– De er ikke prioritert. De kommer ikke fram på store oversiktskart.
Det sier Jens Pedersen, tidligere leder ved Varanger Kvenforening. I sin tid som leder var kvenske stedsnavn og kvensk skilting i Varangerhalvøya en viktig sak for han.
Han forteller at på oversiktsbilder over kvenske områder, er ikke de kvenske stedsnavnene synlige. Selv om det befinner seg på steder med sterk kvensk tilhørighet.
– Selv om man har gjennomført navnegodkjenninger, så gir kartverket navnet så lav prioritering at man må zoome mye inn før de kvenske navnene dukker opp.
Dette resulterer i at man ikke kan ha kvenske turkart, ettersom turkart-funksjonen kun lar deg lage kart med de prioriterte navnene.
Eksempelvis: Flintnasen i Vestre-Jakobselv. Kun når man zoomer kraftig inn vil det kvenske navnet, Flinttinokka, omsider dukke opp i liten skrift.
– Min påstand er fortsatt at det er manglende kvenske navn ikke bare i Varanger, men i hele Finnmark.
Ting tar tid
Det er kartverket som har ansvaret for hvilke stedsnavn som er synlige.
– I forbindelse med revisjon av 70 kartutgivelser i året i Norge 1:50 000-serien, som består av 727 kartblad, blir utvalg av stedsnavn oppdatert, nye navn kopieres fra SSR (Sentralt stadnamnregister), sier Nina Skjellerud, kartredaktør i Kartverket.
Jens Pedersen har selv vært ansatt ved Statens kartverk. Dette var på 80-tallet, men han kjenner ennå til prosedyrene rundt navnesaker, som ofte kan være lange.
Kartverket selv er klar over at prosessen tar for lang tid.
– Vi er enig i kritikken om at det tar for lang tid før nyregistrerte navn i SSR hentes og presenteres i kartbildet. Vi forstår at folk forventer raskere presentasjon, men vi har ikke kunnet prioritere dette arbeidet, sier hun.
Oppfordrer publikum
Nina Skjellerud forklarer at stedsnavn gjennomgås og oppdateres i forbindelse med kartutgivelser eller ved direkte henvendelse fra publikum.
– Vi oppfordrer alle til å melde inn feil og mangler i våre grunnlagsdata via feilmeldingstjenesten ‘Rett i kartet’ på Internett.
– Meldes det inn at for eksempel det kvenske navnet Annijoenmukka savnes i kartbildet, så vurderer vi å innføre navnet i løpet av en uke, og innmelder mottar tilbakemelding fra Kartverket.
Navnesaker
Nord–Varanger kvenforening reiste selv egen navnesak sammen med språkrådet – den kvenske navnetjenesten – på 15 navn.
Jens Pedersen, Jakobselvværing og tidligere leder ved Nord-Varanger kvenforening.
Foto: Norske kveners forbund– Navnene ble godkjent, men gitt lav prioritering, sier den tidligere lederen.
Når det gjelder plassering av stedsnavn i flerspråklige områder, plasseres navnene i rekkefølge norsk, samisk, kvensk i kartbildet.
– I forvaltningsområdet for samisk språk er rekkefølgen av navn samisk, norsk, kvensk, sier Nina Skjellerud.
Men Vestre–Jakobselv ansees bredt som et kvensk område.
– Jeg mener at når det er tre stammers møte her, så burde det være likeverd med navnene
Jens Pedersen trekker fram at et godt motargument er at det fort kan bli litt rotete med så mange navn opp mot hverandre.
– Men da må man bare ha færre navn, og da gjerne hovednavnene på tre språk hvis de finnes da.
Noen eksempler på steder hvor de kvenske stedsnavnene ikke er prioritert:
- Jakobselkroken/ Annijoenmukka, registrert i SSR med vedtatt skrivemåte i 2021.
- Øvre Flintelva / Öystäjoki, registrert i SSR med vedtatt skrivemåte i 2021.
- Flintnasen / Flinttinokka, godkjent skrivemåte er registrert i SSR i 1991
- Kariel / Karieli, vedtatt skrivemåte er registrert i SSR i 2004.
Man må zoome inn målestokken til 1:200 – 1:100 før det kvenske navnet dukker opp.
