Etablerer kvensk språksenter i Alta - barn og foreldre får lære kvensk sammen

Tidligere i år bevilget Kulturdirektoratet 750.000 kroner til Alta kommune for å opprette et eget kvensk språksenter i kommunen.

Det skjedde noen år etter at den lokale kvenforeningen sin undersøkelse viste at fire barnehager og rundt 20 foreldre meldte sin interesse for et kvensk språktilbud.

Nå kan Kurt Johnsen, leder i foreningen, fortelle at planen er å være i full drift fra 2024. I juni ansatte senteret daglig leder, og snart kan senteret begynne å planlegge tilbudet.

– Etter senterets daglige leder er på plass i midten av september, vil vi bruke høsten til å forberede en mer normalt drift fra 2024, forteller Johnsen.

Prioriterer barnehagebarn

Johnsen forteller at etter at senteret fikk midlene fra direktoratet, har de brukt tid til å ha en dialog med de barnehagene som hadde meldt sin interesse for tilbudet.

Dialogen er bra, men det er fortsatt en del å gjøre før senteret kan gå i full drift, sier han.

– Vi trenger eksempelvis å kartlegge på nytt hvor mange foreldre som i dag ønsker et kvensk tilbud til sine barn. Det er jo noen år siden vi gjorde den første undersøkelsen.

Ifølge Johnsen skal barnehagene og deres barn være senterets første prioritering. Etter hvert skal tilbudet utvides til andre aldersgrupper.

– Det er eksempelvis viktig at barnas foreldre etter hvert kan være med i samme språkreir som sine barn. Slik blir språket en mer naturlig del av familielivet.

Selv om senteret om noen måneder skal være i full drift, får det imidlertid ikke et eget lokale. Det er kun daglig leder som får en fast kontorplass, forteller Johnsen.

– Vi skal bruke barnehager og andre møtelokaler for senterets aktiviteter. Biblioteket har eksempelvis fine lokaler vi får leie.

Foreningen har også vært i dialog med Alta museum.

– De er en av partnerne vi skal avklare mulige samarbeidstiltak med.

– Gleder meg

Det er Mervi Erkheikki som har blitt ansatt som daglige leder. Hun er opprinnelige fra den finske siden av Tornedalen, men oppvokst i Pajala.

– Jobben i Alta blir et spennende eventyr. Jeg gleder meg til å på en måte starte på nytt, selv om jeg skal jobbe med veldig likt språk som før.

Erkheikki har nemlig jobbet de siste tolv årene med meänkieli. Det er et nær identisk søsterspråk av kvensk som hovedsakelig snakkes på den svenske siden av Tornedalen.

Det er også hennes morsmål.

– Hvordan er det å jobbe med det kvenske språket med meänkieli-bakgrunn?

– Språkene er veldig like og har veldig mange fellesord. Jeg kan eksempelvis forstå alt man sier på kvensk, men kan nødvendigvis ikke snakke det selv.

Derfor har hun vært i kontakt med UiT Norges arktiske universitet. Hun planlegger å ta noen kvensk kurs gjennom dem.

– Men jeg regner med at jeg lærer best mens jeg jobber med språket, sier hun.

Erheikki er enig med Johnsen om at språksenteret først skal prioritere barnehagebarn. Hun har også tidligere erfaring med å jobbe med barn.

– I Umeå jobbet vi med treåringer. Vi snakket, lekte og leste med dem, forteller hun.

– I Alta skal vi også starte på samme måte fra grasrotnivå slik at vi får barna til å begeistre seg over språket. Vi prøver også å holde arrangementer der voksne kan være med.

I fremtiden håper Erkheikki at det kvenske og meänkielimiljøet kan samarbeide enda mer enn i dag. Det kan hjelpe språkarbeidet PÅ begge sider, sier hun.

– Det er veldig fint å komme til Norge og se hvordan språkmiljøet jobber her. Jeg skal lære masse, sier hun.