Markeringen skjedde med et eget seminar på Vadsø museum – Ruija kvenmuseum lørdag. Her var professor emeritus Einar Niemi og hans bidrag til fortellingen om Nord-Norge og ikke minst kvenenes historie i fokus.
Hovedpersonen sjøl var veldig fornøyd med arrangementet.
– Det blei en fin markering, en veldig stor dag, det var rørende, sier Niemi.
Ikke minst satte han pris på foredraget av tidligere kollega, professor emerita Randi Rønning Balsvik.
– Einars store kunnskapsproduksjon og formidling om nær sagt alle sider ved den nordlige landsdelen, Finnmark ikke minst, er et formidabelt bidrag til vår identitet, sa hun.
Og hun fortsatte:
– Det ikke er forskningens formål å feste landsdelens identitet til fortidig historie, men det er blitt en viktig konsekvens. Begrepet identitet er forbundet med noe positivt, noe vi kan være stolt av.
– Jeg syns hun var utrolig raus, sier Niemi om foredraget.
Einar Niemi har hatt mange byvandringer i Vadsø og andre steder i Varanger der han har fortalt om den kvenske/norskfinske tilflyttingen til området.
Foto: Laila Lanes / NRKHistorielaget ba han «sitte stille i båten»
Niemi sjøl sier han ikke ønska noen stor oppmerksomhet ved sin 80-års dag som var den 16. september ettersom han er blitt grundig markert ved tidligere jubileer.
– Men så tok historielaget initiativ og sa at jeg bare måtte sitte stille i båten og holde munn, ler han.
Og folk i Varanger visste å sette pris på arrangementet. Museets lokaler var fylt opp med tidligere kollegaer og ikke minst Niemis familie og bekjente fra tidligere tider i Vadsø.
– Det var et fenomenalt arrangement, masse folk, utrolig masse god mat og strålende foredrag, sier jubilanten fornøyd to dager etter.
Vadsø historielag, som tok initiativ til seminaret, hadde lyst til å ha fokus på det faglige i Niemis virke da de laga programmet, sier leder Trygg Jakola.
Leder for Vadsø historielag Trygg Jakola var fornøyd med arrangementet.
Foto: Sidsel Vik / NRK– Einar har jo vært veldig viktig for jobben vår i historielaget. Han har holdt utallige foredrag og vært med på massevis av vandringer som vi har hatt her i Varanger.
Han legger til at Niemi er en av de viktigste personene i jobben med å løfte fram kvensaka. Han har bidratt med massevis av kunnskaper, og han har formidla kunnskapene på en engasjerende måte i mange sammenhenger og på mange arenaer, sier han.
– Vi hadde lyst til å markere at han er blitt på pass gammel som 80 år – men han er en ung 80-åring, skynder han seg å legge til.
Foredrag skapte begeistring
Blant de som snakka på seminaret var professor emeritus Knut Einar Eriksen som fortalte om samarbeidet med Einar Niemi om «den finske fare», om overvåkningen av folk med røtter i Finland fra mellomkrigsårene.
– De var vel blant de første som fortalte om hva som hadde skjedd med overvåkningen og etterretningstjenesten i nord, sier Jakola.
Tidligere direktør ved Varanger museum Sigrid Skarstein fortalte i sitt foredrag Med hjerte for og kunnskap om hus og kulturmiljø om Niemis bidrag lokalt i Varanger når det gjelder museumsarbeid, bygningsvern og kulturminner.
Men størst begeistring skapte kanskje Randi Rønning Balsvik, som er fra nabobyen Vardø, i sitt foredrag.
– Det var en fornøyelse å høre på, både faglig, men også hennes personlige opplevelser i det å samarbeide med Einar. Folk syns det var en opplevelse å høre på Randi sitt foredrag, sier Jakola.
Einar Niemi fra en av sine foredrag, på puben Barila i Alta trollbandt han publikum med et to timers foredrag om kvenenes historie.
Foto: Magne Kveseth / UiT Norges arktiske universitet– Svimlende antall av publikasjoner
Rønning Balsvik kunne fortelle at Niemi har gitt ut utallige publikasjoner. Hun viste til alt han har skrevet av stort og smått, bøker, artikler, bidrag til Norges offentlige utredninger, og i utallige tidsskrifter og lokale årbøker,
– Listen over hans publikasjoner er det svimlende antall av 356. Jeg gjentar: 356 publikasjoner, sa hun.
Publikasjonene viser en forsker som har gjort grundig arbeid, sa hun. Alt han skriver er beundringsverdig veldokumentert, og tekstene er gode å lese.
Hun var også innom Niemis roller både som historiker og forsker ved UiT Norges arktiske universitet, som fylkeskonservator i Finnmark og hans mange bidrag til forskjellige utredninger på nasjonalt nivå.
Hans arbeid starta med hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo i 1972, Migrasjonen fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Vadsø by og landdistrikt 1845–1885. Foreløpige slutt er hans bidrag som medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen. I alt dette har Niemi satt fokus på den finske innvandringen og den kvenske kulturens bidrag til samfunnsutviklingen i nord.
Rønning Balsvik viste til at Niemi blei en av ekspertene på innvandring. Dermed blei han også en selvfølgelig bidragsyter til det nasjonale verket om norsk innvandringshistorie som kom ut i 2003.
Fortsetter å publisere
Einar Niemi har flytta hjem til sin barndomsbygd Salttjern, bare noen kilometer øst for Vadsø. Her trives han, med alle de fasiliteter som byen Vadsø kan by på. Og med dagens teknologiske utvikling kan han fortsatt bidra til forskningen.
For 80-åringen har ikke tenkt å bare sitte stille i en stol. Han har flere ting på gang.
– Jeg er involvert i flere prosjekter. Det er bøker som er på vei allerede og artikler som skal skrives. Og så får jeg jo ganske mange forespørsler om foredrag og forelesninger og ekskursjoner og sånt, sier han.
Men han føyer til:
– Jeg syns jo at når man er kommet opp i støvets tidsalder så har man lov til å se litt på utvalget, man trenger ikke å si ja til alt.
Les mer om Einar Niemi i Norsk biografisk leksikon.
