– Det er et skrikende behov for kvensklærere i Norge, sier Hilja Huru som er leder for NKF. Hun ønsker å senke karakterkravet i matematikk fra 4 til 3 for studenter med kvensk kompetanse søm søker i lærerutdanning.
Forkunnskaper i kvensk er en forutsetning for å kunne velge kvensk i lærerutdanning. Enten må man ha tatt kvensk i videregående eller fullført grunnkurs i kvensk på universitetet. Elevene i videregående har gjennomgående høyere timeantall enn andre når de har gjennomført kvenskfag der. Dette kan gi konsekvenser for andre karakterer.
– Det kan gå ut over karakterer i andre fag ettersom disse elever har større arbeidsmengde enn andre. Som lærerstudent vil deres kvenske språk– og kulturkompetanse i stor grad veie opp for denne karakteren i matematikk når man vet hvor viktig det er å gi plass for minoritetenes kultur i skolen, sier Huru.
- For eksempel på New Zealand og for maori ser man til forskningsresultater som identifiserer mangel på inkludering av elevenes kulturelle referanser i alle aspekter ved læring som en betydelig barriere for elevenes skoleprestasjoner. I Finnmark har en stor andel av barna enten kvensk eller samisk bakgrunn, eller begge deler. Man bør altså i større grad inkludere kvensk og samisk kultur i skolen, mener Huru.
Les også:
For første gang
I år er det første gang UiT Norges arktiske universitet tilbyr kvensk som en del av lærerutdanningen. Dette gjelder kun for lærerutdanningen ved campus i Alta og ikke i Tromsø.
– Vi har ennå ikke full oversikt over hvor mange lærerstudenter som vil velge kvensk, men foreløpig er det svært få studenter som vil følge de første emnene som videreutdanning. Vi hadde håpet på flere interesserte, sier dekan Sonni Olsen i Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT.
Håper på at flere studenter velger kvensk ved UIT. Dekan Sonni Olsen i Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT – Norges arktiske universitet ser tross svake studenttall, en økende interesse for å lære kvensk.
Foto: UiTHun mener UiT har et godt tilbud i kvensk språk, men at de likevel opplever svak rekruttering til disse tilbudene.
Når det gjelder lærerutdanningen vet vi ikke om et krav om å ha 4 i matematikk er en hovedårsak til det lave søkertallet for lærerstudenter som ønsker å lære kvensk, men vi kan godt forstå argumentasjonen fra Kvenforbundet, sier Olsen, som håper på flere kvensk-studenter etter hvert.
– Det er veldig positivt at interessen for å lære kvensk ser ut til å øke, og at det er mange som melder seg på begynnerkurs flere steder. Det gir meg håp om at flere vil være kvalifisert og inspirert til å søke på universitetets tilbud neste gang.
Kvensk-studiene ved campus i Tromsø er uten karakterkrav ved opptak.
Sier «nei» til å senke karakterkravet
NRK Kvensk fikk raskt svar fra statssekretær Rebekka Borsch i KD på følgende spørsmål.
– Er det hensiktsmessig/mulig at Kunnskapsdepartementet kan gi karakterlettelser for studenter som velger kvensk i lærerutdanning?
Statssekretær Rebekka Borsch fra Kunnskapsdepartement ønsker å beholde dagens karakterkrav.
Foto: Marte Garmann– Universitetet fikk i fjor en ekstrabevilgning på 750 000 kroner for å utvikle et lærerutdanningstilbud med praksis og fagdidaktikk i kvensk språk, bygge nettverk og rekruttere studenter. Fra 2019 får også studenter som tar kvensk som del av lærerutdanning ettergitt inntil 50 000 kroner av studielånet.
- Gode lærere er viktig for en god skole. Vi ønsker å løfte statusen til læreryrket, derfor vil vi fortsette å satse på både lærerutdannelsen og på etter- og videreutdanning for lærere. Vi ønsker å beholde dagens karakterkrav, avslutter Borsch.