De deltar i 30 timers høytlesning av rapporten om fornorsking

Hopp til innhold

I morgen skal Sannhets- og forsoningskommisjonen legge frem sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Rett etter at kommisjonen har levert rapporten til Stortinget vil de ta den med seg til Nationaltheatret, der de over 700 sidene skal leses høyt fra landets hovedscene til hele Norge.

Det vil ta rundt 30 timer å gjennomføre opplesningen, og hele fremføringen, «Norge lytter», sendes i sin helhet direkte på NRK TV.

Det er hundre forskjellige personer som skal delta i lesedugnaden og lese hver sin del av rapporten. NRK har snakket med seks av dem for å høre hvordan høytlesningen blir.

Marte Hallem

Marte Heie Hallem er manusforfatter og regissør. I 2021 kom hun ut med filmen «Fremmed blod» som handler om Hallems og hennes datters reise i skogfinsk kultur og historie. Som mange andre ble hun opptatt av sine skogfinske aner først i voksen alder, forteller hun.

– Jeg fikk først bare vite at vi hadde «fremmed blod». Og derfor valgte jeg også å gi filmen det navnet, forteller hun.

Hallem syns det er utrolig bra at Sannhets- og forsoningskommisjonens legger frem sin rapport i morgen. Hun kom borti en del forskjellige historier da hun jobbet med filmen, som gjorde at hun så behovet for denne type rapport

– Det er absolutt et behov å finne ut hva som har skjedd på forskjellige plasser og få disse historiene frem.

– Hva slags opplevelse blir høytlesningen for deg?

– Det er stas for å få lov å representere den skogfinske minoritetsgruppen. Det blir sikkert litt impulsivt siden vi ikke vet hva vi skal lese, men det er noe fint med det. Man får oppleve teksten mens man leser – det blir noe spesielt.

Siden rapporten legges frem i morgen kl. 12.00, får ikke Hallem eller andre som skal bidra vite hva det er de skal lese på forhånd.

Kristin Mellem

Kristin Mellem har i en årrekke arbeidet for å skape stolthet for egne røtter blant kvener og norskfinner i Troms og Finnmark. Hun er musiker og blant annet utdannet fiolinist fra musikkonservatoriene i Tromsø og Bergen.

Hun opplever å være både kvensk og samisk, men har de siste årene jobbet aller mest med det kvenske. I fjor fikk hun også Troms og Finnmark fylkeskommunens «Fylkeskulturpris» for sitt arbeid med å synliggjøre den kvenske musikktradisjonen i samspill med den samiske og norske.

Derfor er det viktig for henne at både samer og kvener er likestilt med i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

– Det føles som et veldig viktig punkt i Norges historie. Og særlig for de folkene som har blitt tause av fornorskingen. Nå får de lov til å være en del av fortellingen.

– Hva slags opplevelse blir høytlesningen for deg?

– Det blir en veldig spennende fordi vi vet ikke hva vår del skal handle om. Om det blir en fortelling som er kvensk, norskfinsk, samisk eller skogfinsk, sier Mellem.

– Men jeg tror at uansett hvem sin fortelling man skal få lov til å gi stemmen til, så er alle like viktig – opplevelsen av fornorskingen er like forferdelig uansett.

Emma Elliane Oskal Valkeapää

Emma Elliane Oskal Valkeapää er sanger, joiker og scenekunstner fra Kautokeino, Guovdageaindu. Hun har gitt ut ett album, «Dovddut eai gielies/Feelings don´t lie», og holder nå på å jobbe med ett nytt album sammen med Georg Buljo.

– Jeg har også jobbet som Samisk Veiviser i 2021/2022, og har reist rundt i Norge og formidlet om samisk historie, kultur og samfunn, forteller hun.

Når det gjelder Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport, håper Valkeapää at kommisjonen har lyttet god til alle som har gått langt tilbake i tid og grave opp i minner.

– Jeg håper at rapporten fører til et likeverdig samfunn, uten hets, fordommer og overlegenhet. Med mer forståelse, solidaritet og tillit, sier hun.

– Hva slags opplevelse blir høytlesningen for deg?

– Jeg er forberedt på at det blir en tung dag, eller dager, mens man følger med på at rapporten blir opplest. Men jeg er også veldig spent på hva som kommer til å fortelles om temaet forsoning.

– Det er også veldig spesielt at denne rapporten legges frem to dager før markeringen av «600 dager med pågående menneskerettighetsbrudd». Hvordan kan man komme fram til en forsoning, mellom Sápmi og Staten?

Minda Marie Kalfoss

Minda Marie Kalfoss er utdannet dansekunstner på Universitetet i Stavanger, og er oppvokst på Kongsvinger som er en del av Finnskogen. Akkurat nå jobber hun med en danseforestilling sammen med Fortidsminneforeningen.

– I løpet av pandemien fikk jeg vite at foreningen har tatt over den skogfinske torpen hvor min farmor ble født på. Det ble starten på et kunstnerisk samarbeid med dem.

– Forestillingen handler om min vei inn i det skogfinske. Selv om jeg alltid har visst om mine skogfinske røtter, har det aldri vært noe vi har snakket om i familien. Man lærte heller ikke noe i skolen selv om jeg bodde i det skogfinske området.

Kalfoss sier at hennes opplevelse sier noe om fornorskingsprosessen. Derfor mener hun at rapporten også har en stor informativ verdi.

– Det er mange som vet ingenting om skogfinnene. Derfor er det viktig at rapporten slippes ut i morgen. Den vil forhåpentligvis øke forståelse og informasjon.

– Hva slags opplevelse blir høytlesningen for deg?

– Jeg tror det blir veldig spesielt. Jeg skal inn og lese to ganger. Den ene delen er tydeligvis mer formell og informativ, men den andre er en personlig historie som er sendt inn. Det kan bli ganske sterkt å høre og lese, sier hun.

Nils-Einar Ørnebakk

Nils-Einar Ørnebakk er pensjonist fra Lyngen som i mange år har bodd i Oslo. Der har han i en årrekke ledet den lokale kvenforeningen, Kven Østlandet, som blant annet arrangerer språkkaféer og ulike arrangementer for Oslo-baserte kvener.

– For oss det er viktig at kvener, som bor på Østlandet, også får mulighet til å lære om sitt språk og kultur.

Ørnebakk er spent på å se hva slags tiltak kommisjonen skal foreslå til å bidra videre forsoning mellom minoritetene og staten. De språklige tiltak er spesielt viktig for det kvenske språket som holder på å dø ut, sier han.

I motsetning til andre vet Ørnebakk hva hans del av rapporten skal inneholde. Han skal nemlig lese høyt historien som hans egen bror sendte til kommisjonen før han døde nær jul.

– Det blir sikkert rørende, men også en veldig fin opplevelse. Det er viktig at det er nettopp jeg som skal lese hans historie, sier Ørnebakk.

Bernt Bjørn

Bernt Bjørn er en sjøsamisk skuespiller og en av grunnleggerne av Nord-Norges første frisceniske gruppe, Totalteatret. Nå sitter han i ledelsen av Ferske Scener og var nylig med i filmen «Ellos eatnu – La elva leve».

Revitalisering av sjøsamisk kultur og selvforståelse har alltid vært viktig i Bjørns arbeid, og derfor har Ferske Scener sine forestillinger ofte fokus på det sjøsamiske. Han selv fikk ikke vite om sine samiske aner før han var veldig gammel, forteller han.

– Det skjedde ikke før på slutten av 80-tallet. Vår familie ble fornorsket som veldig mange andre.

Bjørn håper at Sannhets- og forsoningskommisjonen har gått litt dypt inn i konsekvensene av den beinharde fornorskingspolitikken. Det er mange sår som fortsatt er åpne, sier han.

– Jeg håper at rapporten gir en forståelse ikke bare til folk som ikke er involvert, men også til oss som har vært involvert og kjent fornorskingen på kroppen.

– Hva slags opplevelse blir høytlesningen for deg?

– Det er ærefrykt at jeg er involvert. Jeg ser veldig fram til å lese, men jeg har en blandet følelse – en spenning i kroppen rett og slett på hva rapporten vil si. Jeg regner med at det kan bli en ganske sterk opplevelse.

NRK forklarer

Sannhets- og forsoningskommisjonen? Hva er det?

Gransker fornorskingspolitikk

Sannhets- og forsoningskommisjonene er en statlig kommisjon som gransker konsekvensene av fornorskingspolitikken og urett overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner.