– Våkn opp og lær dere kvensk!

Det dukker stadig opp ledige stillinger der det trengs kvensktalende folk. I Kvænangen (Naavuono) søker man etter kvensk språkkonsulent eller kvenske språkmedarbeidere, og mange skoler leter etter lærere med kvensk språkkompetanse.

• Les også:
  Etterlyst: kvenske språkmedarbeidere

• Leter febrilsk etter kvensk språkmedarbeider

Kvensk institutt jobber med revitalisering

Kvensk Institutt har spilt meget viktig rolle i berging av kvensk språk og kultur. I Børselv eller Pyssyjoki, ved den idylliske elva som rolig flyter forbi, jobber en håndfull ivrige språk– og kulturmedarbeidere for å finne nye måter å ivareta og utvikle det kvenske språket på. Her har man ruget fram mang en god idé som gir håp for et hardt prøvet folk.

Verdens første kvenskspråklig barnehageavdeling er nå åpnet i Porsanger, takket være ildsjeler i Kvensk institutt. Språkreir, språkkafe, nettordbok, språkkurs på nett, teater, skolegrammatikk, kvenske tekster og oversettelser som instituttet er involvert i, støtter opp revitaliseringsarbeidet av det truede språket.

– Folk ser at det satses på kvensk og at kulturen verdsettes. Det har skjedd så mye i det siste, sier Karin Larsen som jobber ved instituttet.

Lærte kvensk hjemme og på universitet

Karin var heldig og lærte kvensk hjemme. Bestemor snakket kun kvensk, men forstod norsk. Karin prøvde å snakke norsk med henne, men det gikk ikke bra og hun måtte bare lære å kommunisere med «ämmi» på kvensk. Mor eller« muori» kunne også kvensk, så Karin var vant til at det ble snakket kvensk rundt henne både hjemme og i hele Børselv. Det ble snakket samisk i tillegg, og det var naturlig å skifte språk alt etter hvem man snakket med.

Mange barn slik som Kari kunne kvensk, men snakket det bare med de voksne. Paradoksalt nok snakket barna bare norsk med hverandre. På skolen måtte barna lære seg norsk og dermed ble norsk det språket de også brukte i fritiden.

Når mange av de eldre sambygdinger havnet i sykehjem i Børselv mange tiår senere, jobbet Karin en periode der. Det var godt å kunne kvensk, fordi mange av beboere hadde fått demens og husket bare kvensk som hadde vært deres morsmål. Uten kvenskspråklig personale hadde de ikke kunnet kommunisere i det hele tatt.

I godt voksen alder tok Karin kvenskkurs på Universitetet i Tromsø, og fikk formell kunnskap i språk, kultur og litteratur.

– Hvorfor er det er viktig å lære seg kvensk?

– Vi må verne språket og føre det videre til nye generasjoner, bare på den måten kan det leve videre. Særlig barn og unge burde få en mulighet til å lære seg språket. Dagens foreldregenerasjon har våknet, og flere og flere vil at barna deres skal lære seg kvensk. Man kan faktisk i dag få seg jobb fordi man kan kvensk, se nå bare på meg, sier Karin Larsen og ler så det runger under det båtformede taket i Kvensk Institutt.

– Har du lært kvensk til dine barn?

– Ja, den yngste ønsket å lære seg kvensk, de to eldste samisk. Alle språk er like viktig, avslutter Karin Larsen.