seminaret.
Ifølge undersøkelsene er det imidlertid en merkbar nedgang blant de som tror at kommisjonens arbeid har betydning for forsoning mellom minoritetene og staten.
I mai 2021 svarte tre prosent av de ca. 2000 respondentene at de trodde at kommisjonen i «svært stor grad» har betydning for forsoning mellom partene. 16 prosent svarte «i stor grad».
Halvannet år senere, i oktober 2022, var det kun én prosent som svarte «i svært stor grad» og 11 prosent som svarte «i stor grad».
Skaar sier at det er også en dramatisk nedgang i de som synes kommisjonens kjerneoppgave – nemlig kartlegging av fornorskningspolitikkens konsekvenser for samisk/kvensk språk/kultur – er svært viktig, særlig blant minoritetene.
– Dette er overraskende trender. Det har skjedd et eller annet viktig skifte der, sier forskeren til NRK etter seminaret.
Elin Skaar, Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).
Foto: Chr. Michelsens InstituttIfølge Skaar har arbeidsgruppen ikke hatt tid til å gå nærmere inn i analysen av hva som kan forklare disse negative trendene.
Hun kan imidlertid spekulere hva som kanskje kan ha skjedd.
– Det kan eksempelvis være personlige erfaringer med kommisjonen, sier hun og tar opp hvordan det kvenske miljøet har vært skeptisk til måten kommisjonen har gjort sitt oppdrag.
– Men det kan også være forventninger som folk har hatt til kommisjonen som ikke er innfridd. En har ventet at det skal skje noe, men det ikke har skjedd.
Skaar poengterer at hver spørreundersøkelse hadde noen nye respondenter. Det kan derfor være at den andre og tredje undersøkelsene har tilfeldigvis hatt flere skeptiske respondenter enn den første.
– Vi må ikke glemme at i disse undersøkelsene var antallet personer som identifiserte seg som minoritet (dvs. same, kven, norskfinn eller skogfinn), ganske lavt, sier Skaar.
Har ikke anledning til å kommentere
Seniorrådgiver i Sannhets- og forsoningskomiteen, Inger Elin Utsi, opplyser til NRK at de fokuserer på å avslutte arbeidet, og at de derfor ikke ønsker å kommentere undersøkelsen.
– Rapporten skal ferdigstilles slik at den kan leveres til oppdragsgiver Stortinget torsdag 1. juni i Oslo, avslutter Utsi i sin e-post.
Kai Petter Johansen, leder for Norske kveners forbund – Ruija kvääniliitto.
Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRKKai Petter Johansen, leder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, sier at resultatene fra undersøkelsen kanskje ikke er så overraskende for de.
– Vi har i lang tid forsøkt å kommunisere til kommisjonen at folk føler seg dårlig behandlet i møte med kommisjonen og ikke har tillit til dem.
Ifølge Johansen har forbundet jevnlig fått tilbakemelding fra kvenene som blant annet har blitt trakassert av andre deltagere i møtene med kommisjonen.
– Vi har og sagt til kommisjonen at vi frykter den manglende tilliten blant folk vil få konsekvenser for hvordan kommisjonens rapport blir mottatt, og vi har gjentatte ganger bedt om konkrete tiltak som kunne bedre situasjonen. Uten å bli hørt.
