Kirka tar grep – prest Gaute er overraska over hvor lite det snakkes om fornorskningen

Gaute Norbye er i dag sogneprest i Kvaløy menighet.

Da han skulle ha studiepermisjon, meldte han seg på Videreutdanning i sannhets- og forsoningsarbeid i møte med fornorskningen som Kirkelig utdanningssenter i Nord VID (KUN/VID) står bak.

– Jeg skjønte etter hvert at dette var mer interessant enn jeg hadde forespeila meg at det skulle være, sier han

Med sin bakgrunn fra Ullsfjord, noen mil øst for Tromsø der fornorskningen har satt sterke spor, blei han overraska over fortellingene om hva politikken har gjort med folk.

Han syns det er bra at kirka nå gir tilbud om opplæring om konsekvensene.

Blei overraska over det han fikk vite

Studiet Norbye tok starta høsten 2021 og gikk over tre semestre. For han ga det refleksjoner rundt at vi snakker så lite om konsekvensene av politikken, også vi som kommer fra nord og sjøl er berørt av den.

– Jeg hadde ikke tenkt så mye over det. Men så begynte jeg å lese disse historiene, og skjønte at det er voldsomme fortellinger og ting som har prega lokalsamfunnene mye mer enn jeg kanskje har tenkt. Hvordan har det påvirka oss, hvordan preger det oss, hva gjør det med oss?

Heller ikke i sin jobb som prest hadde han snakka noe om dette med kollegaer, familie og venner.

Alle kirkens ansatte får tilbud om kurs

Men nå skal altså ansatte i kirka få anledning til å snakke og vite hva konsekvensene av fornorskningen har vært. Det skal skje gjennom kurset Fornorskning, forsoning og folkekirke: En guidet tur i Norge, Sápmi og Ruija.

Kurset er laga for Den norske kirke av VID vitenskapelige høgskole og er en slags en kortversjon av utdanninga Nordbye har tatt.

Bestillingen fra Den norske kirke kom som en forberedelse til at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen skulle legge fram sitt arbeid.

Førsteamanuensis Tore Johnsen ved KUN/VID har vært med på å utvikle det digitale kurset. Han sier oppgaven var større enn de trodde på forhånd.

– Det har vært utfordrende å lage et e-læringskurs som skal dekke et så stort tema på så kort tid fra så mange vinkler. Vi tror likevel vi har fått et e-læringskurs som kan bidra til økt bevisstgjøring, kunnskap og interesse omkring fornorskingspolitikken og dens konsekvenser i Den norske kirke. Det blir spennende å følge hvordan det mottas og hva det skaper.

Kurset gir grunnleggende kunnskaper om fornorskningspolitikken og – prosessene, og skal også gi ideer om hvordan kirka kan jobbe med temaet sannhet og forsoning.

– Kirka burde pålegge alle ansatte å ta kurset

Det er et digitalt kurs som alle ansatte i Den norske kirke anbefales å ta.

Kulturrådgiver i Nidaros bispedømmeråd, Gunn Mogseth Skrove, har tatt deler av kurset. Hun syns det er grundig og informativt. Hun har sjøl kvenske og samiske aner fra Loppa, og kjente til fornorskningen fra før. Hun har likevel lært nytt.

– Noe av det jeg har lært, eller som overraska meg, er hvor systematisk kirkas rolle har vært.

Hun mener det er stor uvitenhet og kunnskapsløshet om fornorskningspolitikken og hvilke følger den har hatt blant kirkas ansatte.

Hun syns det er bra at kirka anbefaler alle ansatte til å ta kurset, men mener at kirka burde gått lenger.

– Det er klokt og veldig viktig å gjøre det. Men jeg syns jo kanskje at de kunne ha pålagt alle ansatte å ta kurset. Jeg tror det hadde vært en fin oppfølging av kommisjonens arbeid og anbefalinger videre at alle blei pålagt å ta kurset.

Kunnskap og anerkjennelse nødvendig

Hverken Norbye eller Mogseth Skrove har klare svar på hvordan et slikt kurs være med på å bidra til forsoning, men det handler om kunnskap og anerkjennelse, mener de.

Nordbye mener det er viktig at vi aksepterer fortellingene som kommer fram og godtar dem.

– Jeg tror kurset vil gi viktig kunnskap og medvirke til anerkjennelse, sier han.

Mogseth Skrove mener det å få fram kunnskap om minoritene og om fornorskningspolitikken er viktig og at det vil skape en større forståelse for hva som har skjedd.

– Det at kirka gjør dette nå viser at kirka tar ansvar for det som har vært gjort tidligere og ønsker å bidra til prosessen videre, sier hun.