Etterlyser kvensk barne –TV

Filmskaper Anstein Mikkelsen mener TV–tilbud vil være uhyre viktig nå når omtrent ingen barn lærer kvensk som morsmål. Han håper NRK engasjerer seg i saken.

Arvid Petterson og Anstein Mikkelsen

Radarparet Arvid Petterson og Anstein Mikkelsen har løftet kvensk film opp i Norge. Mikkelsen (til høyre) etterlyser nå barne–​​​​​​​TV til kvenske barn. Petterson er helt enig.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Samisk barne – TV har vært utrolig viktig for samiske barn og unge. Det at språket brukes på TV, gir språket status og gjør det tilgjengelig for flere. Vi hadde trengt en slik satsing for kvenske barn også, sier filmskaper Anstein Mikkelsen fra filmproduksjonsselskapet «Siivet» i Lakselv.

Hele yrkeslivet sitt har han jobbet med samisk og kvensk filmproduksjon. Mange av filmene hans er også vist på TV i NRK. NRK TV – Kvenske historier

Allerede for 20 år siden ble Mummi-filmer og mye annet, dubbet på samisk av NRK i Karasjok. NRK leide inn folk med kompetanse og jobben ble gjort i eget lydstudio, erindrer Mikkelsen.

Les også denne: Snart kan livet i Mummidalen oppleves på minoritetsspråk

– Det finnes voksne samer i Norge som har vokst opp med Mummi på nordsamisk. I alle fall så tidlig som på slutten av 1990 – tallet benket samiske barna seg foran Mánáid –TV, blant annet for å se Mummi på samisk dubbet av NRK Sápmi. Selv har jeg sett mange episoder for å lære mer samisk.

Dubbing er en rimelig måte å komme i gang med kvensk barne–TV, ifølge Mikkelsen.

– Når man dubber ferdig filmmaterial eller animasjoner, får man en del mengde program uten å måtte lage alt selv. Dette arbeidet har vært viktig for det samiske språket. NRK har brukt ganske mye ressurser på samisk barne–TV, hvilket er svært gledelig. Jeg håper de kan bruke litt på det kvenske også.

Redaktør Mona Solbakk fra NRK Sápmi bekrefter at TV–tilbud er viktig for samiske barn på mange måter.

– Vi ønsker å styrke samiske barns identitet, språk og kultur gjennom samisk barne–TV. NRK Sápmi har som ambisjon å være til stede i samiske barns hverdag med et tilbud på sør, luleog nordsamisk. De siste årene har vi hatt spesielt fokus på å likestille de samiske språkene i større grad, skriver Solbakk til NRK Kvensk.

Dubbing krever kompetanse

Dubbing er mye rimeligere enn egen filmproduksjon. Mange engelske serier, i tillegg til animasjonsfilmer som går på NRK Super, er dubbet. TV– opplevelsen blir sterkere når man kan høre det på eget språk, sier Mikkelsen.

– Man må løfte språket til den moderne verden, da er det veldig mange flere som blir interessert i det.

– Finnes det stemmeskuespillere i dag som behersker kvensk?

– Nei, dessverre. Samisk produksjon har den fordelen at mange har språket som morsmål, slik er det ikke på kvensk. Barn med kvensk bakgrunn har lært språket etter norsk, de har ikke samme språkgrunnlag. I Tornedalen har de også denne fordelen at det finnes barn og ungdom som snakker meänkieli. Vi må gjøre mer på grunn av mangel på språket.

Mikkelsen håper at kvensk teater–virksomhet kommer i gang snarest mulig. Da kunne man bruke skuespillere som stemmeskuespillere i forbindelse med dubbing og annen filmproduksjon. Å bygge opp egen kompetanse er alfa og omega, forteller den erfarne filmskaperen.

To unge filmarbeidere

Det er vanskelig å få støtte til opplæring av nye folk, sier Mikkelsen. To flinke ungdommer, Kenneth og Kathrine Ulstein Johansen, er under opplæring og gull verdt for den fremtidige, kvenske filmproduksjon. NAV-støtte dekker bare en liten del av kostnadene.

Foto: Anstein Mikkelsen / Siivet

Les også denne: Nasjonalt kventeater i startgropa

Trenger fortellerstemmer

For noen år siden laget Mikkelsen, sammen med Monica Iren Hansen og Ingvild Haga, filmen om «Karine og kadonnu loru». Det at det ikke finnes barn som snakker kvensk, gir ekstra utfordringer for kvensk barne –TV–produksjon.

Musikkvideoen som var med i filmen, ser du her:

Redigert av Kathrine Ulstein Johansen og Trine Lise Strømberg.

– Karine pratet litt kvensk fordi ho lærte det på skolen, og så hadde vi med bestemor som pratet kvensk. Vi skrev ned hva Karine skulle si, og Terje Aronsen og Arvid Petterson hjalp med uttale underveis når vi tok opp. Det er nok slik man må gjøre det, at noen hjelper dem med uttale. At det blir ordentlig språk, ifølge Mikkelsen.

Mangel på profesjonelle utøvere forsinker produksjon.

– Det er så mye lettere hvis det finnes noen profesjonelle. Nå når vi er i gang med animasjonsfilmen «Pikku maailma» (Lille verden), basert på Agnes Eriksen sine barnebøker om steinfigurer. Vi må vi lete opp personer vi tror kan gjøre stemmejobben, og så må vi lære dem opp. Det er tidkrevende. Norsk og samisk filmproduksjon kan leie inn folk som har kompetanse, det kan ikke vi – for slik kompetanse finnes ikke på kvensk enda.

«Pikku maailma» skal gjøres forståelig for barna som ikke kan så mye kvensk. Enkle dialoger på kvensk, blir gjentatt av fortellerstemmen på norsk eller med bilder slik at barna forstår hva det handler om. Denne animasjonsfilmen blir tospråklig uten teksting. I tillegg lages det en versjon som er helt kvensk.

Pikku maailma

Å levendegjøre steinfigurer fra Agnes Eriksen sine barnebøker var utfordrende. Med utgangspunkt av steiner og landskaper brukes det flere forskjellige dataprogrammer til å gi liv i figurene, skape vann, frostrøyk, måneskinn og blinkende stjernehimmel. Her er "Kummitus", verdens snilleste spøkelse, på sin tur i Steinbygda.

Foto: Anstein Mikkelsen / Siivet

Ber NRK om å ta ansvar

– Det er veldig vanskelig å få midler til TV-produksjonen når man ikke har sterk apparat rundt seg. NRK har penger, kunnskap og ressurser. Det er egentlig NRK som har ansvaret for å produsere TV–i nnhold til kvenske barn, sier Anstein Mikkelsen fra filmproduksjonsselskapet «Siivet».

Les også denne: – Har kostet meg et hus å lage disse filmene

Nina Einem, NRKs regionredaktør i nord, sier språkarbeidet rundt kvenske barn har hatt større fokus i NRK i de siste årene.

Barn er en viktig nøkkel for bevaring av språk, og det gjøres mye viktig jobb både i mange hjem, barnehager og skoler for det kvenske språket. Mye av dette arbeidet har vært tema i journalistikk fra NRK, særlig de senere år.

Nina Einem

Nina Einem, NRKs regionredaktør i nord, ønsker i første omgang styrke NRKs hovedprodukt NRK Kvensk.

Foto: NRK

– Mikkelsen synes dubbing av ferdige barneprogram kan til å begynne med, være et godt og rimelig alternativ for å komme i gang med kvensk barneTV. Hva synes NRK om denne ideen?

– Dubbing av eksisterende innhold for barn er et godt og kostnadseffektivt alternativ til å produsere nytt. Men også dubbing krever sterke språklig og artistiske ferdigheter, i tillegg til produsenter med erfaring på dette. Per i dag har vi ikke planer eller kapasitet til å produsere eget dubbet barne-TV på kvensk, men utelukker ikke at det kan bli tema på et senere tidspunkt.

– Hva skal NRK satse på i kvenfronten?

Vi ønsker i første omgang å styrke NRKs hovedprodukt nrk.no/kvensk, som ble etablert for vel to år siden. Målet er å utvide lyd – og bildetilbudet på denne siden, både for barn og voksne. Da vi etablerte tilbudet snakket vi med mange i målgruppa, og det var et ønske fra kvener med barn om et tilbud der både de og barna kunne lære kvensk bedre. Det førte til produksjon av 26 videoer med barn og unge i hovedrollen, der målet var enkel språkopplæring for alle generasjoner, avslutter Einem.

Videoene finnes her: Lær kvenske ord/Opi kväänin sanot – Alle artikler – NRK