Pikant strid om salmebok avgjøres trolig fredag

Den pikante konflikten mellom kvensk kirkeliv og Nord-Hålogaland bispedømme ender med et ekstraordinært møte. Fredag skal skjebnen til et lenge planlagt kvensk salmehefte trolig besegles i bispedømmerådet.

Kvensk salmebok - utkast

Skjebnen til det kvenske salmeheftet skal avgjøres på ekstraordinært møte i Nord-Hålogaland bispedømmeråd fredag.

Foto: privat

– Jeg er lei meg for at saken har tatt den vendingen den har tatt for jeg oppfatter at bispedømmerådet har gjort et positivt vedtak med et stort engasjement for prosjektet, sier leder i bispedømmerådet, Marta Kristine Ims.

Gamle salmer blei omstridt

Den pikante konflikten som har oppstått mellom ledelsen ved Nord-Hålogaland bispedømme og Kvensk salmekomité har sin bakgrunn i et flerårig arbeid med et helt nytt kvensk salmehefte. Gjennom prosjektet «Gamle salmer mot nye tider» skulle gamle kvenske og læstadianske salmer tas vare på og tas i bruk. Arbeidet i komitéen har vært leda av musiker og lektor Kristin Mellem.

Marta Kristine Ims, leder av Nord-Hålogaland bispedømmeråd

– Jeg er lei meg for at saken har tatt den vendingen den har tatt for jeg oppfatter at bispedømmerådet har gjort et positivt vedtak med et stort engasjement for prosjektet, sier leder i bispedømmerådet Marte Kristine Ims.

Foto: privat

Men da bispedømmerådet hadde saken til behandling i april trodde mange at man ønska å avslutte hele prosjektet. Det skapte sterke reaksjoner, blant anna med påstander om at bispekontoret drev på med fornorskning. Siden har biskop Olav Øygard forsikra om at de ikke skal legge heftet i en skuff, de skal bearbeide den og ta inn noen andre og nyere salmer.

Det ekstraordinære møtet fredag kommer etter at rådets medlemmer nå har fått tilsendt en redegjørelse fra Kvensk salmekomité om deres syn på saken.

I brevet tar komitéen til motmæle. De antyder igjen at det kan minne om fornorskningstida.

«Å fjerne en stor del av de kvenske salmene fra salmeheftet, gjør heftet mindre relevant for kvener og andre som er interessert i egenart. For mange vil dette ligne veldig på kulturimperialisme. Det vil framstå som et ekko fra fornorskningstida»

De er overraska over saksbehandling prosjektet har fått av Nord-Hålogaland bispedømmekontor. I brevet skriver de videre:

– Kjente ikke saken godt nok

Salmekomitéen mener saken må tas opp på nytt fordi rådet ikke hadde alle sakspapirer da de tok sin beslutning.

Deres sluttrapport var ikke vedlagt, bare en rapport fra hymnolog Thrøstur Eriksson. Han var skeptisk til flere ting ved utvalget av salmer. I brevet kommenterer komitéen dette. Blant anna er de kritisk til at Eriksson ikke har fått tilgang til nødvendig informasjon om prosjektet.

Hymnolog Thrøstur Eiriksson sier han ikke visste veldig mye om saken da han uttalte seg. Han fikk utkastet til heftet.

– Jeg blei bedt om å bedømme innholdet ut fra elementer som tekst, musikk og teologi, altså en hymnologisk vurdering.

Hva tenker du i ettertid når du har fått vite at dette var prosjekt hvor det var helt spesielle ting man var ute etter?

– Det er klart at nærmere bakgrunnsinformasjon hadde absolutt vært viktig å få. Men jeg hadde kort tidsfrist på meg og den informasjonen forelå ikke, så jeg måtte bare ta oppdraget ut fra de opplysningene jeg hadde som var selve heftet.

Han sier at han framheva sterkt at han ikke kan kvensk.

– Jeg har stor respekt for sangskatten som finnes blant minoritetene, men uten kjennskap til kvensk kirkeliv så det var selve salmestoffet som lå til grunn for min vurdering.

– Hva tenker du om at du er havna midt i denne kryssilden?

– Det er ubehagelig. Det er et lite fagmiljø og jeg kjenner flere som sitter i denne komitéen. Det er gjensidig respekt oss imellom. De mener at jeg ikke har faglig grunn til å bedømme de tingene jeg har gjort når det gjelder spesielt det kvenske.

Eriksson er blant anna blitt kritisert for å uttale seg om at salmene var for individualistiske og ikke egna seg til kollektiv salmesang og at noen var svært pietistiske.

– Det kan godt tenkes at min vurdering hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt nærmere bakgrunn om prosjektet og om innholdet.

Han reagerer på at dette av noen blir karakterisert som et fornorskningsprosjekt. Han reagerer også på at det at han kommer fra Island blir brukt mot han.

– At man i en kamp for en minoritet syns det er mindre heldig at det kommer en fra en annen minoritet som uttaler seg, det er det såre for meg. Så får jeg heller leve med faglig uenighet, sier han.

KVENSK-NORSK GUDSTJENESTE I ALTA

«Det er få steder i Norge som kan måle seg med læstadianerne når det gjelder fulltonende sang. Menighetene kan ofte alle vers utenat – det tyder på at sangen lever», skriver salmekomitéen i sin redegjørelse. Her en gudstjeneste i Alta.

Foto: ANNE MARI RAHKONEN BERG / NRK

Dårlig saksforberedelse?

Leder Marta Kristine Ims mener hun hadde nødvendig informasjon da de behandla saka.

– Jeg følte vi blei godt informert. Vi hadde ikke alt skriftlig, men vi fikk jo en grundig redegjørelse for gangen i prosjektet og utgangspunktet for videre behandling.

Kjente dere godt nok til hensikt med prosjektet og avtalen som var gjort med Kristin Mellem?

– Ja, det opplever i hvert fall jeg: Jeg kan ikke snakke for alle medlemmene i rådet. Men det var jo derfor vi valgte å gjøre det tydelig at vi ønsker at dette skal bli noe av.

Men medlem av bispedømmerådet Tove Karoline Knutsen, som har kvenske aner, mener de ikke kjente saka godt nok.

– Jeg vil si at bispedømmerådet hadde en noe begrensa kunnskap da vi fikk denne saka opp første gang. Jeg mener at administrasjonen skulle ha lagt fram denne saka med et bredere kunnskapsgrunnlag for bispedømmerådet.

Salmekomitéen mener noe gikk galt i forberedelsen av saken. I redegjørelse går de gjennom punkt for punkt der de er kritiske til måten ting er gjort på.

Konsekvensene oppsummerer de slik:

  • For oss som fagkomite er det selvsagt lite hyggelig å få beskjed om at vårt arbeid ikke holder et godt nok faglig nivå.
  • For prosjektet vil det bety at et kvensk salmehefte blir forsinket.
  • For det kvenske miljøet betyr det at kulturens egne, identitetsbærende salmer ikke vurderes som passende.
  • For den dyktige hymnologen Thrøstur Eiriksson betyr det at han er lurt til å kritisere noen av sine kolleger i et lite fagmiljø i Norge – uten at han kjente til premissene som han skulle ha vurdert oss på.
  • For informanter og publikum i de kvenske områdene betyr det at informasjon og tilbakemeldinger de har delt med prosjektet gjennom flere år forkastes.
  • For bispedømmerådets medlemmer betyr det at de enda ikke har fått muligheten til å sette seg inn det store og vakre prosjektet som komiteen har arbeidet med.

Sterke reaksjoner

Saken om det kvenske salmehefte har skapt sterke reaksjoner i de kvenske miljøene. Egil Sundelin, som fra 2016 til nylig var medlem av Utvalg for kvensk kirkeliv, skriver i et leserinnlegg at valget av salmer har ikke vært gjort av tilfeldige personer.

Han mener det knapt finnes noen med bredere kunnskapsgrunnlag i regionen «om læstadiansk, finsk, kvensk og samisk salmetradisjon, slik den har utviklet seg i de læstadianske menigheter i regionen. Likevel hevder bispekontoret at det vil være vanskelig å gi ut salmeheftet «særlig med hensyn til tilgangen på kvensk faglighet» Klarere kan ikke motstanden mot å gi ut læstadianske salmer uttrykkes!»

Leserinnlegg fra Egil Sundelin

Prosjektet «Gamle salmer mot nye tider» var et av Utvalg for kvensk kirkeliv sine handlingsmål. Prosjektet var finansiert med penger i hovedsak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

– Uklok håndtering

Åshild Mathisen, tidligere redaktør i Vårt Land, nå rådgiver i TRY Råd, har sjøl læstadiansk og kvensk bakgrunn fra Nord-Troms. Hun sier bispedømmet har hatt en uklok håndtering av denne saken som kan tyde på at man ikke har forstått den læstadianske kulturen. Hun syns det er trist at det fortsatt er sånn.

Åshild Mathisen, rådgiver Try Råd

– Hvis det ikke er med vilje, så har man ikke forstått hvilke følelser man setter i sving, sier Åshild Mathisen, tidligere redaktør i Vårt Land.

Foto: privat

– Hvis det ikke er med vilje, så har man ikke forstått hvilke følelser man setter i sving, sier hun og legger til:

– Spesielt synes jeg det er viktig at de dokumenterer den kvenske salmetradisjonen som betyr samhold og oppbyggelse for mange. At salmene karakteriseres som å vise et mørkt menneskesyn er bare historieløst og trist. Det er en snever kristendomsforståelse.

Men det er positivt at folk nå står opp for ting.

– At folk viser er stolthet, det syns jeg er bra, sier hun.

Kristin Mellem, som har leda arbeidet med salmeboka, har følgende kommentar til saken i dag:

– Prosjektet har hatt et tydelig innhold og mandat over flere år: Å jobbe fram en pilot for ei framtidig salmebok der kvenenes egen kulturarv skulle stå i sentrum. Salmene er særegne, vakre og spennende.

Hun sier det er uakseptabelt at man i saksbehandling og evaluering ikke slipper til kvensk fagkunnskap og kvenske perspektiv.

Kristin Mellem

– Jeg har likevel tro på at saken på sikt kan bidra til å sette lys på en vakker og viktig del av nordnorsk kulturarv, sier musiker Kristin Mellem som har leda prosjektet «Gamle salmer mot nye tider».

Foto: Eili Bråstad Johannessen

– Jeg har likevel tro på at saken på sikt kan bidra til å sette lys på en vakker og viktig del av nordnorsk kulturarv.

Hun håper at Nord-Hålogaland bispedømmeråd finner en klok veg videre, og at man med glede åpner kirkens dør når kvenene banker på.

Vil se framover

Og salmekomiteen får i hvert fall et ønske innfridd når saken nå tas igjen i et ekstraordinært møte fredag. Da er rådsleder Ims opptatt av å se framover, ikke av det som har vært.

Prosjektet skal fortsette, men hun mener at det må en kvalitetssikring til for at det skal bli best mulig.

– Er du innstilt på at komitéen kan fortsette arbeidet med å ta inn justeringer som er nødvendig, men hvor de fortsatt føler seg komfortabel med det kvenske ikke blir fjerna i for stor grad?

– Ja, jeg tenker at det er i rådet sin store interesse at det kvenske tas med videre, hvordan det skal gjøres må vi bli litt enige om i det videre arbeidet.

Også medlem av rådet, Tove Karoline Knutsen er åpen for at komitéen skal få fullføre arbeidet. De innehar mye kompetanse og har gjort et verdifullt arbeid med å bringe fram denne tradisjonen, sier hun.

– Men man må jo ta stilling til om man skal supplere med flere eller om man også trenger annen kompetanse inn i dette arbeidet.

Når det gjelder heftet må de se på helheten, men hun ser ingen grunn til å fjerne salmer på grunn av deres innhold.

– Jeg kan ikke se noen grunn til at vi skal fjerne salmer fordi de er for læstadiansk eller på anna måte ikke skulle passe. Jeg mener man skal bringe salmer som er brukt i de kvenske miljøene videre. De bringer fram en historie om folks gudstro og det livet man levde på den tida de blei laga og brukt.

For henne er målet om en kvensk salmebok viktig.