«Nog ble de slagna med pekepinnen, och linjal, i huvudet. Och så slog man på örat med näven»

Sterke historier fra Sveriges såkalt «arbetsstugor» og barnehjem er blitt en viktig årsak til at det også over grensen kreves en «sannings – og forsoningskommisjon».

Lekar vid ladugården, Korpilombolo arbetsstuga, 1913

Fred og idyll hersker på bildene fra svenske barnehjem og arbeidsstuer, men virkeligheten var ofte en annen, viser intervjuer gjort av folk som enda i dag lever. Her en arbeidsstue i Korpiilombolo i Pajala.

Foto: Borg Mesch / Kiruna Bildarkiv

En rapport som ble lagt fram tidligere i år viser at tornedalinger blei utsatt for overgrep på lik linje med det som skjedde i Norge. Og de ble utsatt for hodeskallemålinger – og det i større grad enn man tidligere har visst.

«Och sen kom rädslan. Och sen skulle man dra på sig arbetsstugans kläder, då var barndomen slut. Då var du som en fånge.»

Intervju i rapporten «Då var jag som en fånge»

Fredag kom den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen i gang med sitt arbeid. Kommisjonen skal innen år 2022 kartlegge og dokumentere konsekvensene av fornorskningspolitikken som ble ført mot samer, kvener og norskfinner, og finne forsoningstiltak.

Leder av kommisjonen Dagfinn Høybråten sier møtet først og fremst handla om å bli kjent med hverandre og med mandatet.

– Vi er bevisst på at det er et stort arbeid som ligger foran oss og det er mange sider ved saken vi må passe på å få med. En sum av god kompetanse og klokskap er det som trengs. Vi må få fram faglig faktor, men og den menneskelige faktor kommer til å bli en viktig del av arbeidet, sier han til NRK etter møtet.

Overgrep mot tornedalinger

Også over grensen i Nord-Sverige er dette temaet aktuelt.

– Vi vil ha en «sannings og forsoningskommisjon», vi har fått støtte til det fra den svenske erkebiskopen og vi forutsetter at svenske staten støtter det, sier daglig leder Maja Mella i Svenske Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset, STR-T.

Maja Mella

Maja Mella leder Svenska Tornedalingars Riksförbund som vil ha en svensk sannhets- og forsoningskommisjon, men må avvente regjeringsforhandlingene før hun vet hva som skjer videre.

Foto: Laila Lanes / NRK

For det var ikke bare i Norge det skjedde overgrep mot befolkningen som bodde her nord. Også den svenske historien er full av fortellinger om overgrep mot den samiske og den finsk-svenske befolkningen i Tornedalen, de som snakka det som i dag heter «meänkieli», før kjent som tornedalsfinsk.

Barn ble plassert på internat, i arbeidsstuer der de ble pålagt å bare snakke svensk, det var språkforbud i skolen, og en del av befolkningen ble utsatt for rasebiologiske målinger.

For å belyse dette bedre, har Svenska Tornedalingars Riksförbund – Tornionlaaksolaiset bestilt en forstudie av fil. dr. Curt Persson. I studien skriver han om den svenske statens overgrep på tornedalinger og meänkielitalende på 1800- og 1900-tallet.

– Hensikten med forstudien er å foreslå en mulig strategi for å gjennomføre et mer omfattende arbeid, med den hensikt å belyse statens overgrep mot den nasjonale minoriteten tornedalinger. Dette igjen skal gi grunnlag for et forsoningsarbeid, sier Mella.

Nog ble de slagna med pekpinnen, och linjal, i huvudet. Och så slog man på örat med näven. Så nog var det en hård behandling.

Intervju i rapporten «Då var jag som en fånge»

Mange underlagt rasebiologiske undersøkelser

I rapporten «Då var jag som en fånge – Statens övergrepp på tornedalingar och meänkielitalande under 1800 – och 1900 – talet» kommer det fram hvordan lokalbefolkningen blei behandla. Det var en behandling som ligner svært på det som skjedde i Norge mot samer, kvener og norskfinner.

Blant annet påviser Persson hvordan «Institutt för rasbiologi» i Sverige jobba. Rapporten består blant annet av en rekke intervjuer gjort høsten 2017 til vinter 2018 der folk selv forteller hva de er blitt utsatt for.

Alice Bah Kuhnke, Bengt Niska och Hanna Aili

Rapporten blei overlevert Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke i april i år, her sammen med den gang styreleder i STR-T Bengt Niska och Hanna Aili vid överlämnandet av forstudien 9 april 2018

Foto: Curt Persson

Persson fant 154 individer som er blitt utsatt for rasebiologiske undersøkelser som har koblinger til tornedalinger og meänkielitalene. Han ble selv overraska over funnene.

– Det som overraska meg var at rasebiologien i Sverige var så utbredt og at så mange tornedalinger var utsatt for det. Også at det forekom enda utpå 50-tallet, sier han.

– Og så finns det et mørketall fordi en del av materialet er ødelagt eller flyttet så det kan være mye mer, sier Mella.

Persson mener dette skjer i en historisk spesiell situasjon, der alle de tre landene Norge, Sverige og Finland begynner med hver sin nasjonalistiske prosess. I Norge kjenner vi den som fornorskningsprosessen, det samme skjedde i Sverige og Finland.

– Alle skulle prate svensk, alle skulle ha et svensk kulturmønster.

Dette skjer samtidig med at rasebiologien ble en vitenskap og det gjorde det farlig.

– Det farlige er når rasebiologi og annen vitenskap går sammen med politikken, og det skjedde, det ble en politisk vitenskap. Derfor åpna man også en rasebiologisk institutt i Sverige, sier han.

De intervjuede forteller også om opplevelser de har hatt i forbindelse med arbeidsstuer, internat og språkbad. Intervjuene er full av sterke historier om barn som fikk oppleve både slag og bank og mobbing og psykisk terror.

«Och det fanns sådana straff där, och ibland visste man inte ens vad man hade gjort, men kunde få vara i säng en hel helg, man fick inte alls går ut. Där fanns alle möjliga sorters tokiga staff.»

Intervju i rapporten «Då var jag som en fånge»

– Må gjøre jobben selv

Rapporten kom som et resultat av et besøk fra kultur- og demokratiministeren i juli i 2016.

Curt Persson

Fil.dr. Curt Persson ble selv overraska over å finne så mange som var blitt utsatt for rasebiologiske undersøkelser.

Foto: Conny Persson

Hun møtte blant andre forskere og representanter for STR-T for å få mer kunnskap om Tornedalen og tornedalingene og å utvikle og styrke kommunikasjonen.

I samtalene den gang kom temaet om hvordan den svenske staten hadde forholdt seg til den nasjonale minoriteten i Tornedalen og hva staten ville gjøre for å undersøke dette.

Spørsmålet var ikke ny, allerede i 1963 løfta Ragnar Lassinantti, som da var riksdagsmann og senere ble landshøvding for Norrbottens län, opp spørsmålet. Han fokuserte da på forsvenskingsarbeidet i Tornedalen som hadde fått konsekvenser først og fremst for enkeltindivid. Det generelle spørsmålet om svenske stats overgrep på den nasjonale minoriteten tornedaling ble også aktualisert i forbindelse med den såkalte Hvitboken, om statens behandling av den nasjonale minoriteten romer i 2014.

I mellomtiden har også den svenske kirken hatt et arbeid opp mot de overgrep kirken gjorde overfor den samiske befolkningen i Sverige.

Under besøket i Tornedalen sa Bah Kuhnke at det er tornedallingene selv som må ta opp dette spørsmålet. Derfor sendte STR-T en søknad til Kulturdepartementet om økonomisk støtte til en «Förstudie til gjennomlysning av svenska statens övergrepp på tornedalingar och meänkielitalande». I 2017 fikk de penger, og det resulterte i rapporten «Dä var jag som en fånge».

Rapporten: Då var jag som en fånge

Rapporten «Dä var jag som en fånga» beskrives overgrep mot den tornedalske befolkningen.

Foto: Laila Lanes / NRK

I forbindelse med at forstudien ble presentert for kultur- og demokratiministeren stilte STR-T krav om en «sannings – og forsoningskommisjon» i Sverige.

– I sommer fikk vi svar fra regjeringen og kulturministeren at regjeringen vil forandre diskursen, det trengs mer informasjon om dette. Vi føler også at vi trenger å forankre dette bedre og skaffe oss mer kunnskap for denne typen arbeid har ikke vært bedrevet i så stor omfatning i Sverige, sier Mella.

Nå, man lärde sig ju ingenting, efter första klass kunde man ingenting och fick därför gå en klass till. Man räknades som dum när man ingenting lärde sig. Men hur ska man läre sig när man inte kan språket som talas?

Fra intervju i rapporten «Då var jag som en fånge»

Lære av det norske arbeidet

Nå har STR-T fått penger til å fortsette med arbeidet i 2018 i påvente av regjeringens beslutning om en sannings- og forsoningskommisjon.

– Så vi kommer til å fortsette med vitnemålsinnsamling, og vi kommer til å gjennomføre seminarer og forsøke å gjennomføre rundebordssamtaler med eksperter, sier Mella.

STR-T vil også ta kontakt med kvenske organisasjoner i Norge og trekke erfaringer av det arbeidet som er i gang her.

– Vi vil hente erfaringer derfra, kan vi jobbe sammen om noen spørsmål og for å også få staten til å forstå at dette er et fenomen som finns i to nasjoner og at vi er tross alt et folk som deler lignende erfaringer.

I Norge er arbeidet nå kommet i gang. Sekretariatet for kommisjonen skal ligge ved Universitetet i Tromsø, der er nå tre stillinger lyst ut og skal besettes. Høybråten regner med at sekretariatet kommer til å være på plass over nyttår.

Mella vet ikke når dette kan skje i Sverige.

– Vi har nylig hatt et valg i Sverige og vi vet ikke hvordan regjeringen vil se ut, vår ambisjon er å holde gryten kokende så denne frågan inte forsvinner, sier hun.