Hopp til innhold

Aftenposten Junior skal publisere nyheter på kvensk til skolebarn

– Vi har lyst til å være for alle barn i Norge, sier redaktøren Mari Midtstigen. Det er første gang avisen tilbyr artikler på et minoritetsspråk på fast basis.

Barn i Bærtua barnehage Lakselv lærer kvensk

Snart får kvenskspråklige barn muligheten til å lese nyheter på sitt egen språk. På bildet er barnehagebarn i den eneste kvenske barnehageavdelingen i Lakselv.

Foto: Laila Lanes / NRK

De neste tre årene får kvenskspråklige barn muligheten til å lese nyheter på sitt eget språk.

Aftenposten Junior, den riksdekkende avisen for barn i skolealder, begynner nemlig å publisere noen av sine artikler på kvensk.

Dette skjer i samarbeidet med Kvensk institutt, det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur, som skal oversette tekstene.

Redaktør Mari Midtstigen sier at satsingen er en viktig del av avisens hovedmål.

– Vi har jo lyst til å være der for alle norske barn. Derfor har vi nå lyst til å prøve oss og tilby noen av vårt stoff også på kvensk.

Vil nå alle barn i Norge

Midtstigen forteller at ideen til samarbeidet kom fra ett leserinnlegg redaksjonen fikk fra 11 år gamle Villen fra Nordreisa.

Leserinnlegget gjorde redaksjonen nysgjerrig på det kvenske, og redaksjonen sendte en journalist til Nordreisa for å besøke henne.

– Det viste at hun var en veldig engasjert 11-åringen som blant annet hadde kjempet for å få kvensk undervisning på skolen sin, forteller Midtstigen.

Mari Midtstigen

Redaktør Mari Midtstigen for Aftenposten Junior forteller at kvensk er det første minoritetsspråk avisen begynner å tilby. – Vi har en del innvandringsspråk som ukrainsk, polsk, somali og arabisk

Foto: Renate_Torseth

Redaksjonen endte opp med å skrive en sak om Villen og hennes hverdag på både norsk og kvensk. Artikkelen inspirerte dem også til å søke midler fra Utdanningsdirektoratet for å kunne gjøre kvensk innhold på fast basis.

Nå er målet å produsere minst en nyhetssak på kvensk hver uke.

– Vi syns det er en veldig fin måte å bidra til at språket revitaliseres, sier redaktøren.

Les mer: – Jeg vil at barna mine skal ha kvensk som morsmål

Signe Anthun og Villen Yttregaard Jakobsen
Signe Anthun og Villen Yttregaard Jakobsen

Fyller et manglende tilbud

– For oss kommer det i grevens tid, sier Merethe Eidstø. Hun er en av oversetterne ved Kvensk institutt som skal oversette nyhetene.

Eidstø har selv tre barn som har kvensk som «hjemmespråk», og forteller at det er en stor mangel på kvenske tekster og barnebøker, spesielt til eldre barn.

Merethe Eidstø

Merethe Eidstø er trebarnsmor og oversetter ved Kvensk institutt – Kainun institutti.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Derfor har hun for eksempel selv oversatt noen korte norske barnebøker slik at barnene hennes kan bruke språket i hverdagen.

Aftenposten Junior sitt nye tilbud er mer enn ønsket, sier hun.

– Vi har omtrent alt av bøker på meänkieli og alt av kvensk litteratur, men jeg har virkelig savnet kortete tekster, og at man bare kan gå på nett og finne tekster med temaer som interesserer barn, sier henne.

– Det gir også språket en sterkere status når det skal være en del av en så stor avis som Aftenposten Junior.

Merethe oversetter norske barnebøker selv på kvensk.

På grunn av mangelen på kvenske barnebøker og tekster, har Merethe Eidstø vært nødt til å oversette korte norske barnebøker selv på kvensk.

Foto: TOMI VAARA / NRK

Vil ha aktuelle temaer

Artiklene som blir oversatt til kvensk, skal handle om alt fra vitenskap og sport til dyr og natur.

I tillegg prøver avisen og instituttet å velge temaer som er spesielt aktuelle for kvenske barn, sier kultur- og språkmedarbeider Anna-Kaisa Räisänen ved Kvensk institutt.

– Denne uken skal vi for eksempel publisere en tekst om en jente som fikk laks på over elleve kilo.

Anna-Kaisa Räisänen

Anna-Kaisa Räisänen er kultur- og språkmedarbeider ved Kvensk institutt. Hun var også medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen som kom ut med sin rapport 1. juni.

Foto: Laila Lanes / NRK

Räisänen forteller at instituttet også skal lese inn de fleste tekstene. Slik kan leseren velge om de også vil høre på tekstene og øve på sin egen uttalelse.

Hun er glad for at Aftenposten Junior vil samarbeide med instituttet, og håper at satsingen får flere barn og voksne til å ta språket tilbake.

– Det er en kjempestor satsing og betyr mye for det kvenske språket.

NRK forklarer

Hvem er kvenene?

Kvener, også omtalt som norskfinner, er en av Norges fem nasjonale minoriteter.

De er etterkommere etter folk som vandret til Nord-Norge fra dagens Nord-Finland og Tornedalen fram til 1945.

De første kom til området på 1500-1600-tallet. Flyttebølgen startet imidlertid for alvor på 1700-tallet, særlig til Nord-Troms, Vest-Finnmark, Indre Finnmark og Ofoten-området.

I 1522 ble første kven registrert som skattebetaler i Norge.

Ved folketellingen i 1875 ble 24,2 prosent av befolkningen i Finnmark registrert som kvener.

I Troms var tallet 7,7 prosent.

I dag er kvenene en av de største folkegruppene i Nord-Norge i tillegg til nordmenn og samer.

«Tre stammers møte» er et uttrykk som formidler at bosetningen i et område hovedsakelig har bestått av disse tre folkegruppene.

Flere kommunevåpen i Nord-Norge har også tretallssymbolikk som er ment som en henvisning til de «tre stammers møte».

Les mer om kvenene på NRK Kvensk